Kan faget få være i fred
Det er oppriktig irriterende. Når retten gjør noe som er direkte i strid med lovverket. Det er ikke mindre irriterende når det ikke er fagfolk som gjør det. Nei, hvorfor skulle man tolerere feil, og hvorfor skulle man la ikke kvalifiserte få bestemme i rettssystemet.
Tenk deg at du skulle til doktoren. Du kom inn på kontoret. Legen kikket på deg, vurderte. Tenkte noen tanker og forklarte deg hva som feiler deg. Så kom det to personer inn i rommet, uten hvit frakk, hentet ute på gaten – to tilfeldige. Disse to mente at legen nok tok feil. Du fikk en ny vurdering av disse tilfeldige, og gikk hjem.
Eller tenk deg at du en dag skal søke annen faglig kompetanse. Fra noen som virkelig kan sitt fag. Så ramler det inn to personer som ikke kan faget, og overstyrer fagpersonen.
Det er jo absurd. En lege skal gi råd innen medisin. En murer han murer. En økonom kan økonomi. Det skal de gjøre uten å bli forstyrret.
Men i jussens verden, der er det annerledes.
Jeg var nylig i en sak. Klienten skulle ha sin straff. Men han skulle også ha et fradrag, sa loven. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor, men fradraget det skulle han ha.
Dommeren utdannet gjennom seks år sa seg enig. Loven sa seg enig. Stortinget sa seg enig. Hele systemet mente det var rett. For vi bygger på folkesuverenitet her til lands, ut av folket får du lovgivningen. Og den skal vi respektere.
Men nei. For i retten satt det to meddommere som ikke syntes at det skulle gjøres fradrag. Til tross for at rikets høyeste konstitusjonelle organ sier det.
Meddommere er ikke faglærte. Men har makt. Jury er ikke faglært, men har makt. Innen jussens verden har vi en eller annen misforstått ide om at vi må holdes under kontroll av folket. Mens det vi ser er til tider rettsavgjørelser som direkte er i strid med folkeviljen.
For meg er det ikke essensielt at folk flest skal avsi dommer. Rettsmøter er åpne og kan kontrolleres av folk. Dommer leses og kan leses til og med av politikere. Om man ikke liker utviklingen i rettspleien, kan lovgiver gi klarere lovregler.
For meg har utdannelsen en betydning. Ja, jeg har lært at lover må tolkes. Men jeg har også lært at man ikke kan sette til side en lov. Gjerne tøye den, men ikke sette den ut av spill. Det er ikke opp til deg og meg hvordan vi regulerer samfunnet, det skal skje i respekt for lovgiver.
Dette plager meg. Jeg synes ikke at legen skal bli irettesatt av folk flest. Heller ikke skal revisorens anmerkninger overstyres av en privatperson. Men så tør jeg også be om at juristen får ha faglig kontroll på sitt fag. Er det for mye å be om?