Arkiver

Offentlige og private sider av eiendom

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Avtalerett/kontraktsrett, Fast eiendom, Kommunale forhold
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Forholdet mellom private og offentlige interesser i eiendomsforhold

 

Dette er ikke lett å gi seg i kast med. For det er et stort tema. Jeg vil berøre overflaten, det innrømmer jeg. Kanskje ikke så mye mer.

 

Jeg har mange saker knyttet til fast eiendom. Det kan dreie seg om veiretter. Eller om naboens rett til å bygge garasje, slik at du mister sollys til din eiendom. Eller at naboen bygger slik at du opplever en annen byrde på din eiendom. Kanskje får naboen for mye innsyn til deg, eller du mister sikten fra din eiendom. En annen gang kan det dreie seg om retten til å legge kloakkledning over naboens eiendom.

 

Dette er forhold som har både en offentlig og privat side ved seg.

 

Jeg husker en sak som verserte mye i avisene. Den handlet om en TV antenne tror jeg. Antennen sto på et hus, men tvisten mellom naboene gikk ut på hvem sitt hus antennen var festet til. De bodde vegg i vegg.

 

Dette er en typisk konflikt som bare har en privat side. Naboene kan krangle, ja til og med gå til retten med antennen. Men det blir på det planet. Myndighetene blander seg ikke inn i plasseringen.

 

Så kan du tenke deg et boligstrøk. Naboen ønsker å bygge på huset sitt. Det tar kanskje utsikt fra ditt stuevindu. Det har den private siden at du etter naboloven kan mene at dette er en krenkelse han ikke har lov til.

 

Men på den annen side kan dette også være noe det offentlige har noe å innvende mot, nemlig etter plan- og bygningslov, reguleringsplaner eller annet – mener man at utbygget ikke kan tillates.

 

Da får plutselig saken to sider. Den private mellom deg og naboen. Men også den offentlige, der myndighetene har en mening om noe naboen din tar seg til.

 

Jeg kan tenke et annet eksempel. Din nabo vil gjør om huset på naboeiendommen til leiligheter, seksjonere det opp og gjøre det til et sånt moderne boligkompleks. Det kan du selvsagt ha meninger om etter naboloven.

 

Men det kan også være at kommunen har meninger. Kanskje er det ikke mulig etter reguleringsplanen. Eller bygget glir ikke godt nok inn i miljøet. Sånn at du som nabo er enig i at huset aldri skal bygges. Eller kanskje mener kommunen nettopp at huset er aldeles glimrende, og medfører en tiltrengt fornyelse av området. Der er du ikke enig.

 

Vel, du kan være på samme kurs eller motsatt kurs av det offentlige.

 

Folk har en tendens til å blande sammen det offentlige og seg selv. Ser ikke at det er ulike regler. Den ene sier ja den andre nei. Eller begge sider sier nei.

 

Dette er vanskelig, ja. For du må kjenne begge baner som du skal spille på. Og du må spille samtidig på begge typer baner. Her trengs det en god trener, for å bruke tanker fra fotballverden.

 

Forholdet mellom private og offentlige interesser i eiendomsforhold

Eiendomsretten

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Eiendomsretten

 

Eiendomsretten

 

Det har vært en travel uke. Nye forhold i nye lokaler. Spennende, i et dynamisk miljø. Liker meg i Skuteviken.

 

Har hatt møter, papirarbeid og noen møter i retten. En ganske vanlig uke, egentlig.

 

La meg nå ta opp dagens tema, begrensninger i råderetten over fast eiendom. Tenk deg det utgangspunkt at du eier en fast eiendom. Det er mye frihet, eller er det?

 

Vi kan tenke oss private begrensninger i eiendomsretten. Naboloven setter grenser for hvordan man kan opptre. Har du en eiendom i sameie, setter sameieloven grenser. Har du avgitt bruksrett til noen, setter servituttloven grenser. Eller har du leiet ut deler av eiendommen, setter husleieloven grenser. Om du har festet bort eiendommen, setter tomtefesteloven grenser.

 

Det jeg prøver å si er at en mengde privatrettslige regler kan sette grenser for friheten til å utøve sin eiendomsrett helt fritt. Logisk nok må det finnes noen sperrer, ellers kunne man ture frem helt fritt. Selv på privatrettens område, er det altså noen ganger full stopp.

 

Mer vanlige begrensninger å komme på, er nok de av offentlig karakter som rammer fast eiendom. Det kan være konsesjonsloven som kan ramme selve anskaffelsen av eiendommen. Eller det kan være plan- og bygningsloven som lager problemer for deg. Noe helt annet kan være forurensningsloven, hvis den setter grenser som krenkes på din eiendom.

 

Poenget er at mange slags lovregler også er av offentlig karakter, og setter grenser for utøvelse av eiendomsretten.

 

Er da eiendomsretten så suveren over fast eiendom? Jeg vil defintivt svare ja. Der finnes fortsatt mye igjen som eier kan foreta helt fritt, en del regler av ymse karakter kan ikke endre på dette.

 

Jeg tror du skal se på eiendomsretten som en ressurs. Som eier i noen grad er satt til å forvalte, og noen ganger muligvis i konflikt med fellesskapets interesser. Et eksempel er forurensning fra en virksomhet på eiendommen. Eier tjener gode penger, men det blir for mye byrder for almennheten. Dette viser balansegangen.

 

Eiendomsrett er i seg selv en ressurs som ikke er jevnt fordelt. Noen eier mer enn andre. Det i seg selv er akseptert i vår rettsorden og i vår politikk.

 

Men norsk rettspleie er nok i noen grad rik på detaljreguleringer av eiendomsretten. Tenk for eksempel på byggeforbud i strandsonen. Du eier jo utvilsomt din egen strandsone, men bygge der kan du ikke. Dette illustrerer hvordan lovverket avveier private interesser og offentlige interesser.

Friluftsloven er et annet slående eksempel, som sier at du i noen grad kan valse inn på annen manns eiendom – med loven i hånd.

 

Det er mulig å forsvare såpass mye regler. Men da må man vinkle det fra fellesskeapets ståsted. Da får reglene en slags misjon, som en vekt mellom ulike interesser.

 

Jeg kan gi deg råd i saker som gjelder slike regler, og konflikter du kommer ut for. Husk at konflikter i fast eiendom, i stor grad er dekket av forsikring så langt gjelder advokatutgifter.