Kjøpsrett

Hvorfor Skoda når du kan gå da?

E4-design-superb-combi-01Det er natt til annen pinsedag. jeg står på Flesland. Flatt batteri. De sa det ikke var mulig. Møller sa det. Hvordan havnet jeg i det hele tatt i denne situasjonen. La meg spole tilbake.

Det er oktober 2010. Av en eller annen grunn, kanskje solidaritet med den gamle østblokken – kjøpte jeg en Skoda Superb. Så pen ut. Kjørte bra. Jeg tenkte at dette kan være verdt å prøve. Fremfor å satse sikkert på en Mercedes eller noe mer driftsikkert.

Det begynte straks. Alle feilene. Bilen ble levert ripet i lakken, og det var jeg som måtte bruke den første dagen på å kjøre til bilpleiefirma for å få gjort jobben Møller skulle ha gjort. Men pytt, det var første dagen.

Siden har jeg kjørt til og fra Møller trolig 20 ganger. Alle feil som tenkes kan, de har oppstått. Lekkasje, check. Ulyder fra oppheng foran, check. Defekt vindusheis, check. Defekt radio, check. Ja, til og med defekt instrumentpanel, check. Det meste har gått galt, og bilen har gått som en jojo til og fra.

Men hvordan endte jeg på Flesland med flatt batteri?

Det var den siste feilen som forårsaket det. I mai 2015 fikk jeg full stans i de elektrisk regulerbare setene. De stoppet helt opp. Jeg dro til Kokstad, der jeg har en egen stol i ventearealet. Bilen ble undersøkt, og jeg huket tak i mannen som hadde hatt bilen «på benken». Han forklarte at det var en sikring som var varm og at man måtte sjekke mangt. Bilen måtte inn igjen. Jeg spurte om det var slik at bilen trakk strøm, ettersom sikringen var konstant varm.

Det var en sjanse for det, sa han.

Så tenkte jeg fremover. Bilen trekker strøm. Jeg må vente på reparasjon. Kan den gå tom for strøm i mellomtiden, tenkte jeg. Derfor sendte jeg en e post til Møller.

Men derfra fikk jeg klar beskjed fra verkstedet. Dette har vi sjekket. Den trekker ikke strøm. Det er sikkert. Du kommer til på verkstedet om tre uker, vår elektriker han er på reise.

Jaha, da må man jo stole på tsjekkisk industri og norsk forretningsmoral – hånd i hånd.

Så skulle jeg til København i to dager. Bilen skulle stå på Flesland, sånn helt alene. Hvordan tror du jeg følte meg ved min retur, tror du jeg var trygg på at bilen ville starte?

Nøkkelen i låsen, vri rundt – og det blinket som et juletre. Flash. Flash. Slutt. Takk for oss. Strøm tom.

Den som fikk redning kl. 00.15 med Viking, det var jeg. For bilen som man hadde sjekket ikke trakk strøm. Men som en herremann hadde visket meg i øret, nok kunne dra litt strøm. Det var et øyeblikk der skrekkhistorier fra Teigland-tiden gikk gjennom hodet. Der gode og gamle Skoda vitser gikk gjennom hodet. Men også fornemmelsen av at Møller IKKE hadde slått fast at den IKKE kunne trekke strøm.

Det er fire måneder igjen av min reklamasjonstid. Bilen er snart fem år gammel. Etter loven kan jeg kreve utbedret feil frem til fem år. Etter det er mitt tsjekkiske eventyr bare mitt.  Jeg er i konstant frykt for hva denne bilen vil finne på. Redd for å selge den, med det ansvar det kan sette meg i. Redd for å ha den, med frykt for hvilket sted jeg skal havarere.

Kjøpsrettslig er dette en sånn sak midt mellom alt og ingenting.

For smørbrødlisten med feil har vært lang. Som en slags liste du har ombord i et fly, for alt som kan gå galt. Min Skoda har hatt det hele.

Men den har hatt hver ting en eneste gang. Sånn at selger har kunnet innfri sin plikt etter loven til å utbedre, en gang for hver feil. At man har vært gjennom en totalrenovering av bilen, er sånn sett ingen fordel.

