Fast eiendom

Salg av bolig Gjør Det Selv

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Avhendelse av fast eiendom, Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Selge selv

 

Bedre tider ved boligsalg

 

Jeg ser at det er bedre tider når det gjelder boligsalg. Videre ser jeg at man stadig har debatten gående, skal boliger selges gjennom megler – eller skal man gjøre arbeidet selv.

 

Er boligmarkedet slik at det betaler samme pris, nærmest uansett hvordan man legger en bolig frem for salg? Jeg tror svaret er sammensatt.

 

Et boligsalg er som et annet salg. Noe overdras mot en sum penger. Det finnes regler for hva man overdrar, og det finnes kjøpsrettslige rettigheter nedfelt i avhendingsloven. Dette blir en historie mellom kjøper og selger, ikke mye annerledes enn ved salg av en bruktbil. Annet enn at det er større verdier på spill, fordi eiendommer koster mer.

 

Selve salget har i stor grad vært overlatt de profesjonelle. Med fine biler, store visningsbukker, prektige prospekt og fancy kontorer – har selgerne vendt seg til meglerne. Det er en god ting, fordi det er sikkert å gjøre det på denne måten. Men det har også vært dyrt, gjerne ved provisjon på noen prosent av salgssummen.

 

Nå er muligheten til stede både til å markedsføre privat på nett, ha privat annonse i avisen – og holde visningene selv. Fritt frem og god tur.

 

Dette kan du sikkert spare hundre tusen kroner på. Men hva tar du på deg, som du ikke ser.

 

Jeg sitter her med en rar følelse. Jeg er forsikret for all slags feil jeg kan gjøre – opp til flere millioner. Meglerne ellers har det samme. Privatfolk er ikke forsikret mot feil de gjør. Vi er forsikret opp etter fjelltoppene, det slipper du. Men betyr det at ansvaret er mindre?

 

Dette er en risiko.

 

Som må måles opp mot utsikt til høyere salgssum. Et flott prospekt drar kjøpere. Fine logo gjør kjøper trygg. Flotte annonser kan skape trykk for høyest mulig salgssum. Jeg ser den. Men hvor forskjellig er markedet. Er virkelig salgskanalen viktig for prisen du får? Eller er kanskje takst viktig, beliggenhet, kvalitet og mye annet?

 

Det er en risiko, det også.

 

Privat kan du selge – og spare. Men også ta på deg noe risiko.

 

Om du selger privat, trenger du likevel en megler. Det vil si en som kan gjøre oppgjøret. Ikke vise frem, ikke lage fine bilder – men gjøre opp. For der er vi igjen, med klientkonto, inneståelseserklæring og ansvar. For å sikre at selger får pengene sine, og kjøper får en ubeheftet eiendom.

 

Så du slipper ikke unna megleren, i en eller annen form.

 

Meglere og advokater kan leies til å gjøre jobben. Det kan vi. Ikke så mange private velger på selge boliger selv, det ser du i markedet. Derfor er det ikke så vanlig å bli spurt om å ta slike «fix ferdige» oppgjør. Men det lar seg gjøre, og betyr en moderat utgift for deg.

Festeavtaler

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Avtalerett/kontraktsrett, Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Festeavtaler

 

Det er oppstått en ganske umulig situasjon når det gjelder innløsning av festetomt. Som betyr i de situasjoner der du som festetaker vil kjøpe en eiendom du har festet over mange år.

 

Etter tomtefesteloven har du rett til å løse inn festet eiendom etter 30 år, enten det er hytte eller hus som står på eiendommen.

 

Jeg møter mange hyggelige mennesker som ønsker å kjøpe eiendommer de har leiet over tid. Det gir en god følelse når du blir eier av den eiendom du bor på.

 

Rettslig sett er dette blitt litt grumsete i løpet av det siste året. La meg forklare.

 

Tomtefesteloven har lagt opp til et system der man kunne velge mellom to innkjøpspriser. Det ene valget var å betale 40 % av råtomtverdien, basert på dagens råtomtverdi. Andre valget var 30 ganger festeavgiften. I valg mellom disse varianter, kunne den som ville kreve at 40 % modellen ble lagt til grunn. Den som vant mest på det, valgte da 40 % normen.

 

Dette var ståstedet etter tomtefesteloven. Veldig oversiktlig, lett å finne prisen for kjøper av tomten.

