Skifterett

Privat eller offentlig skifte

Dato:april 12, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Arverett, Ekteskap, Skifterett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Offentlig eller privat skifte

 

Jeg har bistått i noen skifter. Både ved død og ved skilsmisse. Der man skal fordele arv etter avdøde, eller der det er deling etter ekteskap. Verdier skal deles, noen må hjelpe til. Der ektefeller skilles, er det typisk ved konflikt advokat blir bragt inn. Der arv skal fordeles er det ofte arvinger som søker hjelp, uten at det direkte er noen konflikt mellom dem.

 

La en sak være helt klar. Skifte kan gjøres privat. Det er partenes frihet å gjøre det selv. Arvinger kan skifte privat. Ektefeller likeså. De trenger et papir, penn og basiskunnskap om skifte. Jeg skal sånn sett ikke invitere til unødige konflikter. Ofte kan man ordne dette selv.

 

Det er også billigst, siden man kan spare mye kroner. Men ikke alltid er verden slik at man kan eller vil gjøre skiftet privat.

 

Et offentlig skifte er noe mer. Det skjer under oppsyn av retten, med en bostyrer som rettens forlengede arm. Bostyrer er en advokat med bred praksis innen området.

 

Bostyrer søker vel å finne ut hva man er enig om, det kan legges til side. Det man er uenige om, kan bringes inn for retten.

 

Offentlig skifte koster. Min erfaring er at passe kompliserte bo kan koste så mye som kr. 60-80.000,00, med tillegg av utgifter til rettsgebyr og utgifter til egne advokater. Det er åpenbart noen som tjener på disse konfliktene.

 

Valget mellom offentlig skifte og privat skifte står åpent for partene.

 

Et skifte kan være et uproblematisk prosjekt. Der partene finner ut av det selv. Lovreglene er ganske ukompliserte gitt at tallene er enkle. Det er unødvendig å lage strid av det som ikke er en strid.

 

Andre ganger må det skje. Partene er uenige. Krigen er ikke til å unngå. Søsken krangler om arv etter foreldre. Ektefeller sloss om verdier. Ingen verdig avslutning av boet, men så er det heller ikke klima for mye verdighet.

 

De aller fleste skifter privat. Fordi folk flest stoler på hverandre. Skiftet lar seg utmerket gjøre uten advokat i mange tilfeller. Fordi reglene er klare. Men noen velger altså den offentlige vrien, det ser jeg.

 

En mellomvariant vil være den der partene henter inn en advokat for å hjelpe seg. Det skjer typisk ved arv, der ingen arving ønsker alene ta på seg ansvaret for å dele verdiene.

 

Advokaten kan vise seg billigere enn totale kostnader ved bostyrer, gebyrer og egen advokat. Noe kostnader må man regne med med advokatens timepriser, men det er uansett et greit alternativ.

 

Jeg ser frem til hyggelige samtaler og e poster fra dere. Forresten skal jeg starte advokatvirksomhet i det nye miljøet ved Slaktehuset i Skuteviken. Det blir til våren, og jeg holder deg orientert. Ser frem til det og til å orientere deg om jussens mange sider også fra historiske tomter.

Off skifte

Deling av bo

Dato:april 8, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Arverett, Skifterett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Hvordan dele et bo.

Det er et stort tema. For stort for meg å gripe om denne gang. Men en side av det må jeg ta opp. Den situasjon at noen dør, og arvingene står tilbake og skal fordele verdiene etter avdøde. Jeg tenker da spesielt på situasjoner der avdøde ikke hadde ektefelle eller nær familie, men der representanter mer for ”storfamilien” skal dele boet eller avdøde.

Jeg ser dette er et problem. Det kan være søsken av avdøde som skal dele. Eller nieser, nevøer og det som fjernere er.

Ståstedet er altså et dødsfall. Avdøde er en slektning av flere. Det er verdier å dele. Hvordan går man frem.

Vel det ideelle er å dele uten å blande inn det offentlige, altså å skifte privat. Det er elegant og det er billig.

Men det er også en invitasjon til at alt for mange kokker forårsaker så altfor mye søl.

Hvordan er det i din familie. Har slektningene all mulig tiltro til hverandre. Er det tillit som preger dere. Da er klimaet utmerket for å få til jobben.

Men hva om det ikke er sånn. Hvem er da best skikket til å ta føringen. I hvilken ende av familien skal noen gå frem for å få fart på delingen.

Det kalles å finne seg en fullmektig. Helt upraktisk er det om en gjeng med arvinger skulle komme farende i tog til banker og annet, for å ta hånd om avdødes formue. Man sender et sendebud, men hvem skal det være ?

Jeg opplever at det kan være ganske vrient å finne en representant alle stoler på.

Men bevares, det er verdt forsøket. Fullmektigen tar på seg litt av en oppgave. Trå riktig, informere, foreslå fordeling – lage skjema og ordne opp. Det er lett å ta feil – og det følges av de andre arvingene med strenge øyne.

Og det er ganske sikkert dårlig betalt, eller gjerne ubetalt. For hvem er interessert i å betale for jobben, enn si hvem tar på seg oppgaven gratis.

