Prosess/domstol

Hurtig sivil prosess

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Det skal gå fort nå

 

Jeg er vel det du kan kalle en aktør i rettssalen. På med den sorte kappen, inn i manesjen for å føre en sak. Litt sånn LA Law aktig. Skuespilleren skal frem i deg og saken skal legges frem.

 

Jeg tror ikke norsk rett er plassen for de store vendingene og poetiske utsagn, sånn som det ser ut fra amerikansk TV. Men det er fortsatt en plass der man krever en rettslig avgjørelse av en sak.

 

Domstolen er finansiert i stor grad av myndighetene. Rett nok betales et moderat gebyr for at retten tar saken, men det er mer symbolsk i forhold til hva det koster å drive domstolene.

 

Jeg liker å se på retten som en plass der man tar seg tid, lytter – og lar folk komme til orde. En plass der verdien av det å bli hørt – er så viktig. Får man frem sin sak, så er man mer åpen for rettens dom – og viser respekt for at retten kan være uenig eller enig med deg.

 

Men jeg er blitt veldig betenkt den siste tiden.

 

For nå har jeg i flere konkrete saker, merket at vi ikke lenger får mulighet til å presentere vår sak i full bredde.

 

Dette er definitivt et resultat av den oppussing som har funnet sted i reglene knyttet til tvistemål. Det er nå blitt sånn at vi skal planlegge, vi skal på forhånd sette opp punkter for hva vi mener, vi skal lage timeplan og vi skal holde oss til saken. Helst før kl. 15.00.

 

Jeg har nå opplevet det jaget som preger saker i retten. Alt skal gå på skinner, og stakkars deg om du ikke holder timeplanen. Du skal vise til beviser, men trenger ikke lese det opp. For hvem vil bruke tiden til å lytte. Vitner skal vi ha så få som mulig, klokken bestemmer – og effektivitet er målet og oppnås.

 

Men som advokat sitter jeg der helt klart med en opplevelse av at rett – skjer ikke fyldest. Men det skjer fort, veldig fort.

 

Jeg hadde en sak som ikke gikk så bra i tingretten. Vi så nok årsaken. La opp til en ny vri på bevisførselen – og anket.

 

Vet du hva vi fikk vite fra lagmannsretten. Det var at retten mente – uten å ha hørt bevisene – at bevisene kunne ikke føre frem. Så man nektet like gjerne saken ført, uten å ha fått en sjanse til å sette seg inn i saken. Det er veldig effektivt. Raskeste måten til å nå effektivitet må vel være å ikke ta saken.

 

Jeg er dypt bekymret over det jeg ser. Ikke fordi at jeg ikke liker raske forhold. Men fordi folk mister muligheten til å få en grundig behandling av en sak for retten.

 

For meg er det en klar trend i tiden. Vi sparer så mye tid at vi slipper til sist å føre sakene.

Hurtigrett

Hovedforhandlingen

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Hovedforhandlingen

 

Jeg snakker ikke så mye her i spalten om hvordan rettssystemet fungerer. Men jeg snakker mye om reglene bak systemet. La meg endre litt på det i dag.

 

Som du vet finnes det domstoler. Sånn sett burde det ikke overraske at domstolen løser rettslige problemer, mellom borgere som må helt til domstolen for å få svar og få løst sine konflikter.

 

På veien kan jeg love at mange konflikter har falt fra. Langt de fleste tvister løses uten at man i det hele nærmer seg rettssalen. Det meste av min hverdag går faktisk med til å løse sakene før de kommer i retten. I retten havner kun det mest betente.

 

Si nå at vi er kommet til tinghusets trapp. Der står du med din sivile sak. Advokaten møter deg, og vi går sammen opp i den store hallen for å finne vår plass i huset. Man kan føle seg liten i en sådan stund.

 

Da skal vi til hovedforhandling. Det er vårt navn på selve rettssaken. Der legges saken frem for en dommer eller flere dommere – til vurdering.