 

Så skjedde det noe i september 2007. Høyesterett fikk dette til behandling. De skulle finne ut om 40 % modellen var i strid med grunnloven. For i grunnloven står det at man etter loven skal ha full erstatning der man gir fra seg fast eiendom.

 

Folk som eiet festetomten ville ha skikkelig betalt. Systemet med 40 % kunne gi ganske lavt oppgjør for en festet eiendom.

 

Høyesterett kom med noen dommer. Noe forenklet kan man si at retten satte til side 40 % regelen. At man da skulle stå tilbake med en modell der man satte en verdi på eiendommen ut fra festeavgiften, men da havnet retten på 20 ganger avgiften, ikke 30. Dette ble veldig forvirrende, for retten innførte et helt annet system enn loven sa.

 

Så hvor står vi. Skal du betale 40 % av råtomtverdi der du krever innløsning av festeeiendom. Eller 30 x festeavgift. Eller bare 20 x.

 

Jeg forstår nok Høyesterett slik at den satte 40 % regelen til side. Der de opplevde at den ikke gav så god dekning som den burde. Særlig der 40 % ville gi lavere oppgjør for eier enn en modell basert på å gange opp festeavgiften.

 

Ved å sette til side 40 % regelen, endte man litt opp i ingenmannsland. Loven var satt til side, og retten sa 20 x festeavgiften var rett innløsningssum.

 

Men fortsatt går krangelen i norske rettssaler. For det er ikke kommet noen ny lov. Høyesteretts dommer tolkes og tøyes. Jeg synes nok at dette gir et litt grumsete bilde av hvor vi står for tiden, når eiendommer skal innløses. Det er mitt håp at Stortinget snart kommer på banen og sier klart fra i en ny lov, men de lar visst vente på seg. Festeavtaler

Angrefrist og fast eiendom

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Ett kjøp til besvær

Jeg fortsetter litt innen omsetning av fast eiendom i dag. For jeg fikk med meg at Forbrukerrådet har gått ut med tidenes mest meningsløse forbrukerutspill. At det skal være angrefrist ved kjøp av fast eiendom. Det er nesten så man må le litt.

La meg prøve å begrunne dette. For meg er det klart nok gode grunner til at vi har en angrefristlov. Den er laget for helt spesielle kjøp, der profesjonelle selgere i spesielle situasjoner får mye makt over forbrukeren, og kan selge varer til ham. Som eksempel gjelder det salg på messe eller dørsalg. Det gjelder også telefonsalg. Altså typiske situasjoner der forbrukeren blir utsatt for et raskt øyeblikk av overveielse og der det er selger som har et slags overtak.

Jeg fatter det. Partene har ulik makt. Situasjonen er spesiell.

På den annen side er fortsatt hovedregelen i norsk rett at vi må holde avtaler. Kjøper man noe er det en forpliktelse. Du skal tenke før du handler, ikke etterpå. Fordi du bør det, men også fordi den andre parten har krav på å kunne stole på deg.

Det er her latteren min kommer inn. Fordi kjøp av fast eiendom må være blant det mest gjennomtenkte noe menneske kan finne på. Det skal settes av store summer, det skal også lånes – alt etter dialog med bank, kjente, familie – jeg vet ikke hva. Du gjør alle tankene på forhånd, så kjøper du.

Fordi kjøp av fast eiendom i all hovedsak er handel med samme folk som du og jeg. Med vanlige boligeiere på vei til andre boliger. De er ikke noe sterkere enn deg, de er i samme båt – for å si det enkelt.

Derfor treffer ikke noe av argumentasjonen for å angre seg – akkurat denne type handel.

Jeg forstår jo at det er kjekt med angrerett. Men det er et betydelig brudd på den styrke en avtale bør ha mellom parter. En avtale er grunnfjellet mellom vanlige folk som selger hus seg i mellom. De er likestilte, deres drømmer er de samme. Det er gjennomtenkte kjøp og salg. Da skal man ikke torpedere denne stabiliteten og likeverdigheten ved å lage angrerett.

På TV fikk man også frem at det kunne være greit med angrerett hvis renten gikk opp. Da ble jeg nærmest paff. For tanken bak angrerett bør være en ide om ulik styrke mellom partene. Nå skal altså renteoppgang bli mer selgers problem enn kjøper sitt. Dersom renten går opp – nei jeg vil ikke kjøpe – og du kan angre ?