Loven sier at en feil kun kan utbedres to ganger. Etter dette er det hevingsgrunn. Men altså to ganger per feil.

Jeg har hatt en feil en gang. En haug med feil kun en gang.

Alt kan feile på denne bilen. Alt det en Mercedes knapt kunne drømt om kunne feile, det går galt. Mitt prosjekt for å være annerledes har kostet meg tid og ressurser, med eneste utkomme å kjøre rundt i en «hva vil skje neste gang» eksperimentell kjøremaskin.

Så det blir liksom ingen ende for meg.

Ikke kan jeg heve kjøpet, siden den har en feil ad gangen. Ikke trengs det to reparasjoner.

Det eneste jeg oppnår er en mengde besøk med dertil hørende kaffe på Kokstad.

Jeg fikk rett nok en ny vri siste gangen. Bilen kan ikke miste strømmen, sa kundekontakten. Det kan den, sa han i kjeledressen. På Flesland fikk jeg en fornemmelse at han med skit på fingrene visste best.

For der sto min Lada, jeg mener Skoda – fast.

Bytte til jul

Nå har jeg skrevet innlegg til leserne i snart 15 år. Det kjennes som en liten mannsalder. Fra en tid da innleggene ble levert på diskett, til det nå kan legges rett ut på nett. Fra den gang på papir, til nå på nett. Avisen er nedlagt, og vi er elektroniske alle mann

Men det er noe som ikke har forandret seg. Nemlig det jeg skriver om hver eneste jul. Om julehandel og bytterett.

Slik jeg alltid åpner med å si, at du har ikke bytterett. Det er der vi alltid skal begynne.

Bytterett er noe butikkene gir deg. I større eller mindre grad. Jeg minnes noen år tilbake, da var det bokhandlerne som i store trekk byttet. Og noen andre bransjer.

Så du skulle ha litt gode kontakter for å bytte gaver etter jul.

Men tidene går, og store kjeder lager bytterett. Noe kjøpt på en ene av landet kan byttes et annet sted. De store har gått foran med bytterett, og har laget ordninger som gjelder hele året.

Bytteretten er kommet for å bli.

Men den følger ikke av en lov. Den er bygget på avtale mellom deg og butikken. Det er ren goodwill fra den som selger til deg.

Bytterett er å bytte i noe som kan passe deg bedre. Jeg tenker at bytteretten skal være knyttet til å bytte i en vare som koster det samme eller mer enn byttevaren. Så betaler du heller et tillegg. For meg er verdien av det du skal bytte, det samme som de kroner som varen er kjøpt for.

Jeg ville anbefalt å handle steder der du kan bytte og med de beste bytteordningene. Med minst diskusjon og bredest rett. For dette er litt vill vest i bransjen, folk lager ordninger som passer dem. Det er best om du handler hos dem som er mest generell i sine rettigheter.

Hvis bytterett er et poeng da.

Jeg fikk en gang en LP plate til jul. I en tid der jeg var mest opptatt av lett og teit pop. Giveren var redd for at jeg ville bytte platen.

Over hele forsiden hadde han skrevet «Presangplate  – bytting forbudt!»

Jeg synes platen var feilslått for meg, den gang. Så viser det seg å ha blitt en av tidenes utgivelser, de Lillos, «Suser avgårde». Så feil kunne jeg ta i en tid der maskinpop sto høyt i kurs.

Hvorfor Skoda når du kan gå da?

Jeg har en Skoda. Den er skjev. Det høres kanskje litt rart ut med skjeve biler. La meg forklare.

Denne bilen er fra 2010. Stor og prektig. Et forsøk på å vise at i Øst Europa der kan man lage bil, vet du. Javisst, en herlig bil med blanke flater. Men skjev er den.

Det skjeve ble avdekket våren 2011. Da tok bakluken på stasjonsvognen ned i støtfanger når du lukket bakdøren. En snekker klarer nok å stille inn en dør innvendig i et hus, slik at den passer i karmen. Men Skoda klarer ikke å  sikte inn døren sin. Så den subber ned i på ene siden.

Det kalles for reklamasjon når man mindre enn et år etter kjøpet reklamerer på skjev bil. God dag, min bil er skjev. Kan De hjelpe?

