Finn din plass i køen.
Sterling gikk konkurs. Med havarerte reisende og sammenbrutte feriedrømmer. Av og til er det konkurser som rammer deg. Denne gang et flyselskap, neste gang noe helt annet. Vi får vel være fornøyde så lenge norsk økonomi står og bankene våre er til å lite på.
Men hvor står du i køen den gangen noen er konkurs. Hvis du har et krav mot et selskap som må gi seg – hvor står du da ?
Du har sikkert fått med deg at domstolen åpner konkurser. Derfra styres avviklingen av et selskap som er fortapt. Enten det er selskapet selv som gir seg, slik Cirkus Agora gjorde for noen dager tilbake, eller en debitor som har penger til gode – krever konkurs åpnet.
Etter konkursloven kan det åpnes konkurs. Retten finner da frem til en ”ryddegutt”, bostyrer, som etter lovens § 117 skal få grep om og realisere verdiene, samt betale ut gjeld. Det skal ikke mye fantasi til å forstå at verdiene ofte er mindre enn gjelden utad.
Vel, bostyrer overtar nøkler, tar grep, selger unna, realiserer og får penger ut av det meste. Om det så er et sirkustelt, skal han prøve på det. Jeg tenker det ikke er en lett jobb, enten det er kontormøbler eller kameler som skal selges. Markedet er ikke stort for denne type salg, og prisene er ikke på høye plan.
De som har penger til gode i selskapet melder sine krav. En frist for å melde kravene blir satt av retten.
Så skal bostyrer etter dekningslovens kapittel 9 fordele pengene man finner i et utkast som sendes retten. Der skal først – hvis det er penger – betales det som heter massekrav. Som er krav som boet selv har pådratt seg i sitt arbeid. Skal altså først dekkes inn.
Dernest skal de som er regnet opp som ”fordringsberettiget av første klasse” få sine penger, hvis det er noe til dem. Herunder kan nevnes lønn til de ansatte.
Så kommer vi til de ”fortrinnsberettigede av andre klasse”, som skal ha dekning etter første klasse. Her ligger en mengde avgifter, derunder skatt og merverdiavgift.
Til sist der kommer du med din tapte flybillett. Der sorterer du under ”alminnelige konkursfordringer”. Du vil nok gjerne få en dividende, for oftest er det ikke penger til å dekke deg fullt ut.
Hvis vi tenker oss at du og dine debitorvenner har til gode kr. 1.000.000,00, mens selskapet har kr. 100.000,00 å fordele på dere – da skal dere får 10 % dividende. Så hvis du har et krav på kr. 1.500,00 for en reise tur/retur København, skal du etter norske regler ha 150 usle kroner ut av dette.
Sterling er ikke norsk, sånn at du kan nok ikke bruke norsk konkurslov på dette. Men eksemplet er riktig nok og viser hvordan reglene tenker.
Konkurs rammer den som har noe til gode hos den som slås konkurs. Det er typisk aksjeselskaper som ryker over ende, og de nullstiller sin økonomi ved konkursen. Du har mistet ditt krav for ettertiden – når boet har vært gjennom prosessen for å løse opp i boet. Det gjelder uansett hvor mye du fikk ut av konkursen – kravet er tapt etter dette.