Dette er ikke forbrukertjenlig jus. For vi er forbrukere enten vi selger eller kjøper. I det ene øyeblikket kjekt å ha, i det neste en ustabil ordning. Alt etter hva du er – selger eller kjøper.

Tenk deg dette scenario. Du skal flytte. Du kjøper deg en ny bolig og selger den gamle. Det må gå å få til  et salg før du skal betale neste bolig, og du får en hektisk tid ved selve overdragelsen. Så skal du belemres med en angrerett for kjøperen av din bolig. Mens du selv skal prøve å se gleden ved at du har angrerett på ditt kjøp, ikke stor trøst i det.

Så kommer gapskrattet fra min side. Tenk deg at du hadde en kjøper. Hun trakk seg, kanskje ble renten for høy. Der sitter du. De andre interessentene, de er der ikke lenger. Så må du bruke nye penger på å megle et nytt salg, nye annonser, nye visninger, alt i Forbrukerrådets ånd.

Jeg ler ikke lenger. Dette blir bare for dumt.Angre kjøp fast eiendom.

Eierskifte og forlik

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Avtalerett/kontraktsrett, Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Eierskifte og forliksløsninger

Det er etter hvert blitt en ganske vanlig oppgave for meg. Det å gå i dialog med selskaper som har solgt eierskifteforsikringer.

Du tenker deg at en eiendom er solgt. Fra en selger. Til en kjøper – og det er du. Så er det avdekket mangler ved eiendommen. Du mener å ha et krav mot selger, en sum som motsvarer hva det koster å utbedre manglene. Vi kaller det prisavslag. Du vil ha en sum penger.

Det er naturlig å rette kravet mot selger. Men stopper det der, eller må du til retten. Trengs det en dom for å få sitt prisavslag til sist.

Der  er det selskapet kommer inn i bildet. For eierskifteforsikring betyr at selger kan melde seg litt ut av dialogen, la selskapets advokater ta jobben.

Det er nå man nærmer seg sydlige strøk. Nå er det frem med pokerfjeset og det skal prutes og forhandles. Et prisavslag skal i havn.

La meg si det enkelt, et selskap har ingen planer i en sådan situasjon om å betale fullt ut for alle mangler som avdekkes. Det er å være veldig naiv å forvente noe slikt. Selskapene driver business, og hver krone spart er en krone selskapet beholder i egen kasse.

Ikke at det er så uvanlig med heftig dialog i en fase der parter i tvister diskuterer prisavslag på fast eiendom. Sånt forekommer selvsagt også der det ikke er selskaper på banen. Men hele greia blir liksom mer profesjonell ved at du har et selskap i andre enden.

Dialogen kan begynne sånn:  nei ! Du får ikke en krone. Etter selskapets vurdering er det ikke grunnlag for noen kompensasjon på eiendommen du har kjøpt. Det er den freidigste varianten. Da sitter du der, alminnelig og greit slått ut.

Så har du det jeg kan kalle for skambudet. Hvilket betyr en liten og nesten symbolsk sum. Sånn at du nesten blir fornærmet. Gjerne kombinert med en kort frist for å akseptere,  slik at du føler deg omtrent forlatt om du ikke godtar.

Dernest har du en ny og frisk variant – selskapet bare sender deg en sum penger – rett inn på din bankkonto. Så anser de seg ferdige med saken, og det er opp til deg å fortsette kampen for større økonomisk kompensasjon.

Vet du, det er nesten ingen slik dialog jeg har innledet med en alminnelig saklig dialog om pengesummer og sak. Det blir liksom noe friskt og freidig fra starten av, alltid.

Jeg vet slik selskaper vet, at de fleste konflikter om kjøp og salg av fast eiendom, ikke havner i retten. Litt fordi konflikter sliter. Noe fordi det koster penger. Selvsagt også fordi utfallet av konflikter er usikkert. Derfor har det noe for seg å prøve seg overfor kjøper med friske utspill fra starten.

Mange kjøpere har kommet til meg for hjelp – og la meg si noe helt klart.

Samtlige saker jeg har behandlet, har ikke endt for retten med dom. De er blitt løst på veien. Samtlige saker er også løst med større utbetalinger til kjøper enn det man i startfasen tilbudte fra ”den andre siden”.

Hva kan dette lære oss ?