Etter forbrukerkjøpsloven gjelder fem års reklamasjonsrett på bil, og som du forstår var jeg godt innenfor den rammen. Kanskje jeg ikke skal bruke uttrykk som ramme her, i disse skjeve tider.

Møller har også tre års garanti, slik at det var aldri noe problem å få rettet opp døren. Eller var det bilen de rettet opp. Den ble bra og jeg fikk det hele «rett», og bilen lakkert der skade var skjedd.

Min skjeve Skoda hadde rettet seg opp. Nå traff man plutselig igjen døråpningen.

Men hadde det bare vært så vel. For du vet, ulykken kommer sjelden alene.

Nå like før sommeren i år, er døren atter skjev. Nettopp, problemet er oppstått igjen. Den skjeve Skoda var fortsatt skjev, det er fint den fortsatt kan holde seg på veien. Deres bil siger, jeg kunne ikke annet enn å vitse. Og minnes 80-tallet om å gå fremfor kjøre Skoda.

Så nå er bilen igjen kjørt til Møller for å bli rettet opp.

Jeg er fortsatt innenfor reklamasjonsretten på bilen, de fem år. Og har nå reklamert uten vansker i forhold til selger.

Videre er jeg innenfor garantitiden som er tre år.

Så man kan si at jeg er vernet godt. Det er bare det at du må sette av tid til å flytte rundt en skjev bil. Videre at dette langt fra er den eneste feilen jeg har hatt på bilen.

Hva skjer neste gang?

For bilen blir jo skjev igjen, blir den ikke? Da er vi utenfor garantitid og sikkert innenfor reklamasjonstid. Da vil forholdet bli behandlet etter forbrukerkjøpsloven, og forhåpentligvis på en grei måte. Så sier i hvert fall Møller, at jeg er velkommen tilbake. Det er kos å vite at man blir tatt godt i mot med sin skjeve Skoda.

Når jeg en gang skal selge bilen videre, spør kjøper om det er ellers noe spesielt ved denne flotte bilen? Nei, bare at den blir skjev i ny og ne.

Men la meg fortelle deg en ting. Jeg liker ikke skjeve biler. Det passer meg ikke å bruke mye penger å være utradisjonell og kjøpe Skoda, selv om den er rivende pen. Da satser jeg heller slike penger på et annet merke.

En som holder seg bent i terrenget, en du ikke regelmessig må bringe til selger for å rette opp.

Det er fortsatt liv i vitsen. Hvorfor Skoda, når du kan gå da?

Luksusfelle og inkasso

Luksusfellen

Luksusfellen

Jeg har sett på TV. Et program som handler om overforbruk og folk som har kjørt seg fast økonomisk. Det er liksom ikke det man trenger i en tid der selv USA dirrer og sender økonomiske skjelv ut gjennom verden. Men det er nettopp nå slike programmer får en nærmest grufull aktualitet.

Da er det min oppgave å vurdere hvilke rettslige følger det gir at man setter over styr sin økonomi.

Hvis jeg skal begynne i andre enden, er det personlig konkurs som er den harde realitet. Som betyr i enkelhet at man blir fratatt alle verdier og at det fordeles til dine kreditorer det som var å hente.

Men før den tid er det mer hverdagens økonomiske trykk som melder seg.

Et tema er inkasso. Inkasso kommer etter at kreditor selv har gitt opp å få betaling fra deg. Inkasso er lovregulert, og gir den som krever inn – inkassator – rett til å kreve gebyr etter faste satser.

Inkasso er i seg selv kostbart. Det er en side av det. En annen side er at du dersom du ikke straks betaler krav som er gått til inkasso, kan få betalingsanmerkning. Hvilket betyr at du får vansker med å få lån senere.

Inkasso er altså en plage ved gjeld du skylder. Dersom betaling ikke finner sted, kan gjerne kravet havne for retten. Det er rett og slett fordi kreditor trenger dom for å kreve dekning hos deg ved tvang.

Enkelt forklart må kreditor ha dom mot deg – hvis du ikke betaler. Bare da kan kreditor tvinge frem et salg av din bolig, slik at du kan få gjort opp for deg.

