Arkiver

Mangler ved fast eiendom

Mangler ved fast eiendom

 

I årene 1982-93 hadde jeg mangt å gjøre innen nærradio i Bergen. I en tid der folk bidro frivillig og uten betaling. Da lokalene var enkle og man tok hva man hadde. Da Singeltoppen og andre programmer åpnet til en radiofrihet man ikke hadde hatt før. Derfor gjør det vondt når selveste Radio1 står i fare for å forsvinne fra eteren. Dette får være advokatens hjertesukk før vi går løs på dagens rettslige utfordringer.

 

I dag hadde jeg tenkt å si noen ord om det å kjøpe seg fast eiendom.

 

Ut fra min erfaring kan det være nærmest et slags lotto å kjøpe fast eiendom. Det kan være sjansespill enten det er en helt ny eller eldre bolig du kjøper. Som nybakt eier er du mye overlatt til deg selv om du skulle avdekke mangler i eiendommen – etter kjøp.

 

Etter mitt syn er det beste om du ved kjøp av fast eiendom får aller best mulig overblikk over eiendommens kvaliteter. Da kan du vite hva du kjøper, og fastsette prisen ut fra det. Du byr det eiendommen er verdt. Gjerne lage rom for utlegg som kommer i tillegg til kjøpesummen, om det skulle være noe å fikse på.

 

Ved kjøp av fast eiendom får du deg forelagt et prospekt. Dette er vel i hovedsak ordlagt av megler i samråd med kjøper, og skal liksom være det blikkfang eiendommen skal ha utad. For å oppnå et godt salg til en best mulig pris.

 

Selvsagt skal man forvente at alt det som står i prospektet skal være korrekt. Men også ha i tankene at dette er laget for å selge eiendommen, slik at det blir et slags glansbilde av produktet.

 

Muligens noe mer dempet er den takst som følger prospektet. Her har en takstmann gitt sitt syn på eiendommens kvaliteter. Samt kommer med et forslag til eiendommens verdi i det åpne marked. Takstens mål er selvsagt å være helt riktig, men også takstmenn kan ta feil.

 

Selger gir også en egenerklæring, der viktige opplysninger om eiendommen kan finnes.

 

Samlet kan prospekt og takst gi et helt dekkende bilde av den eiendom du kjøper, eller bildet kan være misvisende.

 

Derfor er mye av detektivarbeidet overlatt til deg som selv går på visning. Men ikke alle – og langt fra meg selv – er i stand til å avsløre de kvaliteter eiendommen har. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ser sopp eller midd. Ikke vet jeg helt om et baderom er forskriftsmessig eller ikke, bare ved å titte inn. Heller ikke har jeg takstmannens nese for å lukte fukt – som ikke skal være der.

 

Noen ville derfor utstyrt seg med egen takstmann som man tok med seg på visninger. Om ikke på alle visninger, så i hvert fall på eiendom du er på nippet til å kjøpe. Uansett er det greit å ha med noen som kan mer om fast eiendom, enn det f. eks. vi folk flest kan.

 

Har du først kjøpt eiendommen, blir det vanskeligere.

Mangler ved fast eiendom

Eierskap i fast eiendom

Litt om eierskap i eiendom

 

Jeg lurer på hvordan det var den gang verden ble til. Ingen visste vel den gang hvem som eiet hva av fast eiendom. For alt jeg vet var det ikke så viktig. Tanken om å eie er sikkert sånn sett av nyere dato. I Norge er den private eiendomsrett alment akseptert, men vi skal ikke lenger enn til vår tidligere nabo, Sovjetunionen, for å se for oss et system der den private eiendomsrett knapt noen plass hadde.

 

Om vi ser oss rundt, er det vel lite areal vi kan se som ikke er under eie av noen bestemt. Rett nok har våre lovgivere gitt oss mange friarealer og for den slags skyld nasjonalparker, men under eie er landet rundt oss uansett.

 

En viktig vei til å bli eier er ved kjøp og salg. Da tenker vi oss at noen eier eiendommen fra før, så selger du den videre til ny eier. Partene står fritt til å avtale pris, og det er i stor grad frihet til å omsette som man vil.

 

En annen vei til eierskap er hevd. Dette fanger opp landområder som en eier ikke bruker, på den måten at en hevder over et minstemål av tid er alene om å bruke arealet. Har han brukt det lenge nok uvitende om at andre eiet det, kan han overta eiendomsretten etter at en viss tid er gått.

 

Hevd er mindre praktisk enn kjøp og salg, men bevares – det finnes som en vei til å bli eier.

 

Ekspropriasjon er en annen vei til å bli eier. Det betyr å overta ved tvang areal mot vederlag til eier. Som du kanskje har sett er det på gang industriutbygging på Askøy, der det snakkes mye om at kommunen skal ekspropriere land fra eiere som ikke selger velvillig. Det finnes en ekspropriasjonslov som regulerer dette. Grunnloven er også på banen, og sier at du skal ha full erstatning når det eksproprieres fra deg.

 

En annen og kanskje mer praktisk vei til å bli eier av fast eiendom, er ved arv. Som enkelt betyr at du ved slektskap eller testament, overtar eiendom etter en avdød. Noen eiendommer har gått i arv i mange generasjoner, og det er sånn sett en veldig familietilknyttet overgangsform.

 

Den siste, og absolutt minst aktuell måten å bli eier på – er ved okkupasjon. Da tenker jeg ikke på hærkamp og sånn som i krig, men at man overtar herreløse områder. Jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt praktisk i Norge, der områdene er under privat eller offentlig eie.

 

Okkupasjon kan tenkes i langt mer fjerntliggende strøk, som f. eks. de områder Norge har tatt til seg på Sydpolen. På tredvetallet gav også Norge seg i gang med det som kunne ligne på en okkupasjon av Grønland, men den gang anerkjente folkeretten kun dansk suverenitet på Grønland.

 

Eierskap er muligens mer et praktisk problem, enn akkurat det å gruble over hvordan man blir eier. Men for den som ønsker å gå bakom fasaden, er det spennende tanker. For meg gir også adgangen til det å eie eiendom, noen signaler om det politiske systemet vi lever under.

 

Litt om eierskap i eiendom