Øst Europa på besøk

 

Øst-europeiske bander

 

Jeg leste nylig i Bergens Tidende en reportasje eller to – om tyveribander fra Øst-Europa. Jeg har vel delvis hatt mitt virke innen denne «sporten», men mer på forsvarersiden. Om du forstår.

 

Jeg kan utmerket godt forstå den indignasjon som brer seg i det norske samfunn. Som delvis er selvpåført, eller sagt på en annen måte – som vi må verne oss bedre i mot.

 

Vårt samfunn er åpent. Om vi skal fortolle store partier med varer profesjonelt, gjøres det ved at vi melder varene selv til fortolling. Om vi har penger å beskatte, er det vi som skal si fra. I et kjøpesenter forventes at vi tar varer fra stativet utenfor butikken, bærer det inn i butikken – og betaler. Et vidunderlig system, etablert over flere hundre år – åpent og ærefylt. Vi unngår mistenkeliggjøring og viser hverandre tillit. Unngår stålggjerder og alarmer, mistenksomme blikk.

 

Men det var før EU samarbeid åpnet noen kanaler østover. For der har man ikke samme tillits-tradisjon. Der har man elendig økonomi, dårlige forhold – og en åpen ferjelinje til Skandinavia.

 

Det er en slags moderne utgave av det forjettede land.

 

Så kommer tyvene langs med vår egen landsbygd. Vi vet ikke hvor de kommer fra, men mistanken kastes østover. De stjeler i store mengder, nærmest på autopilot. De stjeler på samme måte. Gjerne ekstravagante trekk, som ikke å gå inngangsdøren til butikken – men gjennom taket. De stjeler ikke noen pakker tobakk – de tar alt og gjerne safen med.

 

Tyvene kan godt være norske, de. Fordi bevisene gjerne mangler. Ingen tyv etterlater seg visittkort. Det er forhold som modus som gjerne skiller dem ut. Spesielle biler, særlig utseende og annet som folk legger merke til. Men det er liksom ikke fiks ferdige beviser for hvilken nasjonalitet tyvene hadde.

 

Norsk landsbygd og by kan oppleve at ikke bare èn, men kanskje hundre påhengsmotorer forsvinner på samme tid. Ikke en butikk mister sin tobakk, men alle i bygda samme natt. Da er det jo lett å tenke modus, og se bort fra norske lovbrytere. Det er nøkternt, ikke fremmedfiendtlig.

 

Spesielt siden det er observert en og annen mistenkelig fremmed bil i egnen siste tiden. Jeg kan forstå at dette ikke er behagelig for utlenlandske som er i Norge i legalt ærend, fokus blir rettet mot fremmede i slike situasjoner. Og det er forståelig.

 

Hva kan vi gjøre med dette. En revolusjon i sikring av bevis kunne tenkes. Vakthold på hvert minste sted et annet tiltak. Alarmer i alle bygninger et tredje. Men koselig er det bokstavelig ikke.

 

Jeg tror vi skal erkjenne at Europa er større enn Norge. Videre at ikke alle folk har tatt del i vår trygge tradisjon, og utviklet et samfunn der dørene kan stå åpne – uten at fremmede plutselig står i vindfanget ditt.

 

I den erkjennelsen skal vi starte med å låse døren. Vi skal rydde bilen for verdisaker. Sikre båten så godt vi kan. Sette alarmer på forretningsbygg, men ikke nødvendigvis gjerde det inn.

 

Vi må ta våre forholdsregler. Fordi velferden er ulikt fordelt, og fordi vårt samfunns «egenmeldingsideal» ikke holder overfor reisende folk som er i beit for penger.

 

Så skal vi nok få det til.

Legg igjen beskjed

obligatorisk