Megling i alle kanaler
Sist pratet jeg om rettsmegling. Som er en moderne form for megling i domstolen. Med domstolen forstår jeg tingretten, det første nivå innen domstolene.
Forliksrådet får ha meg unnskyldt, for jeg regner liksom ikke det organet som en del av domstolene. Det er vel litt smak og behag.
Men det er forvirrende. Hvilken rolle har Forliksrådet, når man har plassert at domstolen har sin egen meglingsfunksjon. Det blir veldig mye megling, dette.
La meg prøve på en klargjøring. Forliksrådet er den plass der folk normalt sett først skal henvende seg med en sivilrettslig tvist. Der begynner saksbehandlingen. Det gir mening, fordi Forliksrådet er et organ med god ekspertise i å megle. Men også med myndighet til å dømme.
Så folk skal først til Forliksrådet. Som er en god hovedregel. Der er saksbehandlingen rimelig, og til dels uformell. Sjansen for å nå frem er høy. Du plikter å starte der, som den sentrale regel.
Jeg er til tider i Forliksrådet. Men ikke alltid begynner en sak der. Den kan også begynne i tingretten. Der begge parter har advokater, så kan man gå direkte til domstolen. Ofte er begge sider representert ved advokat, og ofte går vi direkte inn døren på tinghuset.
Forliksrådet kan som sagt avsi dom, men ser nok mer av sin misjon i å fremme meglingslysten. Få folk til å se muligheter til enighet. Det er langt fra noen ulempe å starte saksbehandlingen der.
Jeg kan snu det på hodet. Når må du til Forliksrådet. I praksis der ingen parter er representert ved advokat. Om du selv har advokat og vil dra noen inn for rettsapparatet, må du via Forliksrådet hvis den andre mangler advokat. Har den andre advokat, kan du gå rakt på retten.
Så kan det være du havner i Forliksrådet i din kommune. Det er et godt sted for en god dialog. Svært ofte fører det frem til enighet. Folk der er flinke til å skaffe en plattform for enighet. Den litt løsere formen enn hva domstolen byr på, er bent frem egnet til å dra ut det beste av partene. Panelet i Forliksrådet er også flinke til å prate og se muligheter.
Så kan man jo tenke seg at begge sider har advokater. Sånn sett kan jeg gjerne sende en sak til retten, for jeg trenger ikke gå via Forliksrådet. Men det hender jeg likevel velger Forliksrådet, for jeg er ikke nødt til å unngå den veien. Det er et valg jeg har.
Ved å velge Forliksrådet, velger jeg en rimelig variant. Den mer folkelige vrien. Spesielt i saker der lokalkunnskap og sunt vett er viktig, kan Forliksrådet være en brekkstang for å myke opp saken. Det er liksom litt mer meningen å søke dialog der, enn i en rettssal der vi står i kapper og med litt stive snipper. Ikke fullt så folkelig, om du skjønner.