Hvordan løser man best konflikter.
En konflikt kan være av rettslig art. Den kan løses ved dialog. Eller den kan løses i rettssystemet. Det kjennetegner et godt statlig system, at man kan søke rettens hjelp til konfliktløsning. Men det er ikke dermed sagt at man løse konflikten.
En dom vil ofte ha en taper. Eller den kan ha to tapere. Jeg har sett parter som tidligere snakket sammen, møtes i retten. De snakker ikke lenger sammen. Man fyrer opp alt det kruttet man har, og dommeren får den utakknemlige oppgaven med å avsi en dom. Det vil være en dom som avgjør konflikten, men ikke nødvendigvis som løser den. Partene skuler på hverandre.
For en dom går gjerne i en parts favør. Denne er fornøyd. Den annen misfornøyd. Det er en løsning, men løser ikke konflikten. For den lever videre i den som tapte. Partene kan ikke lenger snakke godt sammen, men en løsning er kommet på bordet. Skaden har skjedd, ved at systemet har talt.
Retten driver konfliktløsning, men løser ikke så mye ved en dom. For å si det litt snudd på hodet.
Jeg har og sett parter forlate møter med et smil. Sett dem håndhilse før de gikk. Jeg har sett naboer som har gått i buer rundt hverandre, nå kunne prate om løst og fast. Jeg har sett folk som kranglet inntil de kom, gå med å ønske hverandre lykke til.
Dette er møter som har lagt opp til dialog og forhandling. Det er møter der man har funnet en løsning begge kan leve med, men ingen er direkte taper ved. Det er løsninger der begge yter og begge tar. Det kalles gjerne forlik.
I mitt arbeid er forlik en kunst. Vi kan sitte bom fast med to parter. Det er avstand og det hele virker låst. Så i løpet av minutter, eller timer – åpner det seg en løsning. Som begge kjenner de er med til å påvirke. Som begge kjenner svir – og gir.
Forlik er et gode. En rettslig prosess er det ikke.
Min jobb bør være å gå i retten. Kjempe til fløyten går, for et gitt resultat. Det er det også. Men jeg er mer søkende etter forlik, før vi kommer til den endelige korsvei.
Mange advokater tenker slik. Jeg liker det. Vi vet verdien av et forlik. Sammen jobber vi det frem. Det er ikke svakt, ikke unnfallende. Det er fremtidsrettet.
Jeg prøver å lirke frem løsninger, så mye som mulig. Før vi tenker domstol. Om vi skulle havne for retten, er også den innstilt på løsninger. Hele vårt system er innstilt på enighet. Det er et gode, og en sunn side av den norske folkesjelen. Jeg liker det også.
Det er billig med løsninger. Megling kan ta timer, med begrenset kostnad. En sak for retten, i en eller to omganger – kan koste flere hundre tusen. Advokatene tjener på det, men mange av oss vil det ikke. For vi vil videre, slik vi også vil at klientene skal komme videre.
For meg er dialog og forhandlinger blitt en greie. Over år har jeg utviklet noen evner den vei, håper jeg. Det deler jeg gjerne med deg.
Har du en fastlåst konflikt. Vil du ha hjelp til å løse den?