Katalogselskapene
Jeg har skrevet litt om dette før. Men nå er de der igjen. De usle katalogselskapene. De som ringer deg og fanger deg i en eller annen katalogoppføring som du ikke hadde tenkt deg. Som deretter sender deg en saftig regning, og som ikke skyr noe for å drive inn sine utestående summer. Enten det er ved inkasso eller rettsapparatet.
De ringer deg gjerne slik. «Men da er det greit, skal vi bare slå fast at det blir den løsningen?» Du famler i blinde, javisst – har du snakket med denne personen før. Hva er det dere skal sluttføre sammen?
Eller denne personen ringer, og du spør om dette er Gule Sider, som bare skal fornyes. De svarer «jada» og fanger deg inn i noe helt annet og med en langt mer grell farve enn den gamle, gode og gule.
Dette er den næringsdrivendes skrekk. De ringer deg mens du er på farten. Så utnytter de din forvirring eller spiller opp til den. Du aner knapt hva du har svart på, før du er fanget. Og det hele er fanget opp på bånd.
Dette er en nedrig næring. De livnærer seg på lureri. De er ute etter å etablere en følelse av at dere har snakket sammen før, og du tror på det – inntil regningen kommer.
Det er noen som stikker seg ut. Og de gir seg ikke før du gisper etter fred. Først går de til inkasso. Så plager de deg med en forliksklage. Intet skyr de, til tross for at google er proppfull med negative oppslag om dem.
Jeg skulle gjerne satt av et liv til å bekjempe dette. Slå tilbake mot det. Mens hver av dere ikke orker mer, og betaler de kr. 4.995 for å unngå mer bråk. Hver for seg er dere svake, sammen er dere sterke. Jeg så i den sammenheng en facebook side alene dedikert til erfaringer med ett av disse nettselskapene. Så lurvete er de, at de får sin egen facebook side.
Ulempen er de krefter de trekker. For de vet at du ikke makter. Du gir deg med inkasso. Eller du gir deg når de skal klage deg inn her og der. Du skal gi deg. For du skal ikke orke å stå i mot. Til det er summen for lav, og deres meningsløse tjenester og nettsider er knapt en del av debatten.
Det sentrale er de moderne tiders bondefangeri, der du skal fanges. Vel, disse tjenestene er nok verdiløse i seg selv. Så det er liksom dobbelt galt. Du skal betale noe du ikke ville bestille, og det du betaler er meningsløst.
En kollega fikk en slik telefonoppringning her om dagen. «Da sier vi det sånn» begynte samtalen, og hintet om at her skulle noe bare slås fast. «Hold an», sa min kollega. Jeg skal ikke ha noe, meldte han klart i fra.
Så fikk man ikke i andre enden satt ham på record og fanget ham – bondefanget ham.