For det første at de færreste tvister havner for retten. Det meste løses i forlik. Dernest at man alltid starter med noe som knapt kan tas alvorlig. Men at dialogen mellom partene etter hvert fører til bedre oppgjør.   Eierskifte og forlik

Eiendomsretten

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Eiendomsretten

 

Eiendomsretten

 

Det har vært en travel uke. Nye forhold i nye lokaler. Spennende, i et dynamisk miljø. Liker meg i Skuteviken.

 

Har hatt møter, papirarbeid og noen møter i retten. En ganske vanlig uke, egentlig.

 

La meg nå ta opp dagens tema, begrensninger i råderetten over fast eiendom. Tenk deg det utgangspunkt at du eier en fast eiendom. Det er mye frihet, eller er det?

 

Vi kan tenke oss private begrensninger i eiendomsretten. Naboloven setter grenser for hvordan man kan opptre. Har du en eiendom i sameie, setter sameieloven grenser. Har du avgitt bruksrett til noen, setter servituttloven grenser. Eller har du leiet ut deler av eiendommen, setter husleieloven grenser. Om du har festet bort eiendommen, setter tomtefesteloven grenser.

 

Det jeg prøver å si er at en mengde privatrettslige regler kan sette grenser for friheten til å utøve sin eiendomsrett helt fritt. Logisk nok må det finnes noen sperrer, ellers kunne man ture frem helt fritt. Selv på privatrettens område, er det altså noen ganger full stopp.

 

Mer vanlige begrensninger å komme på, er nok de av offentlig karakter som rammer fast eiendom. Det kan være konsesjonsloven som kan ramme selve anskaffelsen av eiendommen. Eller det kan være plan- og bygningsloven som lager problemer for deg. Noe helt annet kan være forurensningsloven, hvis den setter grenser som krenkes på din eiendom.

 

Poenget er at mange slags lovregler også er av offentlig karakter, og setter grenser for utøvelse av eiendomsretten.

 

Er da eiendomsretten så suveren over fast eiendom? Jeg vil defintivt svare ja. Der finnes fortsatt mye igjen som eier kan foreta helt fritt, en del regler av ymse karakter kan ikke endre på dette.

 

Jeg tror du skal se på eiendomsretten som en ressurs. Som eier i noen grad er satt til å forvalte, og noen ganger muligvis i konflikt med fellesskapets interesser. Et eksempel er forurensning fra en virksomhet på eiendommen. Eier tjener gode penger, men det blir for mye byrder for almennheten. Dette viser balansegangen.

 

Eiendomsrett er i seg selv en ressurs som ikke er jevnt fordelt. Noen eier mer enn andre. Det i seg selv er akseptert i vår rettsorden og i vår politikk.

 

Men norsk rettspleie er nok i noen grad rik på detaljreguleringer av eiendomsretten. Tenk for eksempel på byggeforbud i strandsonen. Du eier jo utvilsomt din egen strandsone, men bygge der kan du ikke. Dette illustrerer hvordan lovverket avveier private interesser og offentlige interesser.

Friluftsloven er et annet slående eksempel, som sier at du i noen grad kan valse inn på annen manns eiendom – med loven i hånd.

 

Det er mulig å forsvare såpass mye regler. Men da må man vinkle det fra fellesskeapets ståsted. Da får reglene en slags misjon, som en vekt mellom ulike interesser.

 

Jeg kan gi deg råd i saker som gjelder slike regler, og konflikter du kommer ut for. Husk at konflikter i fast eiendom, i stor grad er dekket av forsikring så langt gjelder advokatutgifter.

Boligmarkedet

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Avtalerett/kontraktsrett, Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Dagens boligmarked

 

Dette er ikke et spesielt rettslig tema, men som advokat møter jeg en del spørsmål knyttet til anskaffelse av bolig.

 

Det kommer lite folk på boligvisninger. Omsetningen går tregt. Man kjøper ikke i samme tempo som før. Det er blitt tyngre å få solgt sitt eget før man går ut i markedet og kjøper sin neste bolig.

 

For det første tror jeg at det som skjer er en sunn normalisering av tempo i oppgangen på boligpriser. Familier har jo måttet skaffe millionbeløp for å skaffe seg tak over hodet. Mens lønningene har på ingen måte fulgt opp galoppen.

 

Det har ført til at bankene har måttet låne ut stadig større andeler av kjøpesummen for nye boliger, og kostnaden ved slike lån har vært til dels omfattende.

