Litt om eierskap i eiendom

Jeg lurer på hvordan det var den gang verden ble til. Ingen visste vel den gang hvem som eiet hva av fast eiendom. For alt jeg vet var det ikke så viktig. Tanken om å eie er sikkert sånn sett av nyere dato. I Norge er den private eiendomsrett alment akseptert, men vi skal ikke lenger enn til vår tidligere nabo, Sovjetunionen, for å se for oss et system der den private eiendomsrett knapt noen plass hadde.

Om vi ser oss rundt, er det vel lite areal vi kan se som ikke er under eie av noen bestemt. Rett nok har våre lovgivere gitt oss mange friarealer og for den slags skyld nasjonalparker, men under eie er landet rundt oss uansett.

En viktig vei til å bli eier er ved kjøp og salg. Da tenker vi oss at noen eier eiendommen fra før, så selger du den videre til ny eier. Partene står fritt til å avtale pris, og det er i stor grad frihet til å omsette som man vil.

En annen vei til eierskap er hevd. Dette fanger opp landområder som en eier ikke bruker, på den måten at en hevder over et minstemål av tid er alene om å bruke arealet. Har han brukt det lenge nok uvitende om at andre eiet det, kan han overta eiendomsretten etter at en viss tid er gått.

Hevd er mindre praktisk enn kjøp og salg, men bevares – det finnes som en vei til å bli eier.

Ekspropriasjon er en annen vei til å bli eier. Det betyr å overta ved tvang areal mot vederlag til eier. Som du kanskje har sett er det på gang industriutbygging på Askøy, der det snakkes mye om at kommunen skal ekspropriere land fra eiere som ikke selger velvillig. Det finnes en ekspropriasjonslov som regulerer dette. Grunnloven er også på banen, og sier at du skal ha full erstatning når det eksproprieres fra deg.

En annen og kanskje mer praktisk vei til å bli eier av fast eiendom, er ved arv. Som enkelt betyr at du ved slektskap eller testament, overtar eiendom etter en avdød. Noen eiendommer har gått i arv i mange generasjoner, og det er sånn sett en veldig familietilknyttet overgangsform.

Den siste, og absolutt minst aktuell måten å bli eier på – er ved okkupasjon. Da tenker jeg ikke på hærkamp og sånn som i krig, men at man overtar herreløse områder. Jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt praktisk i Norge, der områdene er under privat eller offentlig eie.

Okkupasjon kan tenkes i langt mer fjerntliggende strøk, som f. eks. de områder Norge har tatt til seg på Sydpolen. På tredvetallet gav også Norge seg i gang med det som kunne ligne på en okkupasjon av Grønland, men den gang anerkjente folkeretten kun dansk suverenitet på Grønland.

Eierskap er muligens mer et praktisk problem, enn akkurat det å gruble over hvordan man blir eier. Men for den som ønsker å gå bakom fasaden, er det spennende tanker. For meg gir også adgangen til det å eie eiendom, noen signaler om det politiske systemet vi lever under.

Litt om eierskap i eiendom