Kontoret mitt har flyttet! Ikke mange metrene, men bort mot gaten på samme stedet. I et bygg som har fungert som cafe, dyrlege – ja hvem vet vel hva. Men nå altså advokatkontor. Det er vel som med resten av Slaktehuset, bruken er endret.

Visste du at jussen er en vitenskap? Jeg tror nok den skal regnes som det. Selv om den i høyeste grad er menneskeskapt, så setter forskere seg ned for å finne ut – hvordan henger nå egentlig tingene sammen. Jussen er mye mer enn et verktøy til hverdagens rettslige utfordringer, den er noe som lever sitt eget liv.

Vet du hvordan vi finner ut hva som er rett og galt? Kanskje ville noen si vi gikk for den løsningen som betydde mest penger i kassen for oss selv. Andre ville sagt vi fant den løsningen vi synes virker mest fornuftig. Egentlig er det ikke noen av delene, jussen har sin egen metode for å finne det som er riktig og uriktig.

Jussen benytter seg av det vi kaller kilder. Det er på et vis de eneste rette veier vi kan finne til hva som er rett eller urett. Vi kan ikke selv danne oss et bilde ut fra hva vi synes, vi må se hva kildene sier. Egentlig er det enkelt og ganske logisk.

Tenk deg loven. Slik den er gitt av lovgiveren vår, Stortinget. Den er et sterkt uttrykk for hva som er rett. Den er ikke alltid lett, selv om den er rett. For den skal forstås og tolkes og skaper mange utfordringer. Språket i seg selv er ikke bare tydelig, men idealet er at loven skal sette det klart foran deg – hva er rett her i landet.

Så har vi for eksempel domstolene. De bruker lovene. De avsier dommer. Dermed så ender de faktisk opp med å skape rett også. For ikke bare bruker de reglene, men de setter opp sin forståelse av reglene. Og løser problemer. Det viser også hvordan regler skal forstås. Det er en kilde.

Slik kan man fortsette. Vi har noe som heter forarbeider. Digre offentlige dokumenter, der det drøses over regler som skal komme. Vi har bøkene der professorene prater i vei. Det er kilder alt sammen, som skal gi oss et bilde inn i hva som er rett i kongeriket Norge.

Du ser konturene nå. For det blir slik at vi må liksom lytte litt på det ene øret til en kilde, på det annet øre til den annen. Lytte litt her og der, veie litt, og finne en slags felles løsning.

Veldig forenklet, så er dette å fastslå rett. Det kan ta timer, dager, måneder og år. Sakte beveger jussen seg videre, i nye retninger. Med oss og forskerne halsende etter. Hvor er jussen på vei, hva sier den nå om et spørsmål?

Det vet vi kanskje i morgen.

PS send meg gjerne et spørsmål om du har et, til vegard.austgulen@gmail.com

Kanskje er det noe å jobbe videre med, en sak, et tema – noe?