 

Nå stiger renten. Rettslig sett er det et problem. Fordi forventet innbetaling på lånet hver måned vil øke. Dersom man ikke får betalt, kan det føre til at man må gå fra hjemmet sitt. Store lån gjør mennesker sårbare for renteøkninger.

 

Dersom du skal anskaffe deg en ny bolig, melder seg spørsmålet om du skal selge først der du bor. Eller om du skal kjøpe først, og selge etterpå.

 

Jeg tenker at det er vanskelig å svare generelt på dette. De jeg møter kjøper først – og selger etterpå. Da vil du også være sikker på å ha funnet din neste drømmebolig, før du kvitter deg med den gamle.

 

Du kan komme til å trenge en mellomfinansiering. Dersom det går sakte med salget av din gamle bolig, kan du bli nødt til å betale for den nye. Banken er behjelpelig, men da betjener du også to lån over en periode. Det er mye og det er tøft.

 

Man får solgt boliger også nå for tiden. Men det gjelder å smøre seg med tålmodighet og ha moderate forventninger til at det skal gå fort. Is i magen er absolutt en fordel. Det kan ta flere måneder før du blir kvitt din tidligere bolig, eller det kan ta noen få dager. På forhånd kan det være vanskelig å vite, vær da forberedt på det verste.

 

Etter noen tid tror jeg at markedet blir litt bedre. Kjøperne blir tryggere, kommer frem fra sine skjul – så å si. Uroen i lånemarkedet har gitt seg, og man tør kjøpe. Selgerne blir tryggere.

 

Men igjen, jeg ser en ulempe ved at alt for dynamisk boligmarked. Det er de kunstig høye boligprisene. Noen er tjent med slikt, selvsagt. Det er bankene som låner ut mer penger. Videre er det meglerne med sin prosentprovisjon. Men så mange andre får ikke mye ut av et opphetet boligmarked.

 

Jeg tror vi er på vei mot noe bedre. Selv om det kan se utrygt ut. Dagens boligmarked

Bud og motbud

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Fast eiendom
Kommentarer:Legg igjen beskjed

BUD OG MOTBUD

 

Hei igjen. Jeg håper godværet har slått til, slik det var lovet. Sånn at vi har fått litt varme i oss etter en kald vinter. Jeg fortsetter rundturen i jussens verden med deg utover vår og sommer.

 

I dag hadde jeg tenkt å snakke litt om det å by på fast eiendom. Rett og slett det å kjøpe seg bolig.

 

La det være sagt. Dersom du byr, har du bundet deg til å by. Sånn at hvis selger liker prisen du foreslår – er du bundet. Du skal derfor aldri by uten at du har pengene og uten at det er gjennomtenkt.

 

Selvsagt, kan du si. Når du byr, er det selvsagt lov til å ta forbehold om noe. Kanskje du ikke har orden på finansene. Da byr du med forbehold om finansiering. Men du kan jo selv tenke deg at et sånt bud ikke er så spennende for selger. Ikke hvis man skal stole på budet.

 

Jeg har drevet litt med eiendomsmegling. Men har sjelden eller aldri møtt noe forbehold i ett bud. Selv om det altså er mulig.

 

Bud kan jo gasses litt opp. Nye regler tilsier at du ikke kan by med kortere frist enn 24 timer etter at siste visning var avsluttet. Men så kan du by så mye du orker og gjerne i kamp med andre budgivere. Da kan det ende med at prisene krangles oppover og gjerne med veldig korte frister for selger til å godta.

 

Budgiving er spennende for alle parter. Men det kan neppe kalles koselig. Jeg skjønner godt de som faller for nybyggprosjekter der prisen er satt på forhånd. Da unngår du spenningen.

 

Vel, det viktige å si om budgivning er at budet binder. Men hvor lenge binder budet. Vanlig juss tilsier at budet hvis det er muntlig binder bare den tid det tar å fremføre budet, det må svares straks.

 

Et skriftlig bud binder så lang tid det tar for selger naturlig å sette seg inn i budet for deretter å svare.

 

Nå er vel ikke sånn normaljuss så spennende, for budgiverne setter jo nettopp frister. For liksom å sette fart i prosessen.

 

I en budrunde kan du bli møtt av det vi kaller motbud. Som er selgers bud i mot ditt, selger sier rett og slett at du får eiendommen om du betaler en viss sum. Den ligger sikkert noe over ditt siste bud. Motbud blir det fordi det er selger som byr i mot deg, og ikke en annen interessent.

