Jussens psykologiske sider
Takk for mange hyggelige besøk fra lesere som har fått hjelp. Jeg sender en hilsen til dere alle. Send meg gjerne en e post om nettopp du lurer på noe. Et hint kan jeg gjerne gi.
I dag skal jeg ikke snakke om ren jus. Men om en annen lærdom man tar av å jobbe med faget. Det å omgås mennesker. Makte å være medmenneske, samtidig som man skal være hardtslående advokat. Kanskje størrelser vanskelig å forene.
Jeg har sittet på mitt kontor som advokat i ti år snart. Tatt i mot mennesker. Noen oppstemte. Noen triste. Folk som har gått gjennom kriser, noen som har det ”bare bra”.
Mennesker er de, men også klienter. Med ulike behov og ulik tilnærming. Det er i denne fasen relasjon bygges mellom klient og advokat, når saken det skal snakkes om brettes ut.
For det er jo en sak man går til advokat med. Ikke for å ta opp menneskets opplevelse av livet. Men hvordan fortelle om barnefordeling eller straff uten å snakke om mennesket. Eller livet for den saks skyld. Hvordan gjøre det uten å gripe til tårene. Jeg forstår, det er langt fra lett.
På den annen side av bordet sitter jeg. Som skal gjøre en jobb. Få noe satt i system, skape rett og sørge for en rettferdighet. Gjerne fortest mulig, om det er oppnåelig.
For meg er det en vanskelig greie. Være direkte og pågående. Ha snakketøyet i orden, men samtidig rolig kunne lytte.
Klienten trenger å snakke. Men ikke for enhver pris snakke seg tom. Det holder å få ut det viktigste, oppleve at noen lytter. De fleste klienter trenger det, men trenger også råd. Man skal lytte, men samtidig lede.
Et møte på advokatkontoret skal innebære en lettelse. Bli tatt hånd om, la byrden fare. Ikke alltid føler jeg at jeg får det til. Men prøve, det vil jeg hver gang.
Det er forskjell på dere. Noen har ikke snakket med advokat før, noen har mange saker bak seg. Noen er proffer i næringsliv, andre har ikke sett konflikter før og står nå midt i en. Jeg erkjenner at dette ikke er lett farvann.
Trygghet er et stikkord. Bli hørt er et annet. Som sagt få av seg byrden. Føle at fagfolk overtar. Alt dette er viktig for deg.
Jeg jobber i et vrient lende. Fordi jeg jo kan love hjelp, men ikke utfall. Jeg kan ta saken og lette trykket. Men selv jeg kan ikke love suksess. Kan forklare om hvordan systemet jobber, men ikke gi et løfte om i hvilken retning det bærer.
Psykologi er mye mer enn dette. Men vi inntar vel gjerne litt av rollen. Lytter og betrakter, støtter og avlaster. Vi har ingen gode teorier om psykologi, men er medmennesker som kan lytte i et lukket rom. Og jus det kan vi, forresten.