Uavklarte rettighetsforhold.
Jeg arbeider en del med fast eiendom. De ligger tett i tett. I byene er det gjerne trangt om saligheten. Hus ligger tett, og ikke alle kommer frem til egen eiendom direkte fra vei. Bilene står også tett, og ikke all planlegging ble gjort ut fra behovet for avklaring av alle rettighetsforhold.
På landet er det større areal typisk til hver eiendom, og folk har både kjørt og vandret over hverandres tomter – uten tanke for annet enn at dette var helt greit.
Men trangere blir det. Kravet til privatliv blir mer fremtredende. My home is my castle, og det som en gang var koselig passering av nabo over egen grunn, er nå blitt til sjenanse.
Jeg er stadig på ferd i by og tilstøtende områder. For å løse opp i slike konflikter. For å avklare ferdsel frem til eiendommer. Eller for å avklare behovet for biloppstillingsplass. Rett og slett for å nedtegne på papiret de rettigheter som en gang i tiden – ikke ble nedtegnet.
Med fast eiendom følger kimen til mye konflikter. Det er nært og det er knyttet til sjelen. Man skal eie sin grunn, og den skal ikke krenkes av folk som ikke har rett til det. Kanskje var det mer sånn før, at man bare lot det skje. I en slags etablert fordragelighet.
Nå er tidene helt andre. Saker og ting skal nedtegnes.
Jeg tenker at folk flest er ute etter forutsigbarhet. De vil vite. Er ferdsel over annen manns grunn for å gå, eller for å bile. Hvor mange biler skal bile.
Mennesker og naboer er ikke generelt vanskelige. Du kommer langt med litt kløkt og med et ønske om å skape forutsigbare forhold. Den som vet hva han har, klager sjelden.
Rettsighetsforhold kan være nedtegnet i avtaler. Eller til og med tinglyst. Men dette er i stor grad utelatt i tidligere tider, viser det seg. Jeg er der for å løse slike floker, snakke med partene – få dem til å ta hverandre i hånden og enes.
Men det er ikke enkelt.
Avtaler om bruk av annen manns eiendom må nedtegnes. Og bør definitivt tinglyses. Da står avtalen seg også dersom en eiendom med veirett på – selges. Ny eier kan ikke blåse seg opp, og hevde at denne ikke kjente til din veirett som nabo. Med en løselig avtale med forrige eier, kan ny eier påberope seg god tro. Så står du tilbake, uten noen veirett over den nylig solgte eiendommen.
Kall inn advokaten, når slikt er i gjære. Vi lager ikke konflikter, vi løser dem. Vil ikke i retten for enhver pris, men vil legge konflikten død. Skape fred, ikke splid. Ikke minst mellom naboer, som jo må forholde seg til hverandre i mange år fremover – og kunne hilse og ikke gå i store buer rundt hverandre.