Arkiver

Handle lokalt eller over internett

Selgers ansvar.

 

Det er en uting. Man kjøper saker over internett. For eksempel en PC. Den går i stykker. Du har rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. Til å reklamere, for å kreve reparasjon eller heving av kjøpet med. Du står godt i det, etter solid norsk kjøpslovgivning.

 

Så henvender du deg via nettsidene for eksempel til Mpx, slik jeg gjorde. Der du blir henvist til en eller annen servicetelefon hos HP, der du snakker med en svenske i Stockholm – som håndterer din sak. Han sender deg da et reparasjons-»kit», som du selv skal bruke til på egen hånd å fikse PC en. Det er «gjør det selv» fra ende til annen.

 

Jeg opplever internett som direkte ansvarsfraskrivende, når det gjelder selgers plikter overfor en kjøper. Det Mpx gjør er å kanalisere hele problemet over på deg. Det er du som skal ta kontakt, du som skal skru og reparere på egen hånd.

 

Slik var det ikke før. Da kunne du gått i butikken, levert fra deg produktet. Uten selv å bli selgers utstrakte hånd.

 

Men så valgte jeg da å kjøpe over internett. Jeg ser ulempene. For jeg er overlatt helt til meg selv. I et slags mørke.

 

Det kjøpslovgivningen gjør – er å gi deg rett til å reklamere innen fem år. Og loven gir deg krav på reparasjon. Jeg har både fått reklamere og jeg skal få reparasjon. Men jeg gjør nå hele jobben, fra ene enden til den andre. Selgeren har faktisk ikke snakket med meg, kun sendt meg en e post der det sto alt jeg skulle gjøre. På egen hånd.

 

Dette er i høyeste grad elendig service. Praksisen er sikkert vanlig innen internett salg, men den tar bort opplevelsen av å bli ivaretatt av selger – der feil avdekkes la oss si ved en PC.

 

Jeg får det jeg har krav på, men ingen service i det hele.

 

Jeg vil advare deg mot å handle elektronikk over internett. Fordi du ikke får samme service som fra en lokal forhandler, når uhellet er inntrådt. Det må være mer behagelig å gå til forhandlers skranke – levere fra seg produktet – og hente det igjen ferdig reparert. I stedet for å måtte sette deg til en mandags kveld med en pakning fylt med tekniske duppeditter i en «do it your self» aksjon innvendig i en computer.

 

Store nettbaserte forhandlere gir deg inntrykk av å ha store lagre. Det har de. Mange selgere har de også, helt sikkert. Men den dagen feilen inntrer, da kan du knapt få snakket med dem. I stedet sitter du med en servicesentral utenlands, og snart med et skrujern sitter du med nesen dypt nede i kretskortene.

 

Men bevares – Mpx og HP ivaretok mine rettigheter. Helt etter loven. Men det skjedde på en sånn måte at jeg advarer meg selv og alle andre om så mye som et tastetrykk for kjøp over internett.

 

Sats på lokale varer, det er min oppsummering.

 

Lokale varer

Forbrukerkjøp

Forbrukerkjøp

 

Det er mangt slags varer vi kjøper oss fra dag til dag. Matvarer. TV apparater. Biler. Alt fra noen kroner til de største investeringer. Dette er kjøp, og så lenge du handler som privatperson, kalles det forbrukerkjøp.

 

Det er strenge reglere for forbrukerkjøp i Norge. Strenge på den måten at forbrukerne er tatt veldig godt vare på.

 

Dette gir rettigheter, mye rettigheter. I butikkene synes man kanskje at det er litt for mange rettigheter.

 

Hovedtema er når varene du har kjøpt har mangler. Det kan være av kosmetisk karakter, eller det kan være funksjonsfeil. Sånn at TVen ikke viser et bilde for eksempel. Defekter er ikke noe kjøper skal tåle, derfor blir det gitt rettigheter i loven.

 

Den greieste er gjerne at du kan kreve reparasjon. Ikke at det er den kjekkeste varianten alltid. Kommer du hjem for å sette opp din nye TV, er det ingen opptur om den ikke viser et bilde. Da er du ikke like fornøyd om den skal til reparasjon i to ukers tid.

 

En annen sak du kan kreve er omlevering. Hvilket betyr å kreve helt ny og tilsvarende vare. Ny TV på rappen, hjem å prøve på nytt. Det løser mange problemer.

