Forfall og gebyr

Vel overstått og varm sommer. Vi går løs på en ny runde med innblikk fra jussens verden. Det blir nok aldri slutt på tema for meg å presentere. Det gleder meg å by på nye utfordringer.

La meg si litt om forfall i dag. Ikke i betydningen at noe går til grunne. Men den juridiske form, som tar opp det at den som har krav på en sum penger setter en dato for når et krav skal betales.

Denne sommeren fikk du kanskje med deg at NRK sendte ut lisenskrav i fellesferien, med forfall korte 10 dager etter at kravet dumpet ned i postkassen.

Er det så enkelt, kan man spørre. Det klare ståsted er at den som har krav på en sum penger for en tjeneste, selv kan sette en dato for når det skal gjøres opp. Noen krav kommer med fem dagers frist, noen med ti dagers frist – og atter andre med fjorten dagers frist. Men det er altså slik at den som har penger til gode – kreditor – bestemmer når det skal betales.

Derfor er NRK i sin fulle rett til å gjøre ferien sur for folk. Det er ikke hyggelig, men det er lovlig. Nå har ministeren gitt beskjed om at fristen skal utvides til etter ferien – men det endrer ikke på at dette i seg selv var en lovlig innkrevning av lisensen.

Forfallsdato er den dagen penger skal betales. Med betales menes ikke at pengene skal betales inn ved at du for eksempel betaler i nettbanken, men forfall betyr nok at pengene skal være fremme hos mottaker.

Dersom pengene ikke er betalt til forfall, kan kreditor kreve seg rente for forsinkelsen. Det kaller vi morarente. Denne renten er høyere enn vanlig lånerente i samfunnet. Grunnen er at ingen skal se det som ”grei butikk” å være sen med å betale sent, det skal ”svi” litt ekstra.

Forfall er ofte fastsatt. På regninger står det. For restskatten er det satt forfall. Banklånet ditt har en fast forfallsdato hver måned. Langt de fleste krav er knyttet til forfall.

Men vi kan også tenke os en annen modell. Der du skylder noen penger, men det er ikke sagt noe om når det skal gjøres opp.

Da kan kreditor fremsette et påkrav. Et påkrav betyr at kreditor vil ha oppgjøret sitt. Der er kreditor suveren. Har han bestemt seg, må du betale. Straks, for å si det rett ut.

Det løper også morarente der du ikke gjør opp et krav etter påkrav. Men et sånt krav pådrar seg ikke morarente før en måned etter at påkravet ble fremsatt.

Jeg har hørt om det som heter ”løpedager”. Det er noe gammelt som jeg mener antydet at skyldneren liksom skulle ha noen dager til å betale etter at fristen var gått ut. La meg straks slå fast at rettssystemet kjenner ingen ordning med løpedager. Dette må du ikke satse på.

NRK får nok til slutt inn pengene sine. Selv om det ikke ble så momentant oppgjør som byråkratene så for seg. De brukte pinlig korrekt rettssystemet til å kreve betaling, men glemte seg akkurat når det gjaldt å tenke seg om.

Forfall høres dramatisk ut. Regninger forfaller. Du henger liksom bare med i svingene for å følge opp.

Dersom et krav ikke gjøres opp, løper det altså renter. I tillegg har kreditor etter inkassoloven rett til å ilegge deg visse gebyrer med 14 dagers mellomrom, til sist også mulighet til å sende kravet til inkasso.

Gebyrene er ikke så store for en purring. I hvert fall ikke de gebyrer som private selskaper har lov til å beregne seg. Det  er litt fornøyelig at NRK er blant dem som etter loven har rett til å ilegge deg større gebyrer enn de vanlige.  Så ikke nok med at noen er friske i farten til å kreve inn sine penger, men de er også utstyrt med rett til å beregne ekstra store purregebyrer. Andre ”gebyrhaier” er  bl a Statens Lånekasse og Tollvesenets bilavgift.

Forfall og gebyr