Hvordan lage et testament.

Kanskje burde jeg ikke fortelle hvordan man lager et testament. Hvis målet var at du skulle bruke advokat til det, mener jeg. Andre ville sagt at det å lage testament er så vanskelig at man ikke bør gjøre det selv.

Det ville føre for langt å forklare grundig hvor mye man kan bestemme over. Der er

Reglene forskjellig alt etter om man etterlater seg ektefelle eller barn, eller begge

deler. Det går i brøkdeler som må respekteres. Om man gaper for høyt her, kan hele

testamentet bli satt til side.

Grunnen til disse reglene er at ektefelle og barn har arverettigheter. Det fører til ulik

frihet til i det hele å bruke testament. I kortform 1/3 part fritt til testament for den som

har barn. 1/12 til den som både har ektefelle og barn. Full frihet til den som ikke har

barn og ektefelle.

Vel, så var det utformingen.

Der åpner man gjerne med at nn, født x dato, bestemmer herved over det jeg etterlater

meg, og dernest lister man opp på beste språklige vis hvem som skal arve hva. Der er

presisjon bra og det tvetydige ikke bra. Du må gjerne liste opp alle gjenstander som er mulige å fordele, eller konsentrere deg om det viktige.

Målsettingen er å få frem hvordan gjenstander skal fordeles, rett og slett.

Det du ikke nevner i et testament, vil uansett bli fordelt etter arvelovens regler til

slekten. Barn arver minst 2/3 av dine verdier samlet. Ektefelle arver ¼. Så om du drar

med deg mye i testamentet, blir det mindre til slekt.

Et eksempel kan være

Gjenstand a skal arves av nn.

Gjenstand b tilfaller nn.

Innestående på konto c tilfaller nn.

Til sist skal du lage til plass for en signatur og dato på testamentet.

For at testamentet skal stå seg for ettertiden, trengs noen formalia på plass, derunder

to vitner som skal bekrefte at du var i “tipp topp” form til å skrive testament, gjerne

formulert slik:

Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi herved at ovenstående testament i dag, mens vi begge var til stede samtidig, ble undertegnet av testator, som vedkjente seg det som sin siste vilje.

 

Vi underskriver etter testators eget ønske, liksom vi selv bekrefter at testator hele tiden har hatt full, normal dømmekraft.

 

Vitnene signerer på samme tid som arvelater med sine navn og fødselsdato. De må være over 18 år og ikke begunstiget i testamentet, eller i nær familie med arvelateren.

Gjør testament selv

Gjensidige testamenter

Det hender man lager testamenter. En arvelater bestemmer i et dokument hvordan eiendeler skal fordeles etter sin bortgang. Kompliserte regler om form og dokument, men ellers greie forhold. Hvem skal ha hva etter deg.

Jeg sliter med dette fra tid til annen. Hvordan formulere seg best mulig. Hva skal til for å lage et testament som ikke kan misforstås. Så unngår vi styr i ettertid, og krangler mellom arvingene.

Så har du typisk ekteparene som lager gjensidige testamenter. Det er de som bestemmer at det de etterlater seg skal tilfalle den andre ektefellen. Men der det bestemmes hvordan arven skal fordeles etter at begge er døde.

Da har testamentet bestemmelser om at arven skal tilfalle den lengstlevende, men også bestemmelser om hvordan arven til sist skal fordeles.

Her ser jeg for meg et testament som først sender arven over til lengstlevende, men som deretter sier hvordan arven blir å dele mellom slektene etter begges bortgang.

Den som lever lengst må kunne leve. Selge sin bolig, putte pengene i banken. Bruke sine penger, leve som normalt. Fordi om den som lever lengst råder over boet, må det ikke bety en binding som skaper strenge rammer.

På den annen side er det bestemmelser i testamentet som gjelder for tiden etter begges død. Typisk slik at arven skal gå til to slekter, arven tilfaller delvis den ene slekten, delvis den andre slekten.

Lengstlevende kan etter førstes død, endre testamentet for sin egen del av boet. Om man enkelt tenker seg at lengstlevende eier halve boet, kan lengstlevende ombestemme seg for hvordan den del av boet skal fordeles.

Men den lengstlevende kan ikke rette på hva den først avdøde bestemte. Den delen av disposisjonen er låst ved døden for den første avdøde.

Dette fremstår logisk nok.

Et gjensidig testament har en grei side ved at de arver hverandre. Da føres rådigheten over sidelengs. Men så henger man altså delvis i det som er bestemt om tiden etter begges død.

Et gjensidig testament er hensiktsmessig nok. Det slår begge veier mellom ektefellene. Og det løser problemet for all ettertid.

Alternativet er at man må lage to testamenter. Den ene ektefellen bestemmer over det hun eier. Den andre lager et testament for det denne eier. De kan gjerne gi til hverandre. Men de får ikke kombinert testamentene i et fellesskap.

Testamenter er mangfoldige. I språk. I innhold. I typer. Kanskje er det et paradoks at dette er de områder der mange folk selv prøver å ”gjøre det selv”. Ikke helt heldig, når jeg ser hvor mye styr man kan lage for ettertiden – dersom det gjøres feil i utformingen av testamentet.

 

Gjensidige testamenter