 

Siden januar har vi hatt nye regler på hvordan en slik forhandling finner sted. Det skal jeg forklare deg litt om.

 

Noen må forklare retten om innholdet i saken. Den som reiste sak er saksøker. Denne får jobben med først å innlede ved å forklare retten om hva saken dreier seg om, hvilke beviser som skal føres – og hvilke regler som gjelder. Det er i denne fasen retten blir kjent med de viktige dokumentene i saken. Advokatene leser opp viktige deler av saken, og det kan for utenforstående fremstå som en kjedelig del av saken. For oss som jobber der, er det nok den viktigste fasen.

 

Ballen kastes over til den andre siden. Der skal advokaten gjøre det vi nå kaller suppleringer og korreksjoner. Hvis kollegaen har glemt noe, skal det nevnes. Ellers skal det som er uklart, påpekes. Men advokat nr. 2 skal mer fylle ut for advokat 1, ikke selv sette i gang et like flammende og omfattende innlegg for retten.

 

Etter innledningen skal partene høres. Først gir saksøker forklaring for retten. Saksøkeren får spørsmål fra advokatene og retten. Etterpå skal saksøkte gi forklaring. Denne gir også svar på spørsmål sånn som saksøker måtte.

 

Til sist skal beviser føres. Der er det på tide å hente inn vitner. Det er de menneskene som kan belyse saken. Typisk er det sånn at den ene advokaten henter inn vitner til støtte for sitt syn, og på samme måte gjelder for den andre siden.

 

Til slutt og før vi går hjem er det prosedyre, vi kaller det helst sluttinnlegg. Her kan man se for seg scener fra LA Law, med språkmektige advokater som nærmest glir over gulvet mens velvalgte ord strømmer ut. Alt mens dommeren nikker.

 

Sånn kunne det sett ut på film. I en virkelig verden hjelper det med en poengtert gjennomgang av saken, der advokatene hver sin gang får oppsummere det de mener hovedforhandlingen har fått frem. Det er verken rom for poesi, glidende overganger eller annen staffasje.

Hovedforhandlingen

Pizza og bevis

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol, Strafferett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Grandiosa til kvelds. .

 

Det brant i Skuteviken. En ung mann skulle lage sin Grandiosa. Slik mange før ham har tilberedt Norges ukronede nasjonalrett. I stekeovnen.

 

Du kjenner fremgangsmåten. Den harde pakken. Pizza ut av plastikken, ikke særlig innbydende. Etter noen minutter den herligste, velduftende pizza. Hvis du har sansen for frossen pizza, mener jeg. Neppe Hellstrøm-mat, men slikt som gjør seg en kveld etter tur på byen.

 

Slik gjorde han det. Pizza i ovnen. Sette gradene. Så sovnet han en stund, hadde vekkerklokken på.

 

Men så brant huset ned. Og hans pizza fikk skylden. Med ett sto han tiltalt for hendelsen, og skulle svi for sin uforsiktige omgang med brannfaren. En pizza begynte det med, resultatet var grufullt.

 

Det pussige skjedde –  mannen ble frifunnet. Blankt. Til tross for at påtalemyndigheten ikke var i den ringeste tvil. Hans pizzasteking ledet til katastrofen. Det var utvilsomt slik. Like fullt frifant retten ham.

 

Hvordan er det mulig. Kan man se det som et sunnhetstegn. At retten sikrer at feile avgjørelser ikke tas. Sånn at retten blir en trygghet i så måte.

 

Jeg synes ikke det er sunt. For her hadde påtale satset alt på en eneste løsning. En mann stekte sin pizza. Et hus brant ned. Da setter man et likhetstegn mellom de to, og saken er løst. Utvilsomt, hvis man ikke åpner øynene for andre løsninger.

