Internasjonale forhold

EU, Schengen og avtaler mellom land

Romania er et land man ikke helt kan regne med.

For det første konstaterer jeg at dette landet ikke helt er på høyde, når det gjelder å sørge for velferdsmessig støtte til egne borgere. Hvilket fører til at disse reiser på tvers av landene, med begrenset kompetanse og språk – for å søke levebrød her.

Videre ser jeg at borgerne til dels er forhatt av landets styrende makter, da det er en tydelig oppdeling i et godtatt folk og et ikke fullt så godtatt folk. Så hvorfor skal da nasjonen Romania stenge mulighetene for at mennesker man ikke en gang vil ta vare på hjemme, reiser ut?

Jeg finner det ansvarsfraskrivende og forkastelig at man ikke i et land som dette, kan ha ordninger som gjør at man ivaretar egne borgere. Jeg mistenker sterkt at styresett og økonomisk  fordeling nok tilgodeser enkelte, men langt fra massene.

 

Nå kunne man jo innvende at jeg ikke har noe med dette å gjøre, samt at det ikke har med juss å gjøre. Men det har det, og alle borgere i vestlige land vil bli berørt – når et land ikke følger spilleregler.

Jeg mener det er spilleregler å sørge for egne borgere, uansett folkeslag.

Videre mener jeg at medlemskap i EU burde borge for at land hadde lært seg noen av disse reglene, men det synes begrenset.

Dette siste er oppe i disse dager.

Norge har brukt mye ressurser på å pågripe og iretteføre rumenske borgere, som er tatt i kriminalitet de siste tre årene. Som en løsning har Norge og Romania i 2010 inngått en avtale om at de som skal sone, kan sone i Romania. Så får man frigjort plassene i Norge.

Det betyr at Romania ikke passer på å sikre sine borgere rettigheter hjemme. Dernest er man muligvis glade for at de drar. Og hvis de blir tatt for kriminalitet, blir det vel en ordning med retur til soning hjemme.

Men nei, siden 2010 har Norge sendt 11 anmodninger om overføring soning av rumenske borgere.

Brevene er ikke besvart. Jeg gjentar, de er ikke besvart.

Dette er ikke et brev til en jente du liker, men som ikke svarer deg. Dette er et brev til en stat som er medlem av EU, og har inngått en avtale om å la sone hos seg egne borgere.

Men det kommer ikke svar.

Det ligger mye folkerett i alt dette.

Du har EU, som er koblet opp mot EØS. Som gir rett til ferdsel og til en viss grad opphold i statene.

Du har Schengen, som sikrer at man ikke trenger vise pass på sin vei.

Så har du avtalene som sikrer at enkelte land ordner opp mellom seg.

Jeg finner det underlig når en stat så åpenbart ønsker å være med på å dele godene, men ikke en gang svarer på brev – som gjelder egne forpliktelser.

Det finner jeg ubegripelig arrogant. Og det må være lov å uttrykke at det er nettopp det.

 

Toll og ost

Hvem er gamle Ole?

 

Jeg arbeider med mange praktiske vinklinger i mitt arbeid. Det er alt fra kontrakter til eiendommer. Mange saker er også mer personlige. Fra de nære ting til de store verdier. Hver dag er å bli involvert i rettsige utfordringer. Over tid blir det en glede, og en prøvelse. Det er et givende arbeid.

 

Men jeg kan også noe om de store linjene. Om staten og om de større trekkene. Som den makt myndighetene er tildelt for å regulere kjøp og salg av varer.

 

Lovgiveren er den som gir lovene. Regjeringen setter dem ut i livet og håndhever dem. Slik kan en Regjering med flertall i ryggen, fremme forslag om økonomiske disposisjoner, og få flertall for de lover som dette krever. Flertall i ryggen gir kontroll over både Storing og Regjering. En slik politisk situasjon har vi nå. Inntil videre, skal vi tro TV2, som allerede utilslørt har varslet et regjeringsskifte neste år.

 

Dette bringer meg frem til Gamle Ole. Hva har han med dette å gjøre? Vel, han har lite med mitt daglige virke å gjøre. For Gamle Ole er en ost.

 

Hva har så velsmakende oster med rettslige forhold å gjøre?

 

Det fungerer slik at Regjeringen har bestemt seg. For Statsbudsjettet 2013 er det foreslått og blir vedtatt, at det skal innføres 277 % toll på utenlandsk produsert ost. Utlandet har veldig mye ost. Vi her hjemme har Norvegia og Jarlsberg. Noen sverger til disse deilige, ikke alltid velluktende ostene fra Frankrike og andre Utland.

 

Jeg var en gang i Cheddar distriktet i England. Der lages det deilig ost. Dette er ost vi importerer. På osten har det vært et påslag på vel kr 27 per kilo. Det er ikke mer enn at osten kan selges til overkommelige priser i Norge. Så kan du velge deg din cheddar, fremfor Norvegia. Noen har lyst til det.

 

Men norsk politikk er proteksjonisme, sier blant annet Danmark. Den plikt man har til ikke å bygge handelsbarrierer i strid med EØS og EU avtaler er brutt, sier man. Fordi man nå har varslet å legge på osten 277 % toll. Du kan gjerne kalle det toll, jeg kaller det en sperre for i det hele tatt å få solgt en utenlandsk ost.

 

Regjeringen har foreslått en sånn økning i importkostnader. Ikke fordi man skal sikre inntekter på de fremmede oster, men selvsagt for å hindre at ostene blir solgt. Slik at du kjøper en ost fra en norsk leverandør. Ikke fordi du vil, men fordi du ikke vil betale kr. 400 per kilo for en fremmed ost, etter at tollen har slått inn.

 

Dette er myndighetenes mandat. De kan foreslå et statsbudsjett der osten bokstavelig talt blir stengt ute. Videre legge til grunn at Stortinget følger opp med avgifter som sikrer at osten en gang for alle holdes ute.

 

Jeg synes Tine har bragt mye fin ost til bordet. Kremost med fruktsmak er ikke dumt. Men jeg finner det trist at rettslige virkemidler brukes for å tvinge markedet i kne, og stenge noen ute.

 

Da er jeg fremme ved Gamle Ole. Den er nemlig en av ganske få oster som ikke skal få denne hinsides tollen lagt på seg. For noen få oster er unntatt fra tollpåslaget. Jeg ser ikke helt logikken i hvilke oster som er valgt ut blant de heldige. Men noen oster har gått klar.

 

Regjeringen foreslår. Og Stortinget bestemmer. Til sist er det du som i ostedisken ser resultatet. Din valgfrihet begrenses, og du er utsatt for en rettslig vri. Ved statlig makt og politiske myndigheters agenda, er du skviset ut av ostedisken. Og du er vridd i retning av et begrenset utvalg hvitost, geitost og nogo attåt.

 

Dagens rettslige betraktning gjaldt ikke noe som jeg direkte kan hjelpe deg med. Hver dag jobber jeg med hverdagens vansker. Men fra tid til annen skal jeg ikke tenke mest på hva jeg kan hjelpe deg med, men det som angår oss alle.

 

Gamle Ole – om toll og ost