Alternativ rett
Med lov skal land bygges, sa Magnus Lagabøte. Mye er rett i nettopp det. Troen på et lovsystem, er mye av fundamentet for rettsstaten.
Jeg skal ta opp et tema som har berørt mediene i noen grad, den siste tiden. Bruken av alternative, lovlignende regler blant folk. Ikke regler som direkte er bestemt av vår lovgiver. De er ikke gitt av nasjonalforsamlingen, men kan være mer religiøst basert – som normregler for atferd. Dette tema har vært særlig oppe i Storbritannia, og laget overskrifter.
La meg så ta tankegangen til Norge. Og begynne i en ende. Ingen andre enn nasjonalforsamlingen kan selvsagt gi bindende lover i Norge. Den er grei. Stortinget er suverent.
Men betyr det at vi ikke kan ha andre regler enn lovreglene? Jeg tenker at bruken av begrepet «lov», kan forvirre litt her. Kun folkevalgte gir lover. Men normer, de settes av alle mennesker. Hver dag. Noe er moralske normer. Annet er basert på dannelse. Annet igjen på skikk og bruk. Listen er lang, men kjøreregler finnes det over alt.
Jeg tenker vel at nasjonal lovgivning ikke nødvendigvis er så kjent. For alle. Dersom man har gode retningslinjer for livet fra annensteds, skal vi ikke være fremmede for at det kan være gode regler.
Men ethvert annet regelsett som brukes i Norge, skal selvsagt ikke stå i strid med norsk lov. Ingen kan med andre regler i hånd, gå opp mot den nasjonale lovgivningen.
Normene kan ikke stride mot norsk lov. Det er sperren. Men er det i seg selv nok? Kan man sensurere normer man ikke liker, men som ikke er lovstridige? Det er vanskelig. Jeg ser det som en utfordring, men kan ikke se at jussen i seg selv sperrer mot det.
Jeg tror dette med kombinasjon av regelsett er mulig. De i lovsamlingen med riksløve, de går foran. Men folk må gjerne ha andre regler de retter seg etter, så lenge de er mulig å kombinere med våre nasjonale regelsett.
Jeg skal vri dette litt om. Gode regler er velkomne, uansett opphav. Regler som bygger opp under og ikke bryter ned samfunnet – er velkomne. Regler som skaper tro mot nasjonale reglers normer – er velkomne.
Det er ikke nødvendigvis en konflikt. Men jeg tror det skaper svært kraftige motforestillinger, om man kaller det «lov». Fordi vi nasjonalt kun kan ha en gjeldende lovgivning. Alt annet blir normer og retningslinjer.
Dette er det ingen som helst rettslig tvil om. For meg er ikke landets suverenitet truet, enten folk tror på det ene eller andre regelsettet. Men man skal huske på at en norm for all tid vil være enerådende som lov – den gitt av Stortinget.
Dagens tema er vanskelig. Fordi det er fylt med følelser. Jeg valgte kun å se det fra et rettslig perspektiv. Og da er jeg ikke foruroliget – på vegne av rettsstaten.
Men jeg ser at dette skaper dønninger i samfunnet. Fordi regelsett kan oppleves som en manglende aksept for nasjonale regler, og utgjøre et alternativ. Dette kan igjen gi uttrykk for en mistro til landets normer, og derfor blir det et veldig betent tema. Som jeg neppe alene skal løse, men som vi skal tenke litt på.