Arkiver

Finsk techno

Finsk techno

 

Av og til er jeg forbruker. Det føles sånn. Ikke proff. Ikke peiling på kjøpsrett. Bare kjøper noe. Sånn som for eksempel en mobiltelefon. Slik jeg gjorde for en tid tilbake. Før jeg ble kastet ut i et ingenmanns land. Et finsk ingenmannsland. La meg fortelle deg.

 

Hvorfor fortelle en historie fra virkeligheten. For at du skal se at det er noen tomme rom i jussens verden. Der ingen er ansvarlige for å hjelpe deg med en ting du har kjøpt. Du er overlatt til teknologiens verden, men ingen kan lede deg.

 

La meg fortelle min Nokia historie. Jeg skaffet meg altså en flott telefon. Den kan du ringe med. Det var ikke problemet. Den kunne også ta bilder. Det var heller ikke problemet, neida. Ringe og ta bilder, helt ok.

 

Men jeg skulle sende e post. Der var det hele greia begynte. Jeg er Netcom kunde, fint. Så har jeg – eller skal vi si – hadde jeg hotmail e post. Og så skulle altså Nokia på banen, for jeg hadde ny telefon fra Nordens tekniske høyborg.

 

E post krever en e post klient. Det er et slags program som gjør det enkelt å lese av og sende e poster. Ikke mye annerledes enn sms. Nokia skriver med store bokstaver at her får du en enkel e post hverdag. Det trodde jeg.

 

Så begynte det.

 

For jeg fikk ikke til å koble til e poster. Kunne ikke lese dem. Men det er jo ikke noe problem. For Nokia har jo kundeservice. Der ringte jeg. To ganger. Men nei, jeg kunne nok ikke få hjelp, for det å koble meg på e post – det var jo ikke Nokia sitt ansvar.

 

Damen var veldig hjelpsom. Inntil hun skjønte at jeg skulle koble til e post. Med alvorlig stemme fortalte hun meg at slikt skulle da ikke Nokia svare for.

 

Jeg prøvde meg, om ikke det var sånn at telefonen var solgt med e post. Jo, men ikke helt. For jeg skulle jo inn på hotmail, og Noki var jo ikke hotmail.

 

Jeg fikk beskjed om å ringe Netcom. Da ringte jeg Netcom. Men de maktet ikke å fortelle meg hvordan jeg skulle koble opp en Nokia, og ba meg ringe Nokia. Men da måtte jeg fortelle at Nokia de kunne ikke hjelpe meg med e post. Begge ba meg ringe til hotmail, det skulle jo bare mangle.

 

Så der satt jeg med det finske vidunderet. Solgt med e post, men uten kontakt. Tre leverandører av tjenester, men ingen kunne hjelpe.

 

I en rettslig tåke, fratatt alle rettigheter. Glem lover. Fritt frem for tåke.

 

Som om det var meg som skulle fikse det hele.

 

Det tok meg tre timer i diverse telefoner, der man blir kastet frem og tilbake i kjøpsrettslige «viharjoikkenoemeddetderågjøremåduskjønne».

 

Jeg løste det. Ved å bytte over til gmail. Tro det, den som kan. Tenk annerledes, og du skal bekjempe selv mobiltelefonen din.

 

Litt alvor. Jeg synes det er bak mål. At en kunde som kjøper en mobiltelefon, skal bli sendt frem og tilbake mellom såkalte servicetelefoner. Produsenten av mobiltelefon må nesten sørge for å ordne opp.

 

La meg gi deg en lignelse. Du kjøper en bil. Den har en radio. Du skal stille den inn, men det er komplisert. Du går til bilbutikken, og ber om hjelp. Nei, svarer selgeren. Jeg kan ikke hjelpe deg, for det er jo NRK som sender programmet. Og vi kan ikke hjelpe deg med å søke frem NRK, det er jo ikke oss.

 

Eller de svarer at radioen? Den er jo levert av Pioneer. Og vi er jo ikke Pioneer.

 

Det virker jo helt latterlig, sant. Selgeren hadde satt seg inn i bilen med deg, funnet frem til radiosignalet og kanskje til og med stilt inn bass og diskant etter din smak.

 

Jeg var ikke så heldig. Forresten, telefonen tar utrolig gode bilder. Det skal den ha. Og du kan snakke i den.

Nokia

Utvidede garantier i kjøp

Utvidede garantier

 

Bilbransjen har tatt på seg spanderbuksene. Noen av dem har utvidet sine garantier til nyttår. Nå er det fem års garanti på en del merker, som tidligere hadde tre års garanti.

 

La meg personlig love disse forhandlerne en sak, jeg skal føre saken for enhver bileier som skulle påberope seg mangler – i fem år – men etter forbrukerkjøpsloven.

 

Alle har de forsikringsdekning for rettshjelp, og alle skal vi kjempe mot forhandleren.

 

Det er fascinerende at bilbransjen skaper blest om seg selv – eller fremstår som gavmilde – ved å gi deg en garanti i fem år.

