Ja de penga.
Det har gått mye i arv og verdifordeling på kontoret siste tiden. Nærmest en strøm av henvendelser. Helt åpenbart at folk der ute i byen har midler man spør seg hvordan fordele.
Plassering av midler kan man se som et uttrykk for at man har penger enn før. Velferdssamfunnet har gitt velferd.
Plasseringen kan også ses som en måte å beholde pengene intakt. Staten spiser alle midler den kan, og arveavgiften er fortsatt dypt usosial og en i seg selv absurd ordning. Jeg kan godt forstå at midler ønskes fordelt sånn at staten får litt mindre penger å dele ut i alle slags ordninger her i samfunnet. Jeg tar den.
Fordeling av midler er også et uttrykk for hjelp. Til den som skal arve, men heller fordelt i en fase av livet der man faktisk trenger penger.
Jeg liker å hjelpe folk med dette. Meg koster det heller ikke noe å foreslå ordninger som sikrer at verdiene på legalt vis beholdes, og ikke jafses inn i statens sluk. Det er ikke det minste umoralsk, slik jeg ser det.
I sin enkleste form møter jeg mennesker som ønsker å lage testament. Gjerne et testament der verdiene fordeles slik at vi unngår avgift. Jeg leter på alle tenkelige og utenkelige vis etter mekanismer som gjør at verdiene blir i behold.
En annen variant er at folk ønsker å fordele verdiene i live. Ikke i form av testament, som jo er beregnet for tiden etter døden.
Nå gjør ikke dette saken så mye bedre når det gjelder gaver. For viselig nok har staten utstyrt oss med en avgift også på gaver. Du skal ikke kunne vri overføringene til gaver og snike deg unna avgift. Da kommer myndighetene på sin jakt etter avgift. Gaver skal da ikke kunne overføres uten at man tar til seg en avgift.
Du skjønner nok at jeg ikke er glad i denne avgiften. Den burde vært fjernet – med et pennestrøk.
Som advokat kan jeg altså hjelpe med å plassere midler med hjelp av testament eller gave.
På veien skal det også gies noen mer nyanserte råd. Til hvem skal man gi. Hvordan kan man fordele i et forhold der begge har barn fra før. Hvor mye gir man. Til mennesker eller organisasjoner. Eller en blanding. Kan man la være å gi til noen bestemte personer. Eller kan man bestemme hvordan mottakeren skal bruke pengene sine?
Mange spørsmål og ikke en sak er make til den forrige.
Det er en ting som er sikkert. En klient som ønsker råd om dette, får et individuelt råd. Ingen saker er identiske og ingen mennesker har akkurat like ønsker.
Jeg bruker gjerne halvannen time på å klarlegge dette. Som et puslespill der brikkene utleveres samtidig med at spillet legges. Så blir det behov for å lage til noen dokumenter som passer til det man er blitt enige om. Så gir klienten sin påtegning.