Forfordeling av arv
Det hender meg fra tid til annen. Mennesker kommer til meg, de ønsker å dele arven etter seg til arvingene – men de ønsker ikke dele likt. De vil dele ulikt.
Det er en kanskje noe unaturlig situasjon. Hvis du velger det ståsted at alle foreldre alltid ønsker seg at barna arver likt. Men slik er det ikke.
På mitt kontor har jeg møtt mange mennesker. Foreldre som ikke mener det er rett å dele likt. Hun jeg husker best hadde et barn som brydde seg om henne. På den annen side et barn som knapt meldte seg i løpet av året. Den gamle damen kom til penger, og delte ut alle sine millioner – bare til den ene av sine arvinger.
Noen barn følger ikke så mye opp sine foreldre. Andre igjen kommer i opposisjon. Det oppstår ubehagelig strid. Forsiktige og sparsommelige foreldre vil ikke alltid begunstige alle sammen, de vil gjøre det ulikt.
Det er noen veier til dette målet. Den går ikke gjennom å gjøre en arving arveløs, det er mer sammensatt enn som så.
En variant er å benytte testament. Barna dine har krav på to tredjedeler av det du etterlater deg. Den skal de ha. Alle barna må dele på de to tredjedelene, uansett hvor mange barn det er.
Da står du igjen med en tredjedel, den kan du gi til hvem du vil i testament. Det kan jo være du vil gi det til en bestemt av arvingene. Det er lov, og da blir arven skjevt fordelt. Sånn er det.
Men på denne måten vil jo alle arve noe. For alle arvingene har jo krav på en flik av de to tredjedelene, den kommer vi ikke forbi.
Vel, vi kan gjøre det på en helt annen måte.
Alt du leste om ovenfor er de såkalte dødsdisposisjonene. Det vil si det vi gjør med tanke på tiden etter døden. Et testament, helt typisk.
Men en person har jo lov til å gi fritt i levende live, det man vil. Til hvem man vil. Derfor kan verdiene allerede i levende live overføres som gave til den du særlig vil begunstige. Da er det ingen begrensninger for hvor mye du kan dele ut, og gjerne til en av arvingene dine.
Det er en ulempe med den siste modellen. Den er at du ikke må gå uten videre fra gård og grunn. For mange er jo nettopp fast eiendom det man eier. Gir man bort den i levende live, er man jo uten bolig. Flere ordner dette ved å overdra eiendommen til en bestemt arving, mot å beholde en borett i eiendommen.
Mye å holde styr på, ja. Det hele for å oppnå en rett fordeling, slik giverne så det.