 

Etter forbrukerkjøpsloven gjelder en reklamasjonsfrist på fem år. Det betyr enkelt at du kan reklamere på fabrikasjonsfeil i fem år. Forhold som ikke tåler fem års bruk, men selvsagt ikke slitasjedeler. Er det noe ved bilen som ikke virker innen de første fem årene, så skal forhandler utbedre dette i bilens første fem år.

 

En garanti skal egentlig ikke innebære så mye mer – enn det du får etter lovens system. Men jeg formoder at dialogen i skranken kanskje går lettere. Muligvis sånn at du enklere får gjennomslag for mangler hvis du er dekket av en garanti, enn ved en reklamasjon etter lovgivningen.

 

Det skulle bare mangle at du skal ha rett til å klage i de fem første årene. Men denne retten hadde du jo fra før.

 

Rett nok skal jeg rose de bilmerkene som byr deg mer enn fem års garanti. Da snakker vi om en reell utvidelse av kjøperens rettigheter. Sånt svinger det av.

 

Noen markedsfører nå syv års garanti, og lange perioder med gratis service. Da snakker man virkelig om å ivareta forbrukerne. Det å gi fem års garanti – er etter mitt syn en lek med ord.

 

Jeg har forresten selv kjøpt bil nylig. Den har tre års garanti. For den var kjøpt i fjor. Det er mye småfeil med den, og største problemet er ikke at garantien er bare tre år. Problemet er at forhandleren nærmest har gått i dvale når det gjelder å ordne opp i manglene.

 

Bilen er fin og svart den. Jeg skulle bare ønske at noen hadde sett over den – før den ble solgt. Noen skulle klargjøre den, men den ble levert med en mengde små riper i lakken, og feil av kosmetisk art ellers. Både på utside og innside. Vi venter nå på noen bildeler, som synes å ha lagt ut på en jordomseiling – før de kommer hit. Den tar mer enn 80 dager, den turen.

 

De leter visstnok fortsatt etter de delene som skal til. Og dette gjelder fire måneder etter at bilen ble kjøpt. Tsjekkisk bilindustri er ikke som annen industri. Jeg kunne tatt flyet til Praha for å hente varene selv. Det hadde fått plass i en cabinkoffert. Denne historien skal jeg fortelle deg ved en annen anledning.

 

Garanti utvidet

Forbrukerkjøp

Forbrukerkjøp

 

Det er mangt slags varer vi kjøper oss fra dag til dag. Matvarer. TV apparater. Biler. Alt fra noen kroner til de største investeringer. Dette er kjøp, og så lenge du handler som privatperson, kalles det forbrukerkjøp.

 

Det er strenge reglere for forbrukerkjøp i Norge. Strenge på den måten at forbrukerne er tatt veldig godt vare på.

 

Dette gir rettigheter, mye rettigheter. I butikkene synes man kanskje at det er litt for mange rettigheter.

 

Hovedtema er når varene du har kjøpt har mangler. Det kan være av kosmetisk karakter, eller det kan være funksjonsfeil. Sånn at TVen ikke viser et bilde for eksempel. Defekter er ikke noe kjøper skal tåle, derfor blir det gitt rettigheter i loven.

 

Den greieste er gjerne at du kan kreve reparasjon. Ikke at det er den kjekkeste varianten alltid. Kommer du hjem for å sette opp din nye TV, er det ingen opptur om den ikke viser et bilde. Da er du ikke like fornøyd om den skal til reparasjon i to ukers tid.

 

En annen sak du kan kreve er omlevering. Hvilket betyr å kreve helt ny og tilsvarende vare. Ny TV på rappen, hjem å prøve på nytt. Det løser mange problemer.

 

Dersom du kan leve med feilen, og ikke vil ha den utbedret – kan du kreve prisavslag. Det skal være en verdi som motsvarer omfanget av defekten. Veldig grei ordning, når det er hva du ønsker deg.

 

Den mest dramatiske varianten er pengene tilbake. Da skal varen leveres i retur, og du får penger igjen.

 

Loven har stilt opp et mangesidig system. Der kjøper får et rikt valg og muligheter.

 

Selgeren har et lite fortrinn. Selger kan på tross av hva du krever, tilby reparasjon. Men loven har strenge vilkår for at reparasjon skal finne sted på tvers av ditt ønske.

 

Ofte gjelder saken små verdier. Ikke all verdens kjøpesummer. Da vil diskusjonen lett finne sted i butikken, og ikke i noen rettssal. Mye av lovens håndheving finner sted i et butikklokale. Hvilket fører til at det i stor grad er selger som dikterer hvordan løsningen blir. Noen er veldig liberale her, mens andre er strengere.

 

Folk flest danner seg bilder av dette. Prater med venner, og sånn oppstår anbefalinger for hvilke butikker du skal bruke for forskjellige ting du kjøper deg.

 

Jeg ser veldige forskjeller her. Som eksempel har jeg i saker klaget på biler. Måten selgerne tar i mot deg, er som natt og dag. Noen hever kjøpet tvert, mens andre krangler om en tusenlapp.

 

Forbrukerrett