 

Forsvarerne skal ha ros i denne saken. For de trodde ikke på den enkle løsningen. Og de leiet inn andre branntekniske eksperter, som slo fast at det fantes andre mulige årsaker til at brannen oppsto. Og de sa at den årsaken påtale viste til, rett og slett ikke var så sannsynlig.

 

Så hva er det som skjer. Satser man alt på ett kort. Ja, man gjør det. Åpner ikke for alternative tanker. Så er det opp til forsvaret å finne andre løsninger, andre teorier.

 

Jeg synes ikke at dette er betryggende. Et forarbeid til en rettssak skal være betryggende, og vise forhold som både talte for og i mot pizzamannen. Han fikk sin dose mot, men måtte selv lage sine argumenter for.

 

Slik gikk det med den ulykkelige Grandiosa-tilhenger. Han skulle ha seg en matbit. Det førte til stor skade på viktig bebyggelse, kort vei fra mitt kontor her ute i sjøkanten.

 

Vi kikker utover en kald byfjord, og ser tilbake på et år med fine innspill fra dere lesere, og den gode følelsen det gir å formidle jussen til byen. Nå er tiden inne for å hvile litt noen dager, før 2011 melder seg for fullt.

 

Jeg ønsker dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År.

Grandiosa

Strafferettslig tilregnelighet

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol, Strafferett
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Syk eller frisk

 

Det er store rom for tanker i avisene for tiden. Det norske rettssystemet er utfordret. Terroristen er funnet utilregnelig.

 

En politiker sier han helst skulle sett at gjerningsmannen ble funnet tilregnelig. En annen sier at mannens politiske standpunkter er redusert til en sykdom. Folk er fortørnet over at en mann som har gjort så mye galt – kan slippe unna.

 

En reaksjon bygger på en respons mot det kriminelle sinnelag. Tanken er at handlingen i seg selv ikke besvares, men selve de refleksjoner som gjerningsmannen hadde i seg da handlingen ble begått.

 

Derfor vil et overlagt drap straffes strengest. Det er planlagt. Et forsettlig drap i midten. Det er med vilje, men ikke planlagt. Et uaktsomt dras straffes mildest, det er ved uhell at drapet inntrer. Men alle tre er drap, likevel med ulik reaksjon. Fordi vi ikke rammer drapet i seg selv, men sinnelaget.

 

Slik er det også åpning for at sykdom må tas i betraktning. Sykdom er ikke mitt spesialfelt, det overlater jeg til de fagkyndige. Men grunntanken i rettssystemet, er nok at med et sykt sinn er man ikke i stand til å ha det kriminelle sinnelag som strafferetten forutsetter.

 

Visst er handlingen totalt uriktig, men sykdom innvirker på sinnets evne til å overveie – og til å bevisst gjøre et valg av sine handlinger. Sykdommen blir etter mitt syn noe som gjør at det kriminelle tilsnittet svekkes.

 

Handlingen i seg selv er grufull. Men den som handler, gjør det ut fra en sykelig basert tilstand.

 

Vårt rettssystem er heldigvis så verdig, at det trekker inn en slik vurdering. Folk må vurderes ulikt. Vilje betraktes strengere enn uhell. Frisk betraktes strengere enn syk.

 

Men egentlig er det ikke meningen å la den syke slippe unna. Han må kun betraktes på en annen måte. Sykdommen er det som ligger bak, derfor må sykdommen behandles. Det sinn som ikke har kunnet reflektere influert av sykdom, skal ikke kastes i fengsel. Fordi det bør være sånn.

 

Jeg er direkte sjokkert av de rørete utsagn som er kommet fra politisk hold i denne fasen. Fra den rødeste til den blåeste. Ingen har skjønt hva dette egentlig dreier seg – syk eller frisk. Vi må ha andre briller på.

 

Så blir dette kokt ut i en slags suppe der gjerningsmannen har lurt de fagkyndige til å tro han er syk. Eller at fagrapporten skal settes til side av en kommisjon eller en domstol. Alt ut fra en grunntanke at en så uhyrlig handling i seg selv, ikke kan være syk.