Forliksrådet er den plassen veldig mange krav havner. Når jeg av og til er innom der, ser jeg at mange krav som får dom er helt meningsløse småposter – gjerne en telefonregning for en ungdom som ikke klarte utgiftene til mobilen.

Små krav kan velte stort lass. En gang var jeg med på å tvangsselge en eiendom fordi eieren ikke hadde betalt en blomsterbukett. Regningen gikk til inkasso. Det kom dom og en dag gikk leiligheten på tvang. Sånn er også livet.

Rettslig sett er veien til dekning dramatisk. Blir ikke et krav gjort opp på vanlig måte – blir det både dyrt og farlig. Masse gebyrer og renter legges på toppen av et krav, og du risikerer at ubetydelige krav setter på fot både deg og din økonomi.

Luksusfellen, heter programmet. Ja, med en TV tilnærming kan det kalles så. I virkeligheten er det et rettslig kaos man kastes ut i om betaling av krav ikke skjer.

Det er nå jeg frykter hva som er på gang i økonomien vår. Renteoppgang meldes støtt. Det er uro. Går vi nå i møte en tid der folk må ta grep i økonomien sin?

Ta gjerne kontakt med saker eller tema du vil ha belyst. Jeg gir deg gjerne et kort råd på e post.

 

Bytterett og julehandel

Bytterett, reklamasjonsrett og alt annet til julehandelen

 

Det er tid for julehandel. Varer kjøpes både her og der. Noen handler over nett. Andre liker å handle med fagmannen i den butikken du alltid har handlet. Noen havner på store hypermarkeder, der man gjerne selger alt fra bleier til gressklippere.

 

Men julegaver blir det på mange. Det som er rettslig spennende, er i hvilken grad du kan bytte eller levere tilbake noen av gavene etter jul. Skulle du ha mottatt favorittboken i vel mange eksemplarer, eller ha nok slips i skapet.

 

Det er situasjonen. Vi tar først opp retten til å bytte. Som er en rett du kan få av den som selger varen. Noen bransjer har bytterett etter jul. Et eksempel er bokhandlere. Andre kan bytte varer i samme butikk i en kjede, f eks at du bytter en plate hos en kleskjede. Varen er kjøpt på østlandet, men byttes i Bergen. Andre igjen gir bytterett i sin butikk.

 

Men under ett kan du si at bytterett er noe du får, det er ikke noe du har. Ingen butikk er pålagt etter lov å la deg bytte en vare. Det er ren godvilje.

 

Noen butikker har bytterett året rundt. Andre har det rundt jul. Dette er en ekstra service til deg.

 

Så har du pengene tilbake. For noen butikker kan faktisk ta i mot varen og gi pengene tilbake. Skulle du ha fått en gave til jul, kan den altså gjøres om i penger. Men det er også en rett du får, ikke en rett du har. Det er butikkene som dikterer om det skal være en slik mulighet til å få pengene igjen. Det er ikke noe du har krav på.

 

Bytterett og pengene tilbake er derfor avhengig av at butikken har en slik ordning.

 

For ståstedet er at en kjøpt vare ikke kan byttes, verken i en annen vare eller i penger. Det er en låst handel, noe som ikke kan gjøres om. Sånn står vi som utgangspunkt.

 

På den annen side er det ikke god reklame i at varer ikke kan byttes. Giverne kjenner seg friere, der de kan gi deg en gave som de er trygge på at du kan bytte. For ikke er det lett å vite hva som gjør mottager mest tilfreds.

 

Så da satser man på en forsegling, et byttekort og et ønske om God Jul. Det hele ordner seg uansett for den glade mottager.

 

Dette er en rettslig redegjørelse. Som kan virke litt unødvendig. Fordi vi uansett ikke opplever dette som noe problem. Butikkene driver storstilt byttehandel i dagene etter jul, og dette skaper sjelden store diskusjoner. Fordi folk ber om det de får, typisk en rett til å bytte eller å få ut penger – om det skulle være mulig.

 

Skulle du handle på nett, kan det hele bli noe mer vrient. En bytterett må være klart avtalt mellom selger og deg. Det er ingen automatikk i at du kan bytte varer kjøpt på nett. Det er også noe mer komplisert med retur og kostnader dertil. Men for all del, det lar seg gjøre. Satser du på rett til retur her, må du ha klare signaler på nettsiden for at nettopp det er mulig!

