Arkiver

Hurtig sivil prosess

Det skal gå fort nå

 

Jeg er vel det du kan kalle en aktør i rettssalen. På med den sorte kappen, inn i manesjen for å føre en sak. Litt sånn LA Law aktig. Skuespilleren skal frem i deg og saken skal legges frem.

 

Jeg tror ikke norsk rett er plassen for de store vendingene og poetiske utsagn, sånn som det ser ut fra amerikansk TV. Men det er fortsatt en plass der man krever en rettslig avgjørelse av en sak.

 

Domstolen er finansiert i stor grad av myndighetene. Rett nok betales et moderat gebyr for at retten tar saken, men det er mer symbolsk i forhold til hva det koster å drive domstolene.

 

Jeg liker å se på retten som en plass der man tar seg tid, lytter – og lar folk komme til orde. En plass der verdien av det å bli hørt – er så viktig. Får man frem sin sak, så er man mer åpen for rettens dom – og viser respekt for at retten kan være uenig eller enig med deg.

 

Men jeg er blitt veldig betenkt den siste tiden.

 

For nå har jeg i flere konkrete saker, merket at vi ikke lenger får mulighet til å presentere vår sak i full bredde.

 

Dette er definitivt et resultat av den oppussing som har funnet sted i reglene knyttet til tvistemål. Det er nå blitt sånn at vi skal planlegge, vi skal på forhånd sette opp punkter for hva vi mener, vi skal lage timeplan og vi skal holde oss til saken. Helst før kl. 15.00.

 

Jeg har nå opplevet det jaget som preger saker i retten. Alt skal gå på skinner, og stakkars deg om du ikke holder timeplanen. Du skal vise til beviser, men trenger ikke lese det opp. For hvem vil bruke tiden til å lytte. Vitner skal vi ha så få som mulig, klokken bestemmer – og effektivitet er målet og oppnås.

 

Men som advokat sitter jeg der helt klart med en opplevelse av at rett – skjer ikke fyldest. Men det skjer fort, veldig fort.

 

Jeg hadde en sak som ikke gikk så bra i tingretten. Vi så nok årsaken. La opp til en ny vri på bevisførselen – og anket.

 

Vet du hva vi fikk vite fra lagmannsretten. Det var at retten mente – uten å ha hørt bevisene – at bevisene kunne ikke føre frem. Så man nektet like gjerne saken ført, uten å ha fått en sjanse til å sette seg inn i saken. Det er veldig effektivt. Raskeste måten til å nå effektivitet må vel være å ikke ta saken.

 

Jeg er dypt bekymret over det jeg ser. Ikke fordi at jeg ikke liker raske forhold. Men fordi folk mister muligheten til å få en grundig behandling av en sak for retten.

 

For meg er det en klar trend i tiden. Vi sparer så mye tid at vi slipper til sist å føre sakene.

Hurtigrett

Hovedforhandlingen

Hovedforhandlingen

 

Jeg snakker ikke så mye her i spalten om hvordan rettssystemet fungerer. Men jeg snakker mye om reglene bak systemet. La meg endre litt på det i dag.

 

Som du vet finnes det domstoler. Sånn sett burde det ikke overraske at domstolen løser rettslige problemer, mellom borgere som må helt til domstolen for å få svar og få løst sine konflikter.

 

På veien kan jeg love at mange konflikter har falt fra. Langt de fleste tvister løses uten at man i det hele nærmer seg rettssalen. Det meste av min hverdag går faktisk med til å løse sakene før de kommer i retten. I retten havner kun det mest betente.

 

Si nå at vi er kommet til tinghusets trapp. Der står du med din sivile sak. Advokaten møter deg, og vi går sammen opp i den store hallen for å finne vår plass i huset. Man kan føle seg liten i en sådan stund.

 

Da skal vi til hovedforhandling. Det er vårt navn på selve rettssaken. Der legges saken frem for en dommer eller flere dommere – til vurdering.

 

Siden januar har vi hatt nye regler på hvordan en slik forhandling finner sted. Det skal jeg forklare deg litt om.

 

Noen må forklare retten om innholdet i saken. Den som reiste sak er saksøker. Denne får jobben med først å innlede ved å forklare retten om hva saken dreier seg om, hvilke beviser som skal føres – og hvilke regler som gjelder. Det er i denne fasen retten blir kjent med de viktige dokumentene i saken. Advokatene leser opp viktige deler av saken, og det kan for utenforstående fremstå som en kjedelig del av saken. For oss som jobber der, er det nok den viktigste fasen.

 

Ballen kastes over til den andre siden. Der skal advokaten gjøre det vi nå kaller suppleringer og korreksjoner. Hvis kollegaen har glemt noe, skal det nevnes. Ellers skal det som er uklart, påpekes. Men advokat nr. 2 skal mer fylle ut for advokat 1, ikke selv sette i gang et like flammende og omfattende innlegg for retten.

 

Etter innledningen skal partene høres. Først gir saksøker forklaring for retten. Saksøkeren får spørsmål fra advokatene og retten. Etterpå skal saksøkte gi forklaring. Denne gir også svar på spørsmål sånn som saksøker måtte.

 

Til sist skal beviser føres. Der er det på tide å hente inn vitner. Det er de menneskene som kan belyse saken. Typisk er det sånn at den ene advokaten henter inn vitner til støtte for sitt syn, og på samme måte gjelder for den andre siden.

 

Til slutt og før vi går hjem er det prosedyre, vi kaller det helst sluttinnlegg. Her kan man se for seg scener fra LA Law, med språkmektige advokater som nærmest glir over gulvet mens velvalgte ord strømmer ut. Alt mens dommeren nikker.

 

Sånn kunne det sett ut på film. I en virkelig verden hjelper det med en poengtert gjennomgang av saken, der advokatene hver sin gang får oppsummere det de mener hovedforhandlingen har fått frem. Det er verken rom for poesi, glidende overganger eller annen staffasje.

Hovedforhandlingen