 

Jeg for min del ligger lavt i terrenget. Jeg kan litt av hvert. Men ikke psykiske begreper og diagnoser. Rettssystemet er der for å regulere samfunnets svar, ikke for å tilfredsstille politikere som har mistet sitt fotfeste i en vestlig orden.

 

Jeg stoler på systemet. Vi bør være stolte av et system som dette.

 

Frisk eller syk

Fri advokat

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Fri advokat

 

Tusen takk til alle lesere, som har kontaktet meg over alle disse årene – siden år 2000, da jeg opprettet denne spalten. Utallige er mine besøk hjemme hos dere, med PC og penn og juridisk kunnskap i bagasjen. Dere er hundrevis som har vært innom på mitt kontor. Og jussen er bragt ut til folket, gjennom enkelt språk og klar tekst. I Annonseavisen – og senere Byavisen.

 

Jeg er blitt kjent med folket. Både i byen, og i kommunene rundt den. Det har vært en glede. Man skal spandere noen tanker om den innsikt dere har fått, men også den viten jeg har fått. Om dere.

 

Nå er nok en avis gått i trykken, og dagens tema – det er knyttet til fri rettshjelp.

 

Som er en offentlig støtteordning, ment for å sikre folket advokatbistand. Selv for den som ikke har en velfylt konto.

 

Rettshjelp innvilges av Fylkesmannen. Eller advokater innvilger den selv, på vegne av Fylkesmannen. Ordningen er den samme, vi er avhengige av å innfri visse vilkår.

 

Inntekt er ett av dem. Du trenger som enslig å ha en inntekt under kr. 246.000,00. Eller om du lever i parforhold, må dere ikke ha over kr. 369.000,00 i årlig inntekt, samlet. Mange bryter denne grensen.

 

Formuen skal ikke være over kr. 100.000,00, men her er boligen din fritatt for å bli tatt med i kalkylen.

 

Dette er stramme grenser.

 

For jeg ser at folk med såpass lav inntekt kan normalt ikke betale for sin advokat. En rettssak koster sjelden under kr. 40.000,00 å føre. Enkel bistand kan fort komme opp i kr. 10.000,00. hvis du skulle betale selv. Advokatbistand er definitivt ikke for folk flest.

 

Jeg opplever nok at noen kunder ser oss som noe midt mellom det offentluge støtteapparat og en selvstendig næringsdrivende. Men faktum er at vi driver forretning, og all tid vi anvender – skal betales av noen.

 

Derfor må jeg ta dette opp med mine kunder. Kan man betale for tjenesten. Det er nødvendig, fordi det må avklares.

 

Rettshjelp ytes i visse saker. Noen saker går automatisk til dekning, som for eksempel oppsigelse i husleieforhold. Eller skilsmisse og barnefordeling. Et annet eksempel er oppsigelse i arbeidsforhold. Har du lav nok inntekt, er rettshjelp sikret.

 

Men for en mengde saksforhold gjelder at det ikke er automatisk dekning. Det må vurderes fra sak til sak, skjønnsmessig. Det er Fylkesmannen som vurderer dette. I den enkelte sak, og ut fra skjønn. Hvor viktig er saken for deg, hva dreier den seg om.

 

Rettshjelpen sitter langt inne.

 

Videre er det slik at de med inntekt under kr. 100.000,00 ikke betaler egenandel. Mens de over denne summen, betaler en moderat egenandel.

 

Og det betales mva av rettshjelpen.

 

Der moder Norge tildeler deg rettshjelp, skal den samtidig ha mva av beløpet. En sjarmerende tanke.

 

Fri advokat

Megling og forsoning

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Forsoning.

 

Jeg fortalte for noen uker siden om min sorte Skoda. Den som skal være så fornuftig. Men ikke så velskrudd.