Julehandel

Utvidede garantier i kjøp

Utvidede garantier

 

Bilbransjen har tatt på seg spanderbuksene. Noen av dem har utvidet sine garantier til nyttår. Nå er det fem års garanti på en del merker, som tidligere hadde tre års garanti.

 

La meg personlig love disse forhandlerne en sak, jeg skal føre saken for enhver bileier som skulle påberope seg mangler – i fem år – men etter forbrukerkjøpsloven.

 

Alle har de forsikringsdekning for rettshjelp, og alle skal vi kjempe mot forhandleren.

 

Det er fascinerende at bilbransjen skaper blest om seg selv – eller fremstår som gavmilde – ved å gi deg en garanti i fem år.

 

Etter forbrukerkjøpsloven gjelder en reklamasjonsfrist på fem år. Det betyr enkelt at du kan reklamere på fabrikasjonsfeil i fem år. Forhold som ikke tåler fem års bruk, men selvsagt ikke slitasjedeler. Er det noe ved bilen som ikke virker innen de første fem årene, så skal forhandler utbedre dette i bilens første fem år.

 

En garanti skal egentlig ikke innebære så mye mer – enn det du får etter lovens system. Men jeg formoder at dialogen i skranken kanskje går lettere. Muligvis sånn at du enklere får gjennomslag for mangler hvis du er dekket av en garanti, enn ved en reklamasjon etter lovgivningen.

 

Det skulle bare mangle at du skal ha rett til å klage i de fem første årene. Men denne retten hadde du jo fra før.

 

Rett nok skal jeg rose de bilmerkene som byr deg mer enn fem års garanti. Da snakker vi om en reell utvidelse av kjøperens rettigheter. Sånt svinger det av.

 

Noen markedsfører nå syv års garanti, og lange perioder med gratis service. Da snakker man virkelig om å ivareta forbrukerne. Det å gi fem års garanti – er etter mitt syn en lek med ord.

 

Jeg har forresten selv kjøpt bil nylig. Den har tre års garanti. For den var kjøpt i fjor. Det er mye småfeil med den, og største problemet er ikke at garantien er bare tre år. Problemet er at forhandleren nærmest har gått i dvale når det gjelder å ordne opp i manglene.

 

Bilen er fin og svart den. Jeg skulle bare ønske at noen hadde sett over den – før den ble solgt. Noen skulle klargjøre den, men den ble levert med en mengde små riper i lakken, og feil av kosmetisk art ellers. Både på utside og innside. Vi venter nå på noen bildeler, som synes å ha lagt ut på en jordomseiling – før de kommer hit. Den tar mer enn 80 dager, den turen.

 

De leter visstnok fortsatt etter de delene som skal til. Og dette gjelder fire måneder etter at bilen ble kjøpt. Tsjekkisk bilindustri er ikke som annen industri. Jeg kunne tatt flyet til Praha for å hente varene selv. Det hadde fått plass i en cabinkoffert. Denne historien skal jeg fortelle deg ved en annen anledning.

 

Garanti utvidet

Forbrukerkjøp

Forbrukerkjøp

 

Det er mangt slags varer vi kjøper oss fra dag til dag. Matvarer. TV apparater. Biler. Alt fra noen kroner til de største investeringer. Dette er kjøp, og så lenge du handler som privatperson, kalles det forbrukerkjøp.

 

Det er strenge reglere for forbrukerkjøp i Norge. Strenge på den måten at forbrukerne er tatt veldig godt vare på.

 

Dette gir rettigheter, mye rettigheter. I butikkene synes man kanskje at det er litt for mange rettigheter.

 

Hovedtema er når varene du har kjøpt har mangler. Det kan være av kosmetisk karakter, eller det kan være funksjonsfeil. Sånn at TVen ikke viser et bilde for eksempel. Defekter er ikke noe kjøper skal tåle, derfor blir det gitt rettigheter i loven.

 

Den greieste er gjerne at du kan kreve reparasjon. Ikke at det er den kjekkeste varianten alltid. Kommer du hjem for å sette opp din nye TV, er det ingen opptur om den ikke viser et bilde. Da er du ikke like fornøyd om den skal til reparasjon i to ukers tid.