 

Dersom du kan leve med feilen, og ikke vil ha den utbedret – kan du kreve prisavslag. Det skal være en verdi som motsvarer omfanget av defekten. Veldig grei ordning, når det er hva du ønsker deg.

 

Den mest dramatiske varianten er pengene tilbake. Da skal varen leveres i retur, og du får penger igjen.

 

Loven har stilt opp et mangesidig system. Der kjøper får et rikt valg og muligheter.

 

Selgeren har et lite fortrinn. Selger kan på tross av hva du krever, tilby reparasjon. Men loven har strenge vilkår for at reparasjon skal finne sted på tvers av ditt ønske.

 

Ofte gjelder saken små verdier. Ikke all verdens kjøpesummer. Da vil diskusjonen lett finne sted i butikken, og ikke i noen rettssal. Mye av lovens håndheving finner sted i et butikklokale. Hvilket fører til at det i stor grad er selger som dikterer hvordan løsningen blir. Noen er veldig liberale her, mens andre er strengere.

 

Folk flest danner seg bilder av dette. Prater med venner, og sånn oppstår anbefalinger for hvilke butikker du skal bruke for forskjellige ting du kjøper deg.

 

Jeg ser veldige forskjeller her. Som eksempel har jeg i saker klaget på biler. Måten selgerne tar i mot deg, er som natt og dag. Noen hever kjøpet tvert, mens andre krangler om en tusenlapp.

 

Forbrukerrett

Bytterett i kjøp

 

Bytterett

 

Tiden er inne. Julematen spist. Gavene pakket opp. Kanskje fikk du fire eks av dvd Hodejegerne. Eller noe annet i overkant mye. Julen er overflod, og ikke alt faller i smak. Det må byttes.

 

Gaver skal glede. Men ikke alle kjenner mottaker godt nok. Og mange kan ha tenkt på det samme. Så blir det i overkant, eller feil farve. Eller en annen grunn til å bytte. Kanskje er du glad i interiør i sort og stål, mens du har fått en gave i den reneste country stil. Du vil bytte.

 

Bytteretten er ikke nedfelt i noen lov. Den er en ren service overfor kunder. Som de som selger deg juletrær du kan bytte i penger etter jul. Andre bytter innen en gitt dato. Noen bytter til evig tid.

 

Lovgiveren har ikke villet innrømme deg noen bytterett. Avtaler skal holdes, heter det. Handel skal man stå ved, og ikke returnere varer i tide og utide. Men julen er grunn god nok til å gjøre et betydelig unntak, tenker jeg.

 

Du har ikke krav på noe. Butikken gir deg bytterett. Over en gitt tid eller lenger. På sine premisser. Som du må godta.

 

Jeg kan ha fått en bok. Og bokhandlerne har en fleksibel tradisjon. Bytter uansett sted boken er kjøpt. En flott tradisjon. Det var liksom det vi vokste opp med, en bok den kunne byttes i nærmeste butikk. Om den så var kjøpt inn av en tante i Alta.

 

Noen butikker er i kjeder. Bytter landet rundt. For det er jo samme butikk. En flott ordning. Noen kjeder gir sikkert bytterett verden rundt, om de skulle ha butikker der.

 

Andre butikker er mer vrient. Du må tilbake til nettopp den butikken for å bytte. Ingen bønn i så måte. Du får håpe det ligger et lite byttekort i pakken, så slipper du spørre giveren om råd.

 

Bytterett er ikke en rett. En handel er gjort. Bytting er kulanse fra næringslivet.

 

Noen butikker gir penger tilbake. Supert det. Men også en ordning som tilbys, men som ikke er en rett for deg.

 

Jeg opplever alt dette uten vansker. Vi får gaver som vi i stillhet bytter. Uten at giver får vite om det. Butikken gir deg noe annet eller penger tilbake.

 

Bare på dette viset får man godt julesalg. Med kundens viten om at varen kan byttes. Og nettopp derfor kanskje sånn at giver er innstilt på at du kanskje bytter. I et forbrukssamfunn er kanskje verdien av hver gave noe redusert.

 

Julen er overflod. Butikker selger og bytter. Juletreet makter ikke dekke over gavene. Takknemlighet må fordeles og huskes på.

 

Men bytterett det har du ikke. Ei heller rett på penger tilbake. Dette er ren service, eller skal vi si en smart løsning fra de som selger.

Bytterett