Det finnes grenser.
Jeg har mye undervisning for tiden. For juridiske studenter. Som kommer rett fra skolebenken, og kastes inn i bevingede juridiske resonnementer. Langt fra en alminnelig skolebenk, og heller midt i et komplisert studium. Et av de tyngste.
De siste dagene har jeg snakket mye om grenser. Med det tenker jeg på grenser mellom eiendommer.
Det er en diger materie. Som har mange fasonger. En variant er det vi kaller mellomgrenser på land. Mellom min og din eiendom. Noen ganger er grensene målt opp, med grensemerker og kart. Umulig å ta feil. Andre ganger er grensene uklare, og nedtegnet i vage ordelag.
Grenser på land er ikke det verste, men jeg har mange minner om befaringer i Bergen og kommunene rundt – der vi leter etter grensen.
Så har du grenser i elv. Der du kan tenke deg at to eiendommer ligger på siden av hverandre. Grensen går da slik mot elven, at hvert punkt på bunnen hører til den eiendom punktet ligger nærmest. Dette er et prinsipp fra vassdragsloven.
Og så har du grensene mellom eiendommer ved elv, som ligger mot hverandre. Da minnes jeg en flott reise til Lærdal i 1989, studieturen, der vi første gang fikk lete etter djupålen. Det er ikke et monster a la Loch Ness uhyret, men en slags stripe eller fordypning som danner seg mellom eiendommer i elvefar. Denne er liksom ålen, og den blir grensen mellom eiendommer som ligger mot hverandre. Vi fant ålen i Lærdal, og den var ikke farlig. Vassdragsloven nevner denne ålen også.
Så har vi grenser til sjø. Her gjelder samme lovs prinsipper. Normalt slik at hvert punkt på bunnen hører til den eiendom som punktet ligger nærmest.
Utad mot havet, går grensen ved marbakken, det vil si brådypet. Hvis det ikke finnes noen marbakke, regnes det ved to meters dyp. Som er en gammel målenorm fra det nivå en hest kunne vasse. Dette er basert på domspraksis og teori.
Oppad i luften er det også en grense. Den går så høyt det er naturlig å råde over eiendommen. Du kan ikke ringe Norwegian og be dem ikke fly så lavt. For de flyr høyt nok i forhold til din eiendomsrett. Men en sånn 15-20 meter over eiendommen er du garantert suveren, og sikkert også litt høyere.
Men en heisekran som svinger seg innover din eiendom høyt der oppe – den må du leve med.
Ned i grunnen går det også en grense. Du kan råde så langt ned det er naturlig å råde. Til kjellerdypet. Men neppe ned til en tunnel under huset eller et garasjeanlegg. Det er diskutabelt dette, og Klostergarasje, Hansahaller og mye annet – har laget støy i rettssystemet. Og en del støy under folk sine boliger.
Grenser går det både her og der. Eiendomsretten er ikke uendelig. Sidelengs, mot sjø, elv, luft eller ned i dypet.
Og advokater får litt av hvert å jobbe med.