 

En annen sak du kan kreve er omlevering. Hvilket betyr å kreve helt ny og tilsvarende vare. Ny TV på rappen, hjem å prøve på nytt. Det løser mange problemer.

 

Dersom du kan leve med feilen, og ikke vil ha den utbedret – kan du kreve prisavslag. Det skal være en verdi som motsvarer omfanget av defekten. Veldig grei ordning, når det er hva du ønsker deg.

 

Den mest dramatiske varianten er pengene tilbake. Da skal varen leveres i retur, og du får penger igjen.

 

Loven har stilt opp et mangesidig system. Der kjøper får et rikt valg og muligheter.

 

Selgeren har et lite fortrinn. Selger kan på tross av hva du krever, tilby reparasjon. Men loven har strenge vilkår for at reparasjon skal finne sted på tvers av ditt ønske.

 

Ofte gjelder saken små verdier. Ikke all verdens kjøpesummer. Da vil diskusjonen lett finne sted i butikken, og ikke i noen rettssal. Mye av lovens håndheving finner sted i et butikklokale. Hvilket fører til at det i stor grad er selger som dikterer hvordan løsningen blir. Noen er veldig liberale her, mens andre er strengere.

 

Folk flest danner seg bilder av dette. Prater med venner, og sånn oppstår anbefalinger for hvilke butikker du skal bruke for forskjellige ting du kjøper deg.

 

Jeg ser veldige forskjeller her. Som eksempel har jeg i saker klaget på biler. Måten selgerne tar i mot deg, er som natt og dag. Noen hever kjøpet tvert, mens andre krangler om en tusenlapp.

 

Forbrukerrett

Salg av elektronikk

En kopp kaffe

 

En kopp kaffe.

 

Expert har overrasket meg, i en sak jeg nettopp fikk høre om.

 

Det gjaldt en kaffetrakter, noe så enkelt som en maskin som lager kaffe. En slik vi alle har stående på kjøkkenet. Den som putrer av gårde, og fører varmt vann over Friele kaffen, og serverer den nydeligste kaffe.

 

Men ikke i all evighet.

 

For det er et spørsmål om reklamasjonstid for en slik trakter. Hvor lenge er en slik maskin ment å vare.

 

La meg forklare.

 

Forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukernes kjøp av forbruksgjenstander. Derunder kjøp av en kaffemaskin. I loven er det gjort en todeling av reklamasjonstid, delt opp i en to års grense og en fem års grense.

 

Lovens system er at en ting har to års reklamasjonsrett, mens det for gjenstander som er ment å vare vesentlig lenger enn to år – gjelder en fem års reklamasjonsrett.

 

Ta deg en titt rundt i huset. Se på dine husholdningsapparater. Støvsugeren. Jeg vokste opp med en Nilfisk i huset. Den nektet å dø. Hadde den ikke veiet tredve kilo, hadde den sikkert vært i bruk fortsatt. Den varte veldig lenge.

 

Du har en vaskemaskin. Den varer lenge. Ofte så lenge at du har lyst på en ny. Den gamle maskinen gir ikke opp, men du har lyst til å skifte den ut med siste skrik. Komfyrer varer også lenge. Oppvaskemaskiner likeså.

 

Husholdningsapparatene våre er av en slik art at vi forventer lang levetid. Det er produkter som skal tåle bruk på et kjøkken og i huset ellers. De skal brukes og leves med.

 

En kaffetrakter er et sånt apparat, etter mitt syn.

 

Det er her Expert Åsane har fått det for seg at en kaffetrakter, den skal vare i maksimum to år. Slik at min bekjente, som skulle reklamere på en feil ved trakteren – fikk beskjed om at det var for sent. Hun kom etter to år for å klage sin nød, og da var det for sent.

 

Som om en kaffetrakter altså ikke skal vare mer enn to år.

