Kommunale forhold

Kommunisere med kommuner

Kommunisere med kommune

 

Så er man tilbake etter en heller blass sommer for mange av oss. Ikke mye godvær og lite varme på terrassen dette året. Med mindre du fant en terrasse i sydens varme land. Jeg er klar for høsten og rettslige utfordringer, og du er invitert med.

 

De siste innleggene mine har handlet om 22. juli. Mye rettslig er virvlet opp etter denne saken. Det lar jeg nå ligge. La meg heller ta opp mer hverdagslige tema.

 

Jeg skal dra noen tanker knyttet til kommunene rundt byen her. De er det mange av – og fine er de. Noen er styrt av politikere med den ene farven, andre den motsatte farven. Noen kommuner hører jeg lite til, mens andre gjør mye av seg. Noen plasser er administrasjonen sterk og egenrådig. Dertil har politikerne reelt mindre makt.

 

For noe av det kommunen skal gjøre, er å arbeide tydelig og forutsigbart. Treffe sine avgjørelser slik folk venter dem, og slik at det er forståelig.

 

Jeg møter dette særlig i forbindelse med byggesaker. Det kan være nye byggverk, regulering av friluftsområder, kommunen som eksproprierer eller kjøper og selger fast eiendom. Sier at det det kan du gjøre, mens det har du slett ikke lov til. Slik kommuner skal i offentlige anliggende. Det kan være kommuner som rett og slett virker inn på folks hverdag og eiendom.

 

Noen kommuner, uten å nevne navn, har en egen evne til å lage krøll. De gjør det ene det ene året, og det neste året kommer noe helt annet. Du innretter deg på et signal det ene året, mens senere skal dette bli på en annen måte.

 

For eksempel kan de definere det ene året at du har en hytte i strandsonen, og det er greit nok. Det neste året sier de at det er et naust, og krever det fjernet.

 

Det handler om å nå frem. Jobbe forutsigbart, sikre borgerne mot overraskelser. Og det handler om å fremstå troverdig, uten mistanke om at saksbehandlingen har vært ugrei. For eksempel at noen har sluppet greiere unna enn deg, fordi noen kjente noen i administrasjonen. Som de tok en telefon til.

 

Men det handler også om å bli hørt. Slik at du som borger blir hørt med dine anmerkninger, og ikke arrogant avvist. Der du sitter med følelsen nærmest å ha vært til sjenanse for saksbehandlerne dine.

 

Jeg er vag på dette. For jeg kan ikke identifisere verken sak eller kommune. Men jeg ser at det gjøres mye urett der ute, og jeg ser ikke minst at folk ikke får gode forklaringer på de inngrep man utsettes for.

 

Jeg møter som nevnt dette i forbindelse med fast eiendom. Til tider kjenner jeg at hele min arbeidsdag kunne gått med til dette. Kunne opprettet min egen lille juss-base fra en campingvogn like over en bro, eller så. Få noen til å lytte, få de samme til å høre etter hva jeg sier – og kanske få dem til å bli enige.

 

Det er advokatens hverdag på vegne av borgere i enkelte kommuner. Uten å nevne navn. De vet hvem jeg mener, de som arbeider der.

Kommuner

Offentlige og private sider av eiendom

Forholdet mellom private og offentlige interesser i eiendomsforhold

 

Dette er ikke lett å gi seg i kast med. For det er et stort tema. Jeg vil berøre overflaten, det innrømmer jeg. Kanskje ikke så mye mer.

 

Jeg har mange saker knyttet til fast eiendom. Det kan dreie seg om veiretter. Eller om naboens rett til å bygge garasje, slik at du mister sollys til din eiendom. Eller at naboen bygger slik at du opplever en annen byrde på din eiendom. Kanskje får naboen for mye innsyn til deg, eller du mister sikten fra din eiendom. En annen gang kan det dreie seg om retten til å legge kloakkledning over naboens eiendom.

 

Dette er forhold som har både en offentlig og privat side ved seg.

 

Jeg husker en sak som verserte mye i avisene. Den handlet om en TV antenne tror jeg. Antennen sto på et hus, men tvisten mellom naboene gikk ut på hvem sitt hus antennen var festet til. De bodde vegg i vegg.

 

Dette er en typisk konflikt som bare har en privat side. Naboene kan krangle, ja til og med gå til retten med antennen. Men det blir på det planet. Myndighetene blander seg ikke inn i plasseringen.

 

Så kan du tenke deg et boligstrøk. Naboen ønsker å bygge på huset sitt. Det tar kanskje utsikt fra ditt stuevindu. Det har den private siden at du etter naboloven kan mene at dette er en krenkelse han ikke har lov til.

 

Men på den annen side kan dette også være noe det offentlige har noe å innvende mot, nemlig etter plan- og bygningslov, reguleringsplaner eller annet – mener man at utbygget ikke kan tillates.

 

Da får plutselig saken to sider. Den private mellom deg og naboen. Men også den offentlige, der myndighetene har en mening om noe naboen din tar seg til.

 

Jeg kan tenke et annet eksempel. Din nabo vil gjør om huset på naboeiendommen til leiligheter, seksjonere det opp og gjøre det til et sånt moderne boligkompleks. Det kan du selvsagt ha meninger om etter naboloven.

 

Men det kan også være at kommunen har meninger. Kanskje er det ikke mulig etter reguleringsplanen. Eller bygget glir ikke godt nok inn i miljøet. Sånn at du som nabo er enig i at huset aldri skal bygges. Eller kanskje mener kommunen nettopp at huset er aldeles glimrende, og medfører en tiltrengt fornyelse av området. Der er du ikke enig.

 

Vel, du kan være på samme kurs eller motsatt kurs av det offentlige.

 

Folk har en tendens til å blande sammen det offentlige og seg selv. Ser ikke at det er ulike regler. Den ene sier ja den andre nei. Eller begge sider sier nei.

 

Dette er vanskelig, ja. For du må kjenne begge baner som du skal spille på. Og du må spille samtidig på begge typer baner. Her trengs det en god trener, for å bruke tanker fra fotballverden.

 

Forholdet mellom private og offentlige interesser i eiendomsforhold