 

Nå klarte verkstedet å fremskaffe meg en ny del. Den hadde samme feil eller større feil, enn den gamle. Derfor ble altså den nye delen jeg hadde ventet på i fire måneder, verre enn den som sto i da bilen ble levert.

 

I tillegg avdekket verkstedet at bilen er skjev bak. Noe er skjevt. Derfor tar bakdøren ned i støtfangeren, og lager skade på begge.

 

Jeg fikk derfor spørsmål om jeg «hadde vært nedpå» noe, ganske utilslørt et spørsmål om jeg selv hadde skadet bilen.

 

Det skal være meg en glede å holde byens befolkning oppdatert på min private forbrukerjuss. Hvordan få en feilfri Skoda.

 

I dag skal jeg bruke tiden på andre rettslige tema, noe som fenger mer enn tsjekkisk produksjonspresisjon.

 

Samtidig skal jeg ikke blande deg inn i mine private kjøp, selv om også jeg må oppleve mangt og mye av kvaliteter ved kjøp.

 

Dette vet jeg har vært tatt opp før. Men jeg gjør det igjen, i respekt for de som megler i det norske rettsapparatet. Jeg vil lovprise rettsmeglingen som ordning.

 

Som er en ganske ny ordning tvistende parter får et tilbud om å bli en del av. De får ta med seg en tvist som skal til retten, møte en dommer, prøve å løse saken sammen.

 

Fordelen er da at man kan spare en hel del penger, få noen gode råd av dommeren, og finne raskere og enklere frem til en løsning.

 

Jeg kan knapt huske en rettsmegling som ikke førte frem. Eller med andre ord, alle meglinger jeg går i – blir til løsninger.

 

Dette skyldes i stor grad fremragende meglere. Som makter å formilde til partene sakens sider, som lytter, som virkelig tør megle mellom partene – og som legger sin sjel i å finne balanse i løsningene.

 

Rettsmeglingen fører også i hovedsak – til at partene er fornøyde med utfallet i ettertid. For rettsmegling krever at man under rettsmeglingen er godt orientert om hva en mulig løsning går ut på, og at man innser konsekvensene av løsningen.

 

Mye av fortjenesten tilligger de dommere som går inn i meglingsrommet for å møte parter og advokater – som går i retten. Det er dommere som med velvilje møter de som skal i kamp. Jeg ser mye menneskeforståelse, mye innsikt, mye livsvisdom og generelt overblikk – i måten meglerne griper til oppgaven.

 

Rettsmegling er noe du får tilbud om, der en sivil sak skal opp til tingrettsbehandling. Det er også en ordning du vil få tilbud om, der en sak skal til ankebehandling. Med andre ord slik at rettsmegling inngår på de to laveste nivå i rettssystemet.

 

Og som det virker. Jeg er overveldet, samtidig forstår jeg det så godt. Ut fra de menneskene jeg møter der.

Forsoning

Fri rettshjelp

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Forsikringsdekning og fri rettshjelp

 

Det finnes måter å få hjelp til å betale advokatregningen. Noen må betale selv der du trenger advokat. Andre kan få støtte til det.

 

Den ikke helt ukjente støtten til advokat er den såkalte ”fri rettshjelp”. Dette er en hjelp som ytes i hovedsak av Fylkesmannen eller domstolene, alt etter om saken din har havnet for rettsapparatet eller ikke.

 

For å få støtte må du tjene ikke så altfor mye. Grensen er oppover kr. 246.000,00 for enslig, og kr. 369.000,00 for den som må bli beregnet sammen med samboer eller ektefelle. Man skjønner nok at det ikke er så altfor mange som får rettshjelp.

 

Men det er ikke nok å ha lav inntekt. Saken din må også sortere under den type saker som ytes rettshjelp. Det er langt fra alle saker som tenkes kan. Advokater kan hjelpe deg med å gå gjennom den begrensede listen.

 

Det er ingen som har et generelt krav på rettshjelp. Heller ikke finnes det en liste der de er listet opp de som har krav på rettshjelp. Her gjelder det inntektsgrense og type sak. Så enkelt er det.