 

Jeg kan lage en kalkyle. Vi tenker oss en vaskemaskin til kr. 5.000,00. Så legger du på en tørketrommel til kr. 5.000,00. Videre en komfyr til 5.000,00. Pluss på en støvsuger til kr. 2.000,00, og et kjøleskap til kr. 5.000,00. Oppvaskemaskinen setter jeg til kr. 4.000,00. Dette koster under ett kr. 26.000,00. Hvis vi tenker oss to års varighet for slike produkter, vil du bruke ca kr. 130.000,00 på en ti års periode for å holde deg med slike produkter.

 

Virker det rimelig at slike apparater skal koste deg så mye å ha? Neppe. Det er like hull i hodet å tenke seg at en kaffetrakter skal ha to års levetid. Dette er et produkt laget for å lage kaffe, og det lenger enn en ussel to års periode.

 

Men for all del. Dette er relativt rimelige produkter. Du går ikke til sak for en slik reklamasjon. Du velger deg en annen butikk når du skal kjøpe deg en ny, slik at du kan servere nytraktet kaffe inn i fremtiden.

Bytterett i kjøp

 

Bytterett

 

Tiden er inne. Julematen spist. Gavene pakket opp. Kanskje fikk du fire eks av dvd Hodejegerne. Eller noe annet i overkant mye. Julen er overflod, og ikke alt faller i smak. Det må byttes.

 

Gaver skal glede. Men ikke alle kjenner mottaker godt nok. Og mange kan ha tenkt på det samme. Så blir det i overkant, eller feil farve. Eller en annen grunn til å bytte. Kanskje er du glad i interiør i sort og stål, mens du har fått en gave i den reneste country stil. Du vil bytte.

 

Bytteretten er ikke nedfelt i noen lov. Den er en ren service overfor kunder. Som de som selger deg juletrær du kan bytte i penger etter jul. Andre bytter innen en gitt dato. Noen bytter til evig tid.

 

Lovgiveren har ikke villet innrømme deg noen bytterett. Avtaler skal holdes, heter det. Handel skal man stå ved, og ikke returnere varer i tide og utide. Men julen er grunn god nok til å gjøre et betydelig unntak, tenker jeg.

 

Du har ikke krav på noe. Butikken gir deg bytterett. Over en gitt tid eller lenger. På sine premisser. Som du må godta.

 

Jeg kan ha fått en bok. Og bokhandlerne har en fleksibel tradisjon. Bytter uansett sted boken er kjøpt. En flott tradisjon. Det var liksom det vi vokste opp med, en bok den kunne byttes i nærmeste butikk. Om den så var kjøpt inn av en tante i Alta.

 

Noen butikker er i kjeder. Bytter landet rundt. For det er jo samme butikk. En flott ordning. Noen kjeder gir sikkert bytterett verden rundt, om de skulle ha butikker der.

 

Andre butikker er mer vrient. Du må tilbake til nettopp den butikken for å bytte. Ingen bønn i så måte. Du får håpe det ligger et lite byttekort i pakken, så slipper du spørre giveren om råd.

 

Bytterett er ikke en rett. En handel er gjort. Bytting er kulanse fra næringslivet.

 

Noen butikker gir penger tilbake. Supert det. Men også en ordning som tilbys, men som ikke er en rett for deg.

 

Jeg opplever alt dette uten vansker. Vi får gaver som vi i stillhet bytter. Uten at giver får vite om det. Butikken gir deg noe annet eller penger tilbake.

 

Bare på dette viset får man godt julesalg. Med kundens viten om at varen kan byttes. Og nettopp derfor kanskje sånn at giver er innstilt på at du kanskje bytter. I et forbrukssamfunn er kanskje verdien av hver gave noe redusert.

 

Julen er overflod. Butikker selger og bytter. Juletreet makter ikke dekke over gavene. Takknemlighet må fordeles og huskes på.

 

Men bytterett det har du ikke. Ei heller rett på penger tilbake. Dette er ren service, eller skal vi si en smart løsning fra de som selger.

Bytterett

Bruk og kast av forbruksvarer

Bruk og kast

 

Jeg tok meg i det her en dag. Har en dvd spiller som ikke fungerte slik som den skulle, og tenkte at jøss – nå må jeg kjøpe ny. En annen dag var det oppvaskemaskinen som ikke pumpet ut sitt vann som den skulle. Min første tanke var å bytte den ut.

