Arkiver

Privat eller offentlig skifte

Offentlig eller privat skifte

 

Jeg har bistått i noen skifter. Både ved død og ved skilsmisse. Der man skal fordele arv etter avdøde, eller der det er deling etter ekteskap. Verdier skal deles, noen må hjelpe til. Der ektefeller skilles, er det typisk ved konflikt advokat blir bragt inn. Der arv skal fordeles er det ofte arvinger som søker hjelp, uten at det direkte er noen konflikt mellom dem.

 

La en sak være helt klar. Skifte kan gjøres privat. Det er partenes frihet å gjøre det selv. Arvinger kan skifte privat. Ektefeller likeså. De trenger et papir, penn og basiskunnskap om skifte. Jeg skal sånn sett ikke invitere til unødige konflikter. Ofte kan man ordne dette selv.

 

Det er også billigst, siden man kan spare mye kroner. Men ikke alltid er verden slik at man kan eller vil gjøre skiftet privat.

 

Et offentlig skifte er noe mer. Det skjer under oppsyn av retten, med en bostyrer som rettens forlengede arm. Bostyrer er en advokat med bred praksis innen området.

 

Bostyrer søker vel å finne ut hva man er enig om, det kan legges til side. Det man er uenige om, kan bringes inn for retten.

 

Offentlig skifte koster. Min erfaring er at passe kompliserte bo kan koste så mye som kr. 60-80.000,00, med tillegg av utgifter til rettsgebyr og utgifter til egne advokater. Det er åpenbart noen som tjener på disse konfliktene.

 

Valget mellom offentlig skifte og privat skifte står åpent for partene.

 

Et skifte kan være et uproblematisk prosjekt. Der partene finner ut av det selv. Lovreglene er ganske ukompliserte gitt at tallene er enkle. Det er unødvendig å lage strid av det som ikke er en strid.

 

Andre ganger må det skje. Partene er uenige. Krigen er ikke til å unngå. Søsken krangler om arv etter foreldre. Ektefeller sloss om verdier. Ingen verdig avslutning av boet, men så er det heller ikke klima for mye verdighet.

 

De aller fleste skifter privat. Fordi folk flest stoler på hverandre. Skiftet lar seg utmerket gjøre uten advokat i mange tilfeller. Fordi reglene er klare. Men noen velger altså den offentlige vrien, det ser jeg.

 

En mellomvariant vil være den der partene henter inn en advokat for å hjelpe seg. Det skjer typisk ved arv, der ingen arving ønsker alene ta på seg ansvaret for å dele verdiene.

 

Advokaten kan vise seg billigere enn totale kostnader ved bostyrer, gebyrer og egen advokat. Noe kostnader må man regne med med advokatens timepriser, men det er uansett et greit alternativ.

 

Jeg ser frem til hyggelige samtaler og e poster fra dere. Forresten skal jeg starte advokatvirksomhet i det nye miljøet ved Slaktehuset i Skuteviken. Det blir til våren, og jeg holder deg orientert. Ser frem til det og til å orientere deg om jussens mange sider også fra historiske tomter.

Off skifte

Ektepakter

Ektepakter og formuesordning

 

Det finnes de som gifter seg. Som er forbundet med glede. Man danner et forbund, også et økonomisk forbund. Men det er muligvis noe man ikke reflekterer mye over i lykkerus. Det er ikke i rusen man er mest rasjonell, for å si det sånn.

 

Et ekteskap har sine kjøreregler. En av disse er at ektefellene trer inn i et felleseie. Som ikke betyr at de slår sammen det de har, og deler broderlig. De eier sine ting som før, men skal gjennom en ordning skape grunnlaget for en fremtidig deling. Ved død eller ved brudd.

 

Ekteskapsloven har felleseie som hovedordning. Du trenger ikke krysse av på noe skjema sammen forlovelsen eller i kirken. Felleseie det får du helt automatisk.

 

Vi kaller det en formuesordning.

 

La oss holde fast ved den. En ordning. Den får sin virkning ved ekteskapets opphør.

 

Enkelt forklart skal verdiene deles likt ved opphøret, det er en likdelingstanke bak dette.

 

Det finnes et kraftig unntak i loven. Dette kalles skjevdeling. Med skjevdeling forstår jeg det at en person kan kreve lagt til side de verdiene som denne bragte inn i ekteskapet, eller som er mottatt under ekteskapet ved arv eller gave. Loven tenker nok at det er riktigst at den som har slike verdier, skal få beholde de. Dette kan du kreve, og en trenger ikke avtale for å kreve det.

 

Men felles verdier ellers, de skal deles.

 

Så kan du slå til med en egen spesialordning på toppen av det hele, særeie. Det ligger i ordet, noe du eier særlig. Som betyr at ved deling skal en sånn verdi deles ulikt. Den tilfaller den som har særeiet som sitt.

 

Den holdes utenfor likedelingen.

 

Så særeie bygger ikke på en tanke om fellesskap. Den har andre grunner.

 

Særeie kan lages. Men det må lages ved ektepakt. Dette er et spesielt dokument, enkelt forklart en avtale mellom ektefeller. Som avviker fra likedelingstanken. Og må lages i et særlig formular.

 

Da er vi kommet så langt, dere kan lage en ordning som avviker fra felleseiet. Det er særeiet.

 

Formularet fylles ut i elegante former, signeres av partene og vitner. Deretter tinglyses det. Så er saken biff.

 

Skal du velge den ene eller andre ordningen. Vel, det kommer mye an på hva dere to vil. Noen vil ha det ene, andre helst det andre. Loven gir muligheter, og jeg har mange ganger orientert folk om mulighetene. Dette bruker vi noen timer på, sånn at folk blir i stand til å velge.

 

Formuesordning, heter det. Ikke så dramatisk det. Om du skulle glemme deg, får du felleseie. Om du har andre planer, ordner vi det.

 

En sånn avtale kan lages mens du er i ekteskap, men også før du inngår det. Videre er det mulig å endre på pakten underveis, hvis dere kommer på andre tanker. Ektepakter