 

Ved rettshjelp beregnes det også en moderat egenandel.

 

En annen form for rettshjelp for folk flest, er den som er knyttet til forsikringer. Hvilket betyr at du typisk har forsikret en bil, båt eller eiendom. Så havner du i en rettslig konflikt, f. eks. i forhold til selger. Da har du og en rettshjelpsdekning i selve forsikringen.

 

Her er det også egenandel. Den er typisk på kr. 4.000,00 + 20 % av det overskytende. Alt utover dette dekkes av selskapet, men oppad begrenset til kr. 80.000,00 eller kr. 100.000,00.

 

Her er ikke noe krav til inntekt. Det skal være et forsikret gode, og det skal være en tvist.

 

Jeg møter begge grupper søkere av rettshjelp i videste forstand. Felles for gruppene er at de får støtte til advokatbistand. Men ellers er det jo klare ulikheter. Rettshjelpen fra det offentlige hjelper en økonomisk svak gruppe, mens forsikringen som dekker rettshjelp – tross alt hjelper de som har økonomi god nok til å eie eiendom.

 

De aller fleste andre – altså de som ikke er med under noen av ordningene i saken sin, må oftest betale selv. I noen tilfeller hender det at noen tar regningen for deg. Fagforeningen, arbeidsgiver eller visse offentlige kontorer dekker til tider advokatsalær. Men det er nok mer sjelden, så langt gjelder de saker jeg har behandlet.

 

Sist uke skrev jeg om bilforhandlere og reklamasjonsrett. Fikk en e post av en leser som hadde fått veldig god service i en sak med sin bilselger. Det gleder meg at ikke alle er slik som jeg ga ”skrekkeksempel” på sist uke.

 

Forsikringsdekning og fri rettshjelp

Forsikring og rettssaker

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

DSC_0299

 

ForsikringForsikringsdekning

 

Du har forsikret deg. Både for hus og hjem, bil, innbo – og gjerne deg selv.

 

Dette er vel og bra. Forsikringen gjelder jo typisk utgifter du pådrar deg ved skadetilfeller på det du eier.

 

Men gjenstander kan også ha forsikring for utgifter til advokat, det er der jeg kommer inn i bildet.

 

Fordi du kan havne i rettstvister, der du trenger advokat. Som selger av bil. Kjøper av bil. Selger eller kjøper av eiendom og så videre.

 

Det hele sikrer at du kan søke rettshjelp hos sånn som meg, uten at det koster skjorten. Vi tar oss betalt for vårt arbeid, men det er ikke sikkert du selv skal betale så mye.

 

Inngangsbilletten til dekning er en tvist. At du har en dialog og diskusjon med motpart, er ikke en tvist. Du må stå i den situasjon at dere er uenige. Det må kunne dokumenteres. Sånn at den ene vil ha noe den andre ikke vil yte.

 

Da gir selskapene dekning.

 

Normalt er det en egenandel for deg. Den er oftest kr. 4.000, med tillegg av 20 % av det overskytende. Noen selskaper opererer med ingen egenandel, men da har du kjøpt en spesialforsikring – om du er så heldig.

 

Så det trengs en tvist, og deretter er det for deg å betale en egenandel.

 

Slike forsikringer har en maksimal dekning. Denne strekker seg typisk til at selskapet betaler opp til kr. 100.000. men likevel er det sånn at den ikke betaler mer enn det som er omtvistet.

 

Om ditt krav mot selger av en bruktbil er kr. 80.000, er dette maksimal dekning – ikke kr. 100.000.

 

Slike dekninger er superbe. De gjør at du kan benytte advokat, og risikerer minimalt i forhold til å dekke egen advokat.

 

Men det er ikke alt du er sikret mot.

 

Det er noen unntak. En av disse er hvis du taper saken. Da blir du idømt motpartens kostnader, og disse er ikke dekket av forsikringen.