 

Jeg skjemmes. For det første som slår meg er å bytte ut varer som kanskje bare er noen år gamle. Som kan virke i flere år fremover, bare en reparatør får se på det. Til historien hører at begge apparater nå er reparerte til hyggelige priser – og langt under det som det koster å kjøpe nytt.

 

Hvorfor er det blitt slik at jeg bytter ut saker – fremfor å reparere. Jeg husker selv som barn hvordan jeg fra tid til annen så reparatører for mangt og mye hos oss og hos naboene. Nå ser jeg bare et skrujern når Ikeahyller skal settes sammen. Melodien er mer hvordan du skal få kvittet deg med varene du ikke lenger vil ha.

 

Det er klart at forbruk er en del av svaret. Vi forbruker mer enn før. Der foreldre hadde en kasse det som sort hvite NRK bilder fra, har vi en flatskjerm i farver og alle slags kanaler i hvert rom. Dette koster. Der foreldre hadde en bil i ti år, bytter noen bilen sin for tiden når det kommer en ny modell. Jeg er også skyldig, la det være sagt. Men det er et tankekors.

 

Hva er jusen i dette kan du spørre advokaten. Det skal jeg forklare deg. Jeg tror nemlig at bransjen på et nærmest umerkelig vis har klart å innbille noen av oss at det som ikke virker lenger, det skifter du bare ut. Som om vi ikke kan ha forventninger til en oppvaskemaskin om å virke lenger enn et par år. Eller at mobilen din skal vare så lang tid det tar før en ny og tøffere modell kommer på markedet. For selv mobiler skal vel leve i fem år.

 

Denne vridningen mot bruk og kast skjer samtidig som at forbrukerlovene forventer mer enn noensinne av varene vi kjøper. Loven går en vei, forbrukerne en annen.

 

Jeg har snakket om det før at i hovedsak er reklamasjonsfristen for varer du kjøper som forbruker – hele fem år. Så dersom en dvd spiller ikke virker, så skal du reklamere helt til fem års dagen. Verre er det med oppvaskemaskinen. Den måtte jeg ta på egen kappe, den var gått tett fordi jeg ikke hadde passet på å skylle godt. Men la gå – poenget er det samme. Vi har rettigheter.

 

Hvilke feil kan du reklamere på. Jo, alle de som er å regne som fabrikasjonsfeil. Det er en feil når en dvd spiller stopper. Det er fordi den er laget slik at den ikke tåler å brukes. I hvert fall sier loven at den må tåle vanlig bruk i fem år. En oppvaskemaskin er ikke feil hvis folk tetter den igjen med matrester, den tar du.

 

Noen gjenstander har to års reklamasjonsrett. Men det gjelder for de som kun er ment å vare så kort tid. Det er ikke mange ting jeg har som er ment bare å vare i to år, så ærlig må jeg være. En annen sak er at jeg ikke lar dem vare i to år, ved heller å kjøpe nytt.

 

Det er nok selve problemet,. Vi bruker ikke retten til å reklamere. Ved å tenke at nytt er bedre, ved å kaste det gamle. Hva er poenget med å reklamere på en fire år gammel pc, modellen er jo fornyet fire ganger bare i levetiden ? heller kjøpe siste modell med mye bling-bling, som det heter.  Dette er en utvikling som vi alle har noe av ansvaret for.

 

Så er det prisene, selvsagt. Det er blitt for dyrt å reparere, eller så er det blitt for billig å kjøpe nytt. Hvis det å reparere en fem år gammel vaskemaskin koster 1/3 av å kjøpe ny, hva velger du da ? Og spesielt hvis den nye er mange hakk bedre og stiligere enn den gamle ? For stål er in, og den gamle var kjedelig hvit. Begrepet ”hvitevarer” har jo mistet sin betydning.

 

Jeg ser problemet. Det er litt jus i det, som vi ikke bruker. Det er litt overflod i det, vi kjøper nytt hele veien. Så er det for liten forskjell på kjøp og reparasjon.

 

Som kyndig i jus vil jeg i hvert fall minne deg på at det er mulig å reparere saker som går i stykker, og at det etter forbrukerkjøpsloven faktisk er gratis.Bruk og kast