Dette kan bli dyrt på en annen måte. For hvilke familier har en ressursperson som kan å fordele riktig etter arveloven eller annet. Hvem har noen på plass som også kan få dette unna i en fei. Sånn at ikke verdiene blir stående bom fast over opp til flere år. For man kommer liksom ikke videre.

Dersom du er en arving som er misfornøyd med gangen i et bo som skal deles, følg med. Du kan ha dine veier ut av uføret.

Den dyreste og gjerne mest effektive, er å kreve offentlig skifte. Da skal domstolen på banen og en offentlig bostyrer. Verdiene finnes, låses – og deles. Det skjer med orientering til alle, og gir trygghet.

Men dyrt er det, gjerne både 30 og 40 tusen til saksbehandlingen. Som rett nok skal dekkes av alle arvingene. Ulempen med ordningen er at den er dyr. En annen ulempe er at den som krever offentlig behandling, må forskuttere et betydelig beløp – over kr. 20.000.

Det finnes en mellomvei, som jeg ofte selv er valgt til å følge. Arvingene finner seg en advokat, som de ber ta seg av alt. Fra å røyke ut verdiene, til å fylle ut skjema. En privat bostyrer, kan du si.  Det er billigere enn den offentlige varianten.

Det som utfordrer er for alle arvingene å enes om en advokat. For den som en arving foreslår, kan fort få stempel som løpergutt for arvingen. Så da skal de andre arvingene i hvert fall ikke ha ham. Skjønner du, da møter vi veggen igjen.

Det er da vi forstår at skifte kan ta tid.

Hvordan dele et bo

Lage ditt eget testament

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Arverett, Skifterett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Hvordan lage et testament.

Kanskje burde jeg ikke fortelle hvordan man lager et testament. Hvis målet var at du skulle bruke advokat til det, mener jeg. Andre ville sagt at det å lage testament er så vanskelig at man ikke bør gjøre det selv.

Det ville føre for langt å forklare grundig hvor mye man kan bestemme over. Der er

Reglene forskjellig alt etter om man etterlater seg ektefelle eller barn, eller begge

deler. Det går i brøkdeler som må respekteres. Om man gaper for høyt her, kan hele

testamentet bli satt til side.

Grunnen til disse reglene er at ektefelle og barn har arverettigheter. Det fører til ulik

frihet til i det hele å bruke testament. I kortform 1/3 part fritt til testament for den som

har barn. 1/12 til den som både har ektefelle og barn. Full frihet til den som ikke har

barn og ektefelle.

Vel, så var det utformingen.

Der åpner man gjerne med at nn, født x dato, bestemmer herved over det jeg etterlater

meg, og dernest lister man opp på beste språklige vis hvem som skal arve hva. Der er

presisjon bra og det tvetydige ikke bra. Du må gjerne liste opp alle gjenstander som er mulige å fordele, eller konsentrere deg om det viktige.

Målsettingen er å få frem hvordan gjenstander skal fordeles, rett og slett.

Det du ikke nevner i et testament, vil uansett bli fordelt etter arvelovens regler til

slekten. Barn arver minst 2/3 av dine verdier samlet. Ektefelle arver ¼. Så om du drar

med deg mye i testamentet, blir det mindre til slekt.

Et eksempel kan være

Gjenstand a skal arves av nn.

Gjenstand b tilfaller nn.

Innestående på konto c tilfaller nn.

Til sist skal du lage til plass for en signatur og dato på testamentet.

For at testamentet skal stå seg for ettertiden, trengs noen formalia på plass, derunder

to vitner som skal bekrefte at du var i “tipp topp” form til å skrive testament, gjerne

formulert slik:

Som særskilt tilkalte vitner bekrefter vi herved at ovenstående testament i dag, mens vi begge var til stede samtidig, ble undertegnet av testator, som vedkjente seg det som sin siste vilje.

 

Vi underskriver etter testators eget ønske, liksom vi selv bekrefter at testator hele tiden har hatt full, normal dømmekraft.

 

Vitnene signerer på samme tid som arvelater med sine navn og fødselsdato. De må være over 18 år og ikke begunstiget i testamentet, eller i nær familie med arvelateren.

Gjør testament selv

Gjensidige testamenter

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Arverett, Skifterett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Gjensidige testamenter

Det hender man lager testamenter. En arvelater bestemmer i et dokument hvordan eiendeler skal fordeles etter sin bortgang. Kompliserte regler om form og dokument, men ellers greie forhold. Hvem skal ha hva etter deg.

Jeg sliter med dette fra tid til annen. Hvordan formulere seg best mulig. Hva skal til for å lage et testament som ikke kan misforstås. Så unngår vi styr i ettertid, og krangler mellom arvingene.

Så har du typisk ekteparene som lager gjensidige testamenter. Det er de som bestemmer at det de etterlater seg skal tilfalle den andre ektefellen. Men der det bestemmes hvordan arven skal fordeles etter at begge er døde.

