Grandiosa til kvelds. .
Det brant i Skuteviken. En ung mann skulle lage sin Grandiosa. Slik mange før ham har tilberedt Norges ukronede nasjonalrett. I stekeovnen.
Du kjenner fremgangsmåten. Den harde pakken. Pizza ut av plastikken, ikke særlig innbydende. Etter noen minutter den herligste, velduftende pizza. Hvis du har sansen for frossen pizza, mener jeg. Neppe Hellstrøm-mat, men slikt som gjør seg en kveld etter tur på byen.
Slik gjorde han det. Pizza i ovnen. Sette gradene. Så sovnet han en stund, hadde vekkerklokken på.
Men så brant huset ned. Og hans pizza fikk skylden. Med ett sto han tiltalt for hendelsen, og skulle svi for sin uforsiktige omgang med brannfaren. En pizza begynte det med, resultatet var grufullt.
Det pussige skjedde – mannen ble frifunnet. Blankt. Til tross for at påtalemyndigheten ikke var i den ringeste tvil. Hans pizzasteking ledet til katastrofen. Det var utvilsomt slik. Like fullt frifant retten ham.
Hvordan er det mulig. Kan man se det som et sunnhetstegn. At retten sikrer at feile avgjørelser ikke tas. Sånn at retten blir en trygghet i så måte.
Jeg synes ikke det er sunt. For her hadde påtale satset alt på en eneste løsning. En mann stekte sin pizza. Et hus brant ned. Da setter man et likhetstegn mellom de to, og saken er løst. Utvilsomt, hvis man ikke åpner øynene for andre løsninger.
Forsvarerne skal ha ros i denne saken. For de trodde ikke på den enkle løsningen. Og de leiet inn andre branntekniske eksperter, som slo fast at det fantes andre mulige årsaker til at brannen oppsto. Og de sa at den årsaken påtale viste til, rett og slett ikke var så sannsynlig.
Så hva er det som skjer. Satser man alt på ett kort. Ja, man gjør det. Åpner ikke for alternative tanker. Så er det opp til forsvaret å finne andre løsninger, andre teorier.
Jeg synes ikke at dette er betryggende. Et forarbeid til en rettssak skal være betryggende, og vise forhold som både talte for og i mot pizzamannen. Han fikk sin dose mot, men måtte selv lage sine argumenter for.
Slik gikk det med den ulykkelige Grandiosa-tilhenger. Han skulle ha seg en matbit. Det førte til stor skade på viktig bebyggelse, kort vei fra mitt kontor her ute i sjøkanten.
Vi kikker utover en kald byfjord, og ser tilbake på et år med fine innspill fra dere lesere, og den gode følelsen det gir å formidle jussen til byen. Nå er tiden inne for å hvile litt noen dager, før 2011 melder seg for fullt.
Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År.