Kom deg på banen.

Jeg arbeider en del med kjøp av eiendom. Dessuten ramler jeg bort i et kjøp av båt og bil i ny og ne. Alt er kjøp, reglene finnes i ulik lovgivning. Mye av grunnprinsippene er de samme, uansett formen for kjøp. Mye av det vi ser av prinsipper i kjøpsforhold, finner vi også igjen i regler om håndverkertjenester. Hvert område sin lov, men bygget på mye de samme prinsipper.

Et felt folk er godt kjente med – er reklamasjonsretten. Mye vokst frem gjennom de siste tredve år, i takt med forbrukerens styrkede vern i norsk lov. Du skal ha rett til å reklamere, på eiendom eller vare. Dessuten på håndverkertjenester.

Tanken er at en mangelfull leveranse skal gi deg som bestiller visse rettigheter. Har du bestilt, skal du stille krav. Disse kravene skal du ha i behold – i en årrekke.

Vi er fra gammelt av kjente med en to års reklamasjonsrett. Den går mye igjen i lovgivningen. Men er utvidet innen eiendomshandel og forbrukerkjøp ellers, til fem år. Glimrende regler, som gir kjøperen rettigheter i en «liten mannsalder».

Men det er en hempe. En som er lett å glemme. Det er plikten til å reklamere hurtig – etter at du har avdekket det du vil reklamere på.

For det er slik at en reklamasjon ikke kan bli liggende. Om du har avdekket en mangel ved en eiendom, kan du ikke vente til fem års reklamasjonsrett er i ferd med å gå ut på dato. Om du har kjøpt deg en brukt bil, kan du ikke lene deg tilbake – og avvente din reklamasjon. Selv om du har reklamasjonsrett.

For en maks tidsramme for reklamasjonen, betyr ikke at du kan bruke rammen.

Tanken er aktivitet. Den som avdekker mangel ved det som er anskaffet, har en oppfordring til å reklamere. Da hjelper det lite om du har fem års reklamasjonsrett, du må på banen lenge før det.

Lovgivningen bygger som hovedregel på en tanke om «rimelig tid». Kjøper skal ha tid til å områ seg etter at mangelen er avdekket, og så ta skritt for å melde dette til selger. Rimelig tid er ikke lenge. Om jeg i min virksomhet kjøper meg en ny datamaskin, skal jeg ikke vente mange dagene med å reklamere – etter at jeg avdekker en mangel ved den. I næring krever vi rask reaksjon, den tid det tar å konstatere mangelen, sette seg ned – og melde den til selger.

Om jeg avdekker en feil ved min PC rett før ferien, skal jeg ikke la den stå urørt mens jeg farer avgårde til sydens varme. Selv om jeg har år på å reklamere, starten stoppeklokken sitt løp i det jeg avdekket feilen. Ytre sett kan du si at jeg har f eks to års reklamasjonsrett i næring, men straks feilen er avdekket – har jeg noen dager.

Dette er strengt i næring. Der tenker jeg dager, kanskje en uke – maks to.

Ved kjøp av fast eiendom er denne rammen utvidet noe. Loven kaller det «rimelig tid» for kjøper, domstolene er skeptiske når du bruker tre måneder på å røyke ut feilen og melde den til selger.

Forbrukerkjøpsloven har en spesialvri. Den sier at kjøper skal ha minst to mnd til å områ seg fra feilen er avdekket, men etter det løper klokken like ubønnhørlig. Har du latt varen ligge i to mnd, skal du på banen lynende raskt. Du har strukket strikken, og den tid du nå bruker – er vital. Forbrukerne får to måneder, men etter det kan «rimelig» tidsbruk være forsvinnende kort.Forbruker og eiendom