 

Videre er det et høyt gebyr forbundet med anke i norsk rettsorden. Slike gebyrer dekkes ikke av forsikringen.

 

De aller fleste saker løser seg uten rettssak og anke. De løses ved opphetet dialog mellom advokater. Dette betyr at du ender opp med å betale egenandelen din, bare denne.

 

Forsikringen er en del av vilkårene – og heter rettshjelp. Det er din advokat som søker rettshjelpsdekning. Derfor får du hjelp til å innhente klarsignal fra selskapet, og gi deg din nattesøvn tilbake.

 

Som advokat har meg masse med forsikring å gjøre. Mye av mine avregninger skjer sånn sett overfor selskaper. Mest fordi jeg har en del eiendommer i mine saksmapper. Der er det dekning, og regningene har en tendens til å bli litt store.

 

Konfliktløsing

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Hvordan løser man best konflikter.

 

En konflikt kan være av rettslig art. Den kan løses ved dialog. Eller den kan løses i rettssystemet. Det kjennetegner et godt statlig system, at man kan søke rettens hjelp til konfliktløsning. Men det er ikke dermed sagt at man løse konflikten.

 

En dom vil ofte ha en taper. Eller den kan ha to tapere. Jeg har sett parter som tidligere snakket sammen, møtes i retten. De snakker ikke lenger sammen. Man fyrer opp alt det kruttet man har, og dommeren får den utakknemlige oppgaven med å avsi en dom. Det vil være en dom som avgjør konflikten, men ikke nødvendigvis som løser den. Partene skuler på hverandre.

 

For en dom går gjerne i en parts favør. Denne er fornøyd. Den annen misfornøyd. Det er en løsning, men løser ikke konflikten. For den lever videre i den som tapte. Partene kan ikke lenger snakke godt sammen, men en løsning er kommet på bordet. Skaden har skjedd, ved at systemet har talt.

 

Retten driver konfliktløsning, men løser ikke så mye ved en dom. For å si det litt snudd på hodet.

 

Jeg har og sett parter forlate møter med et smil. Sett dem håndhilse før de gikk. Jeg har sett naboer som har gått i buer rundt hverandre, nå kunne prate om løst og fast. Jeg har sett folk som kranglet inntil de kom, gå med å ønske hverandre lykke til.

 

Dette er møter som har lagt opp til dialog og forhandling. Det er møter der man har funnet en løsning begge kan leve med, men ingen er direkte taper ved. Det er løsninger der begge yter og begge tar. Det kalles gjerne forlik.

 

I mitt arbeid er forlik en kunst. Vi kan sitte bom fast med to parter. Det er avstand og det hele virker låst. Så i løpet av minutter, eller timer – åpner det seg en løsning. Som begge kjenner de er med til å påvirke. Som begge kjenner svir – og gir.

 

Forlik er et gode. En rettslig prosess er det ikke.

 

Min jobb bør være å gå i retten. Kjempe til fløyten går, for et gitt resultat. Det er det også. Men jeg er mer søkende etter forlik, før vi kommer til den endelige korsvei.

 

Mange advokater tenker slik. Jeg liker det. Vi vet verdien av et forlik. Sammen jobber vi det frem. Det er ikke svakt, ikke unnfallende. Det er fremtidsrettet.

 

Jeg prøver å lirke frem løsninger, så mye som mulig. Før vi tenker domstol. Om vi skulle havne for retten, er også den innstilt på løsninger. Hele vårt system er innstilt på enighet. Det er et gode, og en sunn side av den norske folkesjelen. Jeg liker det også.

 

Det er billig med løsninger. Megling kan ta timer, med begrenset kostnad. En sak for retten, i en eller to omganger – kan koste flere hundre tusen. Advokatene tjener på det, men mange av oss vil det ikke. For vi vil videre, slik vi også vil at klientene skal komme videre.

