Bistandsadvokaten – en gryende politisk stemme
Jeg er ikke en av dem. Bistandsadvokatene til 22. juli. Men byens store avis hadde et større oppslag her om dagen, der man nedtonet betydningen av bistandsadvokatene. Som om ofrene for denne tragedien har blitt utstyrt med en gjeng PR kåte advokater. Pengegriske folk ute etter egenreklame, uten innsikt verken i terrorbekjempelse eller presse-etikk.
Det siste er spennende. For nettopp som kommentar i avisen, synes det som om nettopp pressen skal ha denne oppgaven. Alene. Den å kritisere det være seg terrorberedskap eller etikk.
Advokatene skal ta seg av jussen, ikke blande seg i politikken. Og hvis de blander seg, snakker avisen om «tikkende taksameter» og om at de «profilerer seg selv og fakturerer høye summer».
Avisen tar til orde for at hele greia burde vært profesjonalisert, så slapp man vel at folk i sort kappe uttalte seg om alt fra terror til det andre, og kom med kommentarer. Underforstått, dette skal pressen og media drive med.
Akkja, det er 173 bistandsadvokater etter tragedien. De skal alle gjøre en jobb. Ikke med et sugerør ned i statskassen, men som talerør for ofrene og pårørende. Med ansvar for å fakturere korrekt, og under oppsyn av rettens kostnadskritiske blikk.
Men dette reduseres til et «taksameter» til 1000 kroner timen. Selvsagt ikke det samme som å fylle opp en avis til kr. 25 per stk. Det er vel ikke det samme.
Så harselerer man litt med at denne type sak ikke er laget for ordningen med bistandsadvokat. For dette er i bunn og grunn advokater til en tusenlapp for timen, og med «tilskuerplass på første benk» til saken.
Som om advokaten hadde en slags egeninteresse i dette.
Jeg for min del håper at bistandsadvokatene gjør det de er satt til å gjøre. At de er talerør for de som ikke snakker høyt nok. At de kan representere sine klienter i prosessen, slik lovgiver har ment er nødvendig for at ofre skal bli hørt.
Alle bistandsadvokater jobber sånn sett til en tusenlapp hver time. De gjør det trolig med det for øye å fremme klientens syn i saken. Og saken – den er nettopp her – influert i noen grad av politikk. Det er ikke til å unngå, og skal ikke diskvalifisere bistandsadvokaten fra å tale. Eller være et argument for at saken er for stor for ordningen.
Det underlige med denne kritikken, er at den kommer fra media. Som harselerer med at det er flere bistandsadvokater enn representanter på Stortinget. Uten å nevne at det nok er flere avisansatte med mye viten om terror og politikk her til lands, langt mer enn det er folk på tinget. Jeg lytter til dem og.
Det underlige er at noen skal være forhindret fra å komme med uttalelser. På vegne av de krenkede. Er det fordi det er en lønnet jobb? Er det fordi man er mange? Mens det på samme tid er greit å omtale tragedien på reklamefinansiert TV og i betalte aviser.
Jeg synes enkelte advokater skal vurdere hva man sier. Det er ikke poenget. Men poenget er at avisen gjør dette tema til et slags angrep på hele ordningen. Den reduserer ofrenes behov for et talerør, og diskvalifiserer det hele ned til å bero på en gjeng skråsikre og selvpromoterende advokater i sort kappe – med taksameter i pannen.