Hovedforhandlingen
Jeg snakker ikke så mye her i spalten om hvordan rettssystemet fungerer. Men jeg snakker mye om reglene bak systemet. La meg endre litt på det i dag.
Som du vet finnes det domstoler. Sånn sett burde det ikke overraske at domstolen løser rettslige problemer, mellom borgere som må helt til domstolen for å få svar og få løst sine konflikter.
På veien kan jeg love at mange konflikter har falt fra. Langt de fleste tvister løses uten at man i det hele nærmer seg rettssalen. Det meste av min hverdag går faktisk med til å løse sakene før de kommer i retten. I retten havner kun det mest betente.
Si nå at vi er kommet til tinghusets trapp. Der står du med din sivile sak. Advokaten møter deg, og vi går sammen opp i den store hallen for å finne vår plass i huset. Man kan føle seg liten i en sådan stund.
Da skal vi til hovedforhandling. Det er vårt navn på selve rettssaken. Der legges saken frem for en dommer eller flere dommere – til vurdering.
Siden januar har vi hatt nye regler på hvordan en slik forhandling finner sted. Det skal jeg forklare deg litt om.
Noen må forklare retten om innholdet i saken. Den som reiste sak er saksøker. Denne får jobben med først å innlede ved å forklare retten om hva saken dreier seg om, hvilke beviser som skal føres – og hvilke regler som gjelder. Det er i denne fasen retten blir kjent med de viktige dokumentene i saken. Advokatene leser opp viktige deler av saken, og det kan for utenforstående fremstå som en kjedelig del av saken. For oss som jobber der, er det nok den viktigste fasen.
Ballen kastes over til den andre siden. Der skal advokaten gjøre det vi nå kaller suppleringer og korreksjoner. Hvis kollegaen har glemt noe, skal det nevnes. Ellers skal det som er uklart, påpekes. Men advokat nr. 2 skal mer fylle ut for advokat 1, ikke selv sette i gang et like flammende og omfattende innlegg for retten.
Etter innledningen skal partene høres. Først gir saksøker forklaring for retten. Saksøkeren får spørsmål fra advokatene og retten. Etterpå skal saksøkte gi forklaring. Denne gir også svar på spørsmål sånn som saksøker måtte.
Til sist skal beviser føres. Der er det på tide å hente inn vitner. Det er de menneskene som kan belyse saken. Typisk er det sånn at den ene advokaten henter inn vitner til støtte for sitt syn, og på samme måte gjelder for den andre siden.
Til slutt og før vi går hjem er det prosedyre, vi kaller det helst sluttinnlegg. Her kan man se for seg scener fra LA Law, med språkmektige advokater som nærmest glir over gulvet mens velvalgte ord strømmer ut. Alt mens dommeren nikker.
Sånn kunne det sett ut på film. I en virkelig verden hjelper det med en poengtert gjennomgang av saken, der advokatene hver sin gang får oppsummere det de mener hovedforhandlingen har fått frem. Det er verken rom for poesi, glidende overganger eller annen staffasje.