Etikk og jus

Jeg har vært på kurs. Lært om etikk. Et vanskelig ord, men mange som roper om det. Ikke minst advokater forventes å holde en høy etisk standard. Men hva er det for slags standard.

Etikk er mye det samme som moral. Jeg har fått lære at begrepene betyr mye det samme, men at de skriver seg fra gresk og latin. Opprinnelsen er ulik, men innholdet mye det samme.

For folk flest burde etikk sånn sett være en mer sentral leveregel enn rettslige leveregler, spør du meg. Med det mener jeg at handlinger som er etisk forsvarlige nok også er rettslig forsvarlige. Men det kan finnes handlinger som er rettslig lovlige, men langt fra etiske.

Etikk er vanskelig. Det er en vakker norm, men vrien å sette fingeren på. Den handler noe om hvordan vi bør opptre både som advokater, men også som medmennesker og innenfor alle yrker. Men det er spesielt viktig for advokater, det forstår jeg.

For meg er etikk sånn sett regler om hvordan jeg bør forholde meg til deg som klient. Hvordan jeg tar i mot deg, informerer deg, i det hele hvordan jeg ivaretar deg. Det er vanskelig å leve etter uskrevne normer sånn sett, men det er lov å strekke seg mot slike fine mål.

I dag har jeg lært at etikk kan deles inn i tre fasonger. Det sier noe om hvordan vi mennesker – og derunder advokater – bør opptre overfor andre.

Det ene er pliktetikk. Som er en form for etikk der det går ut på at ”sånt gjør man bare ikke”. En slags uskreven, men likevel klar samfunnsbasert norm for hva man ikke gjør. Det er sånn sett utenkelig at vi skulle starte noen utrenskning av bestemte folkegrupper i Norge. Men likevel foregikk nettopp det i Europa for vel seksti år siden. Det var ikke Norge, kan du si.  Vel, for Norges del var det slik at blant annet jøder ikke hadde adgang til riket helt inntil Henrik Wergeland gikk foran for å fjerne forbudet.

På tross av fortiden, er dette slikt vi uansett ikke bedriver.

En annen form for etikk er konsekvensetikk. Det går på at en viss handling kan gi ulike konsekvenser for ulike mennesker. Du kan gjerne måle belastningen eller fordelen med handlingen for de ulike menneskene, og derved gjøre et valg om du skal handle. Det er en mer analytisk og fremtidsrettet vinkling enn den pliktetiske retning, som er mer ”kontant” – om du vil.

Jeg har sett på disse etiske retningslinjene som litt sånn ”ovenfra og ned”. De blir pålagt oss litt ut fra hvordan samfunnet legger opp til at vi skal opptre. Som normer vi lever etter.

Men den viktigste etiske retningslinjen for advokater – og for alle andre – bør være dydsetikken. Dette er den mest krevende etikken å bygge opp for hvert enkelt menneske, tror jeg. Begrepet dyd skal være knyttet til ”kvalitet”, og sånn sett sier den noe om en kvalitet vi som mennesker er bærere av.

Dydsetikk blir derfor noen indre kvaliteter du og jeg har i oss, i en eller annen form. Vi er selv plattformen for disse kvalitetene, og våre liv bør gå ut på å leve etter de dyder som er i oss. Om du synes dette høres pompøst ut, kan du like gjerne si at det er din samvittighet vi snakker om.

Jeg synes dette både er skremmende og spennende. Fordi jeg innen mitt yrke i så stor grad må ta valg. Som får følger for mennesker. Veldig ofte kan jeg ikke bare bygge på lover og regler, men mer på hva ”som kjennes rett”. Nå slår det meg at kjernen i det jeg da driver med er av en etisk type.

Jeg tror livet på lik linje med jobben min, i stor grad er å gjøre valg. Om du kaller det etiske eller moralske valg er ikke viktig. For det er akkurat samme sak, og de betyr mye for de du får med å gjøre.

Skulle du ikke snakke om jus i dag, kan du si til meg. Nei, men jeg skulle snakke om det aller viktigste regelsettet vi jurister har – ved siden av alle lovreglene våre. Eller er det egentlig slik at lovreglene er litt mindre viktige, hvis vi sammenligner. Tenk litt på det.   Etikk og jus