Vel overstått 17. mai!
Jeg ble ikke lite stolt på dagen x 2. Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix. Norge feiret sin fødselsdag som et fritt land, i hvert fall så langt gjelder at Grunnloven ble til denne dagen i 1814.
Det er en stor dag for landet. Selv om hundretusener av oss ikke vet hvorfor vi feirer denne dagen. Hva er det som er så storartet å feire?
Det vi feirer er norsk lovgivning sitt grunnfjell. Grunnloven er det nærmeste vi kommer det vi kaller en konstitusjon, en manifestering av at Norge står selvstendig og er frigjort fra andre land.
I en sånn lov plasseres kun det aller viktigste av lovgivning. Gjerne helt prinsipielle regler, som oftest vedrører hvordan vår stat er ordnet og hvordan avgjørelser tas.
Men det er også i Grunnloven tatt med andre prinsipiell regler, som slike som vi typisk kan kalle menneskerettigheter.
I Grunnloven finner du for eksempel ytringsfriheten. Jeg mener den skal gjelde for alle mennesker, også de som sier noe som andre ikke liker. I disse dager med “Fritt Ord” pris, har vi sett at noen mener at ytringsfriheten ikke gjelder der man er uenig i synspunktet som ytres.
La en sak være helt klar, ytringsfriheten gjelder både populære, passe populære og ikke så populære synspunkter.
Ytringsfriheten er en bauta i lovgivningen. Den gjelder oss alle.
Andre prinsipper er den om at ingen lov skal gies tilbakevirkende kraft. Du skal kunne forholde deg til regler som gjelder i dag, ikke i fremtiden. Et motsatt eksempel er når det under krigen ble bestemt å være ulovlig å være medlem av NS. Det pussige var at forbudet også gjaldt de som allerede var medlem, og sånn sett kunne straffes for noe de var. Loven hadde tilbakevirkende kraft.
Grunnloven har også regler for å sikre oss rettferdig behandling i retten. Derunder at vi kan bare dømmes etter lov. Som betyr at vi ikke kan dømmes av den som finner det riktig i rettssystemet, det må også finnes et grunnlag i en lov. Selvsagt kan du si, men husk da at historisk er problemet at forvaltningen har idømt folk straffer uten å benytte domstoler. Dette var også tilfellet forenklet sagt problemet, når det gjelder Norge før 1814.
Grunnloven sier litt om styringen av Norge. Som at Konge og Regjering har utøvende makt, Stortinget gir lovene – og domstolene dømmer. Grunnloven nevner ikke pressen som den fjerde statsmakt, det burde den kanskje gjort.
Grunnloven er også inne med mer politiske målsettinger. Den sier blant annet at folk i Norge skal ha arbeid, det vil si – den sier at vi “bør” ha arbeid. Politiske målsettinger er av litt nyere dato i loven, men gjør vel noe med at vi følger opp bedre.
Grunnloven er noe tungt og urokkelig. Den er vår stat. Den har symbolverdi. I den finner du de mest grunnleggende regler, de som viser hvilke verdier vi står for.
At reglene er urokkelige, vises også gjennom at det er et tungt system å skulle endre på regler i Grunnloven, langt mer komplisert enn å endre andre lover.
Det er denne loven vi opprinnelig feirer den 17. mai. Men jeg utelukker ikke at det ligger litt 7. juni, 8. mai – og ren fedrelandskjærlighet bak feiringen.
Vi har all grunn til å feire vår kjære nasjon. Vel overstått!