Arkiver

Bytterett i kjøp

 

Bytterett

 

Tiden er inne. Julematen spist. Gavene pakket opp. Kanskje fikk du fire eks av dvd Hodejegerne. Eller noe annet i overkant mye. Julen er overflod, og ikke alt faller i smak. Det må byttes.

 

Gaver skal glede. Men ikke alle kjenner mottaker godt nok. Og mange kan ha tenkt på det samme. Så blir det i overkant, eller feil farve. Eller en annen grunn til å bytte. Kanskje er du glad i interiør i sort og stål, mens du har fått en gave i den reneste country stil. Du vil bytte.

 

Bytteretten er ikke nedfelt i noen lov. Den er en ren service overfor kunder. Som de som selger deg juletrær du kan bytte i penger etter jul. Andre bytter innen en gitt dato. Noen bytter til evig tid.

 

Lovgiveren har ikke villet innrømme deg noen bytterett. Avtaler skal holdes, heter det. Handel skal man stå ved, og ikke returnere varer i tide og utide. Men julen er grunn god nok til å gjøre et betydelig unntak, tenker jeg.

 

Du har ikke krav på noe. Butikken gir deg bytterett. Over en gitt tid eller lenger. På sine premisser. Som du må godta.

 

Jeg kan ha fått en bok. Og bokhandlerne har en fleksibel tradisjon. Bytter uansett sted boken er kjøpt. En flott tradisjon. Det var liksom det vi vokste opp med, en bok den kunne byttes i nærmeste butikk. Om den så var kjøpt inn av en tante i Alta.

 

Noen butikker er i kjeder. Bytter landet rundt. For det er jo samme butikk. En flott ordning. Noen kjeder gir sikkert bytterett verden rundt, om de skulle ha butikker der.

 

Andre butikker er mer vrient. Du må tilbake til nettopp den butikken for å bytte. Ingen bønn i så måte. Du får håpe det ligger et lite byttekort i pakken, så slipper du spørre giveren om råd.

 

Bytterett er ikke en rett. En handel er gjort. Bytting er kulanse fra næringslivet.

 

Noen butikker gir penger tilbake. Supert det. Men også en ordning som tilbys, men som ikke er en rett for deg.

 

Jeg opplever alt dette uten vansker. Vi får gaver som vi i stillhet bytter. Uten at giver får vite om det. Butikken gir deg noe annet eller penger tilbake.

 

Bare på dette viset får man godt julesalg. Med kundens viten om at varen kan byttes. Og nettopp derfor kanskje sånn at giver er innstilt på at du kanskje bytter. I et forbrukssamfunn er kanskje verdien av hver gave noe redusert.

 

Julen er overflod. Butikker selger og bytter. Juletreet makter ikke dekke over gavene. Takknemlighet må fordeles og huskes på.

 

Men bytterett det har du ikke. Ei heller rett på penger tilbake. Dette er ren service, eller skal vi si en smart løsning fra de som selger.

Bytterett

Bruk og kast av forbruksvarer

Bruk og kast

 

Jeg tok meg i det her en dag. Har en dvd spiller som ikke fungerte slik som den skulle, og tenkte at jøss – nå må jeg kjøpe ny. En annen dag var det oppvaskemaskinen som ikke pumpet ut sitt vann som den skulle. Min første tanke var å bytte den ut.

 

Jeg skjemmes. For det første som slår meg er å bytte ut varer som kanskje bare er noen år gamle. Som kan virke i flere år fremover, bare en reparatør får se på det. Til historien hører at begge apparater nå er reparerte til hyggelige priser – og langt under det som det koster å kjøpe nytt.

 

Hvorfor er det blitt slik at jeg bytter ut saker – fremfor å reparere. Jeg husker selv som barn hvordan jeg fra tid til annen så reparatører for mangt og mye hos oss og hos naboene. Nå ser jeg bare et skrujern når Ikeahyller skal settes sammen. Melodien er mer hvordan du skal få kvittet deg med varene du ikke lenger vil ha.

 

Det er klart at forbruk er en del av svaret. Vi forbruker mer enn før. Der foreldre hadde en kasse det som sort hvite NRK bilder fra, har vi en flatskjerm i farver og alle slags kanaler i hvert rom. Dette koster. Der foreldre hadde en bil i ti år, bytter noen bilen sin for tiden når det kommer en ny modell. Jeg er også skyldig, la det være sagt. Men det er et tankekors.

 

Hva er jusen i dette kan du spørre advokaten. Det skal jeg forklare deg. Jeg tror nemlig at bransjen på et nærmest umerkelig vis har klart å innbille noen av oss at det som ikke virker lenger, det skifter du bare ut. Som om vi ikke kan ha forventninger til en oppvaskemaskin om å virke lenger enn et par år. Eller at mobilen din skal vare så lang tid det tar før en ny og tøffere modell kommer på markedet. For selv mobiler skal vel leve i fem år.

 

Denne vridningen mot bruk og kast skjer samtidig som at forbrukerlovene forventer mer enn noensinne av varene vi kjøper. Loven går en vei, forbrukerne en annen.

 

Jeg har snakket om det før at i hovedsak er reklamasjonsfristen for varer du kjøper som forbruker – hele fem år. Så dersom en dvd spiller ikke virker, så skal du reklamere helt til fem års dagen. Verre er det med oppvaskemaskinen. Den måtte jeg ta på egen kappe, den var gått tett fordi jeg ikke hadde passet på å skylle godt. Men la gå – poenget er det samme. Vi har rettigheter.

 

Hvilke feil kan du reklamere på. Jo, alle de som er å regne som fabrikasjonsfeil. Det er en feil når en dvd spiller stopper. Det er fordi den er laget slik at den ikke tåler å brukes. I hvert fall sier loven at den må tåle vanlig bruk i fem år. En oppvaskemaskin er ikke feil hvis folk tetter den igjen med matrester, den tar du.

 

Noen gjenstander har to års reklamasjonsrett. Men det gjelder for de som kun er ment å vare så kort tid. Det er ikke mange ting jeg har som er ment bare å vare i to år, så ærlig må jeg være. En annen sak er at jeg ikke lar dem vare i to år, ved heller å kjøpe nytt.

 

Det er nok selve problemet,. Vi bruker ikke retten til å reklamere. Ved å tenke at nytt er bedre, ved å kaste det gamle. Hva er poenget med å reklamere på en fire år gammel pc, modellen er jo fornyet fire ganger bare i levetiden ? heller kjøpe siste modell med mye bling-bling, som det heter.  Dette er en utvikling som vi alle har noe av ansvaret for.

 

Så er det prisene, selvsagt. Det er blitt for dyrt å reparere, eller så er det blitt for billig å kjøpe nytt. Hvis det å reparere en fem år gammel vaskemaskin koster 1/3 av å kjøpe ny, hva velger du da ? Og spesielt hvis den nye er mange hakk bedre og stiligere enn den gamle ? For stål er in, og den gamle var kjedelig hvit. Begrepet ”hvitevarer” har jo mistet sin betydning.

 

Jeg ser problemet. Det er litt jus i det, som vi ikke bruker. Det er litt overflod i det, vi kjøper nytt hele veien. Så er det for liten forskjell på kjøp og reparasjon.

 

Som kyndig i jus vil jeg i hvert fall minne deg på at det er mulig å reparere saker som går i stykker, og at det etter forbrukerkjøpsloven faktisk er gratis.Bruk og kast