Romania er et land man ikke helt kan regne med.
For det første konstaterer jeg at dette landet ikke helt er på høyde, når det gjelder å sørge for velferdsmessig støtte til egne borgere. Hvilket fører til at disse reiser på tvers av landene, med begrenset kompetanse og språk – for å søke levebrød her.
Videre ser jeg at borgerne til dels er forhatt av landets styrende makter, da det er en tydelig oppdeling i et godtatt folk og et ikke fullt så godtatt folk. Så hvorfor skal da nasjonen Romania stenge mulighetene for at mennesker man ikke en gang vil ta vare på hjemme, reiser ut?
Jeg finner det ansvarsfraskrivende og forkastelig at man ikke i et land som dette, kan ha ordninger som gjør at man ivaretar egne borgere. Jeg mistenker sterkt at styresett og økonomisk fordeling nok tilgodeser enkelte, men langt fra massene.
Nå kunne man jo innvende at jeg ikke har noe med dette å gjøre, samt at det ikke har med juss å gjøre. Men det har det, og alle borgere i vestlige land vil bli berørt – når et land ikke følger spilleregler.
Jeg mener det er spilleregler å sørge for egne borgere, uansett folkeslag.
Videre mener jeg at medlemskap i EU burde borge for at land hadde lært seg noen av disse reglene, men det synes begrenset.
Dette siste er oppe i disse dager.
Norge har brukt mye ressurser på å pågripe og iretteføre rumenske borgere, som er tatt i kriminalitet de siste tre årene. Som en løsning har Norge og Romania i 2010 inngått en avtale om at de som skal sone, kan sone i Romania. Så får man frigjort plassene i Norge.
Det betyr at Romania ikke passer på å sikre sine borgere rettigheter hjemme. Dernest er man muligvis glade for at de drar. Og hvis de blir tatt for kriminalitet, blir det vel en ordning med retur til soning hjemme.
Men nei, siden 2010 har Norge sendt 11 anmodninger om overføring soning av rumenske borgere.
Brevene er ikke besvart. Jeg gjentar, de er ikke besvart.
Dette er ikke et brev til en jente du liker, men som ikke svarer deg. Dette er et brev til en stat som er medlem av EU, og har inngått en avtale om å la sone hos seg egne borgere.
Men det kommer ikke svar.
Det ligger mye folkerett i alt dette.
Du har EU, som er koblet opp mot EØS. Som gir rett til ferdsel og til en viss grad opphold i statene.
Du har Schengen, som sikrer at man ikke trenger vise pass på sin vei.
Så har du avtalene som sikrer at enkelte land ordner opp mellom seg.
Jeg finner det underlig når en stat så åpenbart ønsker å være med på å dele godene, men ikke en gang svarer på brev – som gjelder egne forpliktelser.
Det finner jeg ubegripelig arrogant. Og det må være lov å uttrykke at det er nettopp det.