Da har testamentet bestemmelser om at arven skal tilfalle den lengstlevende, men også bestemmelser om hvordan arven til sist skal fordeles.

Her ser jeg for meg et testament som først sender arven over til lengstlevende, men som deretter sier hvordan arven blir å dele mellom slektene etter begges bortgang.

Den som lever lengst må kunne leve. Selge sin bolig, putte pengene i banken. Bruke sine penger, leve som normalt. Fordi om den som lever lengst råder over boet, må det ikke bety en binding som skaper strenge rammer.

På den annen side er det bestemmelser i testamentet som gjelder for tiden etter begges død. Typisk slik at arven skal gå til to slekter, arven tilfaller delvis den ene slekten, delvis den andre slekten.

Lengstlevende kan etter førstes død, endre testamentet for sin egen del av boet. Om man enkelt tenker seg at lengstlevende eier halve boet, kan lengstlevende ombestemme seg for hvordan den del av boet skal fordeles.

Men den lengstlevende kan ikke rette på hva den først avdøde bestemte. Den delen av disposisjonen er låst ved døden for den første avdøde.

Dette fremstår logisk nok.

Et gjensidig testament har en grei side ved at de arver hverandre. Da føres rådigheten over sidelengs. Men så henger man altså delvis i det som er bestemt om tiden etter begges død.

Et gjensidig testament er hensiktsmessig nok. Det slår begge veier mellom ektefellene. Og det løser problemet for all ettertid.

Alternativet er at man må lage to testamenter. Den ene ektefellen bestemmer over det hun eier. Den andre lager et testament for det denne eier. De kan gjerne gi til hverandre. Men de får ikke kombinert testamentene i et fellesskap.

Testamenter er mangfoldige. I språk. I innhold. I typer. Kanskje er det et paradoks at dette er de områder der mange folk selv prøver å ”gjøre det selv”. Ikke helt heldig, når jeg ser hvor mye styr man kan lage for ettertiden – dersom det gjøres feil i utformingen av testamentet.

 

Gjensidige testamenter

Ektepakter

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Avtalerett/kontraktsrett, Ekteskap, Skifterett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Ektepakter og formuesordning

 

Det finnes de som gifter seg. Som er forbundet med glede. Man danner et forbund, også et økonomisk forbund. Men det er muligvis noe man ikke reflekterer mye over i lykkerus. Det er ikke i rusen man er mest rasjonell, for å si det sånn.

 

Et ekteskap har sine kjøreregler. En av disse er at ektefellene trer inn i et felleseie. Som ikke betyr at de slår sammen det de har, og deler broderlig. De eier sine ting som før, men skal gjennom en ordning skape grunnlaget for en fremtidig deling. Ved død eller ved brudd.

 

Ekteskapsloven har felleseie som hovedordning. Du trenger ikke krysse av på noe skjema sammen forlovelsen eller i kirken. Felleseie det får du helt automatisk.

 

Vi kaller det en formuesordning.

 

La oss holde fast ved den. En ordning. Den får sin virkning ved ekteskapets opphør.

 

Enkelt forklart skal verdiene deles likt ved opphøret, det er en likdelingstanke bak dette.

 

Det finnes et kraftig unntak i loven. Dette kalles skjevdeling. Med skjevdeling forstår jeg det at en person kan kreve lagt til side de verdiene som denne bragte inn i ekteskapet, eller som er mottatt under ekteskapet ved arv eller gave. Loven tenker nok at det er riktigst at den som har slike verdier, skal få beholde de. Dette kan du kreve, og en trenger ikke avtale for å kreve det.

 

Men felles verdier ellers, de skal deles.

 

Så kan du slå til med en egen spesialordning på toppen av det hele, særeie. Det ligger i ordet, noe du eier særlig. Som betyr at ved deling skal en sånn verdi deles ulikt. Den tilfaller den som har særeiet som sitt.

 

Den holdes utenfor likedelingen.

 

Så særeie bygger ikke på en tanke om fellesskap. Den har andre grunner.

 

Særeie kan lages. Men det må lages ved ektepakt. Dette er et spesielt dokument, enkelt forklart en avtale mellom ektefeller. Som avviker fra likedelingstanken. Og må lages i et særlig formular.

 

Da er vi kommet så langt, dere kan lage en ordning som avviker fra felleseiet. Det er særeiet.

 

Formularet fylles ut i elegante former, signeres av partene og vitner. Deretter tinglyses det. Så er saken biff.

 

Skal du velge den ene eller andre ordningen. Vel, det kommer mye an på hva dere to vil. Noen vil ha det ene, andre helst det andre. Loven gir muligheter, og jeg har mange ganger orientert folk om mulighetene. Dette bruker vi noen timer på, sånn at folk blir i stand til å velge.

 

Formuesordning, heter det. Ikke så dramatisk det. Om du skulle glemme deg, får du felleseie. Om du har andre planer, ordner vi det.

 

En sånn avtale kan lages mens du er i ekteskap, men også før du inngår det. Videre er det mulig å endre på pakten underveis, hvis dere kommer på andre tanker. Ektepakter