 

For meg er dialog og forhandlinger blitt en greie. Over år har jeg utviklet noen evner den vei, håper jeg. Det deler jeg gjerne med deg.

 

Har du en fastlåst konflikt. Vil du ha hjelp til å løse den?

 

Forhandling og løsning

Dommere og forliksløsninger

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Prosess/domstol
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Dommerens telefonnummer.

 

Jeg jobber i en verden med mye konflikter. Stadig er folk i hverandre, med rettslige konflikter. Den ene dagen gjelder det en eiendom til noen millioner, den neste dagen en mangelfull mobiltelefon. Eller en kontrakt som kan bety et være eller ikke være for en bedrift. Konflikter kan etableres med både liten og stor økonomisk kjerne. Man er uenige.

 

Mye av vårt lovstoff vil aldri nå prosess, i realiteten. Det er mest egnet som kjøreregler. Derfor er det viktig med mye regler som kan fungere både veiledende og oppdragende for folket, uten at det dermed er meningen at du noen gang skal i retten med stoffet.

 

Som eksempel kan nevnes at det er mangler ved et par sko du har kjøpt. En velfungerende forbrukerkjøpslov er da en forutsetning for at du skal få reparert skoene, eller få deg et par nye sko. Det er neppe et tema som ressursmessig eller økonomisk er forsvarlig å føre for domstolen.

 

Regler kan fungere på et vis forebyggende for konflikter. Ved å regulere forhold godt, unngår vi konflikter i størst mulig grad. Som uansett ville kostet for mye.

 

Derfor er det mange ganger at jeg må spørre klienten om nettopp dette, er saken verdt nok økonomisk. Og det kan påvirke om man skal søke løsninger i konflikter, heller enn å prøve dem med store økonomiske utlegg. Dette kan føles bittert for den som mener å ha rett i en konflikt, at det hele skal koke ned til sakens økonomiske verdi. Men det er en realitet.

 

Lovgiveren har laget et eget spor og regler for saker av mindre verdi. De kalles småkravsprosess. Du skal nærmest advares og hindres fra å føre slike saker for retten. Under kr. 125.000 som tvistesum, skal du både guides via Forliksrådet, du skal forkorte rettsprosessen for tingretten, gjøre det vanskelig å anke slike saker – og på toppen skal du bare få dekket dine saksomkostninger opp til 20 % av det omstridte beløp. Reglene er nærmest fandenivoldske innstilte på at du ikke skal orke å føre saker under kr. 125.000. Da er neppe et par sko eller en mobil noe du drar for retten.

 

Det er de store konfliktene som er mat nok for domstolsapparatet. Det andre får dere løse på kammerset, sier lovgiveren. Det er effektivt, men det er også brutalt.

 

Jeg påvirkes av dette. Om noen presenterer en sak med begrenset økonomisk ramme, må jeg spørre folk om de virkelig vil ta seg råd til dette. Eller som en dommer en gang sa til meg, skal man kaste gode penger etter dårlige?

 

Rettssystemet vil ikke ha småsakene. De overlates til private å løse opp i, eller ved hjelp av advokater.

 

Skulle du få saken inn for retten til prosess, vil retten gjøre alt den kan for å mekle ut av bildet hele konflikten. Ikke minst der stridsbeløpet er lite. Skulle du komme så langt, vil du igjen føle at det beste du kan gjøre – er å forlikes. For det koster jo så mye med sak, vil man si. Alt for å hindre deg i å oppnå rett, men for å la striden smuldre opp.

 

Det er langt fra lovens kjøreregler til knallhard prosess. Og jeg opplever det slik at systemet helst vil unngå prosess. Ikke ta den til behandling – uten at det svinger litt av saken.

 

Jeg var en gang i retten med en tvist om en bruktbil. Dommeren kom inn i rommet og gav oss sitt telefonnummer. Han ba oss ringe når vi hadde nådd forlik, for det var ingen mening i å skrive dom. Fortalte han myndig. Denne historien forteller det hele. Dommerens tlf