 

Når selger og kjøper har funnet hverandre, da matcher krav og bud. Avtalen er inngått, og partene blir typisk kalt inn til megler for å skrive under en kontrakt. La meg klart presisere at handelen er bindende fra krav og bud fant hverandre, det er ikke slik at det først binder fra kontrakten formaliseres.BUD OG MOTBUD

Bruksrett til fast eiendom

Dato:april 7, 2013
Forfatter:Vegard Austgulen
Kategorier:Fast eiendom, Servitutter
Kommentarer:Legg igjen beskjed

Bruksrett

Fradrag for bruksrett

 

Så sitter man her. Etter en lang ferie. Været slo vel ikke helt til vestpå. Det pleier ikke helt det, ikke mens alle er på ferie. Løsner sikkert snart, når alle er vel hjemme igjen.

 

Jeg skal ikke satse på værvarsel, men på juridiske tanker. Presentert fra bølgeskvulp og bryggehus i sjøkanten i Sandviken. Der jeg holder til med min kollega. Utover høsten skal det bli dykk både her og der i jussens akvarium.

 

Jeg har hatt en del klienter denne våren. Mange av dem er hyggelige lesere som melder et problem. De er ekstra kjekke, de som kommer til meg via avisen. Vi er liksom kjente på forhånd.

 

La meg i dag si noen vanskelige ord om overdragelse av fast eiendom mellom foreldre og barn, der man tenker seg å gjøre fradrag for en bruksrett for foreldrene i verdiene man overdrar. Dette får stor betydning for beregning av avgift i forskudd på arv, ser du. Får vi ned verdien ved en borett, så blir det mindre å ta avgift av.

 

En eiendom skal gå fra foreldre til barn. Det er en gave. Den skal gi en avgift. Kan man få ned avgiften.

 

La meg ta det ikke så vanskelige, fritidseiendommene. De er så greie. Her regner skattefolket med at en hytte har opp til åtte uker brukstid per år, og du kan beregne verdien av en bruksrett opp til fire uker for foreldre. Det regnes en slags ukeleie, denne ganges opp med forventet levetid for den yngste av foreldrene. Og så finner vi tallet. Denne verdien av bruksretten fastsettes av en takstmann. Kronene trekkes fra i eiendommens verdi, og vips så har du et fradrag og mindre avgift.

 

Det er verre med boligeiendom. Her er det mer dramatikk, og ikke alle kjenner til dette.

 

Fordi det kreves for å gjøre fradrag, at foreldrene har gitt fra seg den vesentlige råderett over boligen. Først da kan man trekke fra for boretten. Dette er lovregulert.

 

Grunnen til at foreldre skal ha gitt fra seg råderetten, er at da har barna overtatt. Hvis barna har overtatt, er barna økonomisk styrket. Først da er det rimelig å pålegge barna en avgift. Barn som i praksis ikke har overtatt eiendommen, skal ikke trenge å betale avgift. Men da får de heller ikke fradraget!

 

Hva prøver jeg å si?

 

Barna må overta eiendommen, i det vesentlige. Da først kan en takstmann beregne en verdi av en borett, trekke fra i eiendommens verdi – og spare avgift.

 

Men folk gjør noe helt annet. De overdrar eiendommen fra foreldre til barn, men så blir foreldrene boende i eiendommen ganske så ofte. Men da er jo ikke råderetten overdratt. Som betyr at det ikke skal beregnes noen avgift, som igjen betyr at man ikke får gjøre noen fradrag.

 

Dette er dramatisk for de det gjelder.

 

Foreldre som vil spare avgift for sine barn, må gjennom overdragelsen sørge for å gi fra seg råderetten. Først da synker avgiften. Det holder ikke at barna betaler regningene, eller blir registrert som eier. Da blir det heller ikke fradrag for boretten.

 

Boretten får du kun trekke fra, hvis eiendommen er overtatt. Ved at rådigheten er overtatt.

Det er måter å få gjort fradraget på. Men det må bety at foreldrene blir boende, og for en stor del gir fra seg råderetten over boligen. Dette skal lede til fradrag. Problemet er bare at det ikke er dette folk ønsker seg.

 

De ønsker seg det fradraget loven ikke kan gi dem.