Constitutionen
Jeg var glad for sist fredag å kunne melde min glede over forliksrådenes gode hjelp i jussens verden. Men fikk senest i går telefon fra noen som opplevde et forliksråd både som avvisende og direkte et hinder for å få en sak prøvet. Det er leit å høre. Mine erfaringer er gode. Men erfaringene kan altså være forskjellige.
De siste dagene har jeg undervist studenter i Konstitusjonen. Hjelpe meg, for et begrep. Hva er denne Konstitusjonen. Det høres flott ut. Norge, vil man gjerne si. Fastlandet. Riket. Kjært barn har mange navn. Konstitusjonen er det landet hviler på, et rettslig og faktisk fundament.
Hva skal man så med dette? Det spørsmålet kunne man stille de menn som en dag i 1814 la ut på en reise mot Eidsvoll. Der de samlet seg med det ringe mål å etablere et rike. Det Norske riket. De hadde kanskje hørt om et begrep som Konstitusjonen, der de i sin bagasje bar med seg vitnesbyrd om den amerikanske og franske revolusjon.
Selve den tanke å reise til Eidsvoll – sette seg i en sal – og lage et fundament for et rike, det er ubegripelig fascinerende.
De laget seg veien gjennom et dokument. Grunnloven. Noen grunnleggende tanker om hvordan et land skal formes. Om monarki. Om folkestyre. Om makter. Og fordelingen av makt. Et aldeles glitrende dokument, når man tenker på at disse samlet seg ganske så spontant. Ut av dette kom en av verdens eldre grunnlovsdokument.
Grunnloven er en ide. På lik linje med at Norge i seg selv er en ide, som konstitusjon. Nå er jeg abstrakt. Men tenk. Landet er fjell og fjord. Men ideen om et rike, den er mer abstrakt. Hvordan viser vi utad at vi regner oss som en aktør i verdenssamfunnet.
En måte er å etablere en struktur. Fremskaffe en Konge. Et Storting. Regjering. Og domstoler. Så tager man et høyt ragende dokument, knytter til det en riksløve i gull. Du er på vei til å etablere en Konstitusjon.
Jeg er fascinert av 1814. Det var sikkert tidens villeste idè. Vi lager et rike. Så samles vi et sted. Snakker om viktige verdier. Om styre og stell. Noen stiller med penn og papir. Andre med gode tanker. Vi setter oss ned noen dager, og lager Norge – sammen.
Det skar seg jo litt etter 1814. Til tross for utbryterforsøket, havnet Norge under svensk kontroll. Men spiren til et fritt Norge var lagt. Fundamentet var skapt. Fra en idè. En tanke om et fritt land, som i kraft av denne idèen kunne løsrive seg fra union og andres kontroll.
Så sitter vi her. Huseklepp går på banen med det Norske flagg på brystet. Det er vi stolte av. Jeg ser på flagget, og sender varme tanker til de som i 1814 la ut på den lange ferden over fjellet.Constitutionen