Ekteskap

Samliv eller gift

Samliv eller gift.

 

Så er høsten på vei, og arbeidet tar igjen form. Selv for advokater er sommeren en tid fylt av fred. Mens høsten er tiden for konflikter for noen, rydding i rettslige forhold for andre.

 

Jeg har hatt gleden av å følge dere lesere helt tilbake til år 2000. Først gjennom Annonseavisen og senere Byavisen. Den ble lagt ned, og det hele fortsetter via en blogg. Helt i tiden , kanskje ikke det advokater vanligvis driver med. Men vi kan også bryte med det tradisjonelle.

 

Det er vel mitt ønske aller mest å hjelpe deg til å unngå problemer, vi kan selvsagt arbeide med konflikter – men bør vel helst arbeide for at det ikke oppstår slike.

 

La meg si noen ord om samlivsavtaler og ektepakter.

 

Det er slik at samlevende bør lage en samlivsavtale. Det har jeg sagt før og sier det igjen. Bestem dere to hvordan verdiene eies, og hvordan de skal deles ved et brudd eller død. Kombinere gjerne med et testament.

 

Dette er viktige veivalg, som ikke er håndtert uten at du selv gjør det.

 

En del samlevende gifter seg. Det betyr en helt ny situasjon, og den er det viktig å ta hånd om.

 

Fordi det skal gjøres på en bestemt måte, dersom gifte skal ha avtaler om deling mellom seg.

 

Der de samlevende kan klare seg med penn og papir, må de gifte ha en ektepakt.

 

Derfor skal man være bevisst.

 

Samlevende skal vite hva de gjør og tegne det ned.

 

Gifte skal vite hva de gjør, og bruke en ektepakt.

 

Denne pakten er veldig formalisert. Eget skjema og egne former. Vitner skal det også være.

 

Her er mye å passe på. Samlivsavtale, testament og ektepakt. Det hele handler om verdier og det handler om situasjoner vi gjerne ikke vil ha – men som kan komme.

 

Hjelpe meg for et virvar, jeg ser det.

 

Som advokat må jeg være opplagt og skjerpet for å gi råd her, det er langt fra noe man gjør selv ved kjøkkenbordet. Selv om noen aviser fremstiller slikt som det man fikser selv. Med hjertet i halsen og risiko i første linje, da vel.

 

Jeg ser at det å være advokat er å kjenne mennesker. Forstå livet, forstå situasjoner. Kunne sette seg inn i dette, og vise veien man bør gå. Mange veier ligger åpne, noen er bedre.

 

Ta gjerne kontakt med spørsmål eller saker. Eller legg inn spørsmål via bloggen.

Privat eller offentlig skifte

Offentlig eller privat skifte

 

Jeg har bistått i noen skifter. Både ved død og ved skilsmisse. Der man skal fordele arv etter avdøde, eller der det er deling etter ekteskap. Verdier skal deles, noen må hjelpe til. Der ektefeller skilles, er det typisk ved konflikt advokat blir bragt inn. Der arv skal fordeles er det ofte arvinger som søker hjelp, uten at det direkte er noen konflikt mellom dem.

 

La en sak være helt klar. Skifte kan gjøres privat. Det er partenes frihet å gjøre det selv. Arvinger kan skifte privat. Ektefeller likeså. De trenger et papir, penn og basiskunnskap om skifte. Jeg skal sånn sett ikke invitere til unødige konflikter. Ofte kan man ordne dette selv.

 

Det er også billigst, siden man kan spare mye kroner. Men ikke alltid er verden slik at man kan eller vil gjøre skiftet privat.

 

Et offentlig skifte er noe mer. Det skjer under oppsyn av retten, med en bostyrer som rettens forlengede arm. Bostyrer er en advokat med bred praksis innen området.

 

Bostyrer søker vel å finne ut hva man er enig om, det kan legges til side. Det man er uenige om, kan bringes inn for retten.

 

Offentlig skifte koster. Min erfaring er at passe kompliserte bo kan koste så mye som kr. 60-80.000,00, med tillegg av utgifter til rettsgebyr og utgifter til egne advokater. Det er åpenbart noen som tjener på disse konfliktene.

 

Valget mellom offentlig skifte og privat skifte står åpent for partene.

 

Et skifte kan være et uproblematisk prosjekt. Der partene finner ut av det selv. Lovreglene er ganske ukompliserte gitt at tallene er enkle. Det er unødvendig å lage strid av det som ikke er en strid.

 

Andre ganger må det skje. Partene er uenige. Krigen er ikke til å unngå. Søsken krangler om arv etter foreldre. Ektefeller sloss om verdier. Ingen verdig avslutning av boet, men så er det heller ikke klima for mye verdighet.

 

De aller fleste skifter privat. Fordi folk flest stoler på hverandre. Skiftet lar seg utmerket gjøre uten advokat i mange tilfeller. Fordi reglene er klare. Men noen velger altså den offentlige vrien, det ser jeg.

 

En mellomvariant vil være den der partene henter inn en advokat for å hjelpe seg. Det skjer typisk ved arv, der ingen arving ønsker alene ta på seg ansvaret for å dele verdiene.

 

Advokaten kan vise seg billigere enn totale kostnader ved bostyrer, gebyrer og egen advokat. Noe kostnader må man regne med med advokatens timepriser, men det er uansett et greit alternativ.

 

Jeg ser frem til hyggelige samtaler og e poster fra dere. Forresten skal jeg starte advokatvirksomhet i det nye miljøet ved Slaktehuset i Skuteviken. Det blir til våren, og jeg holder deg orientert. Ser frem til det og til å orientere deg om jussens mange sider også fra historiske tomter.

Off skifte

Mer om mine og dine barn

Dine. Mine. Våre. Oss.

 

Jeg ser nå en åpenbar tendens. En mengde par flytter sammen. Den ene flytter inn til den andre. Blir samboere. Eller gifter seg. Smelter sammen eiendeler og verdier. Det er et sant kaos.

 

Her skjer det store misforståelser. Hvor står verdiene til den det ble flyttet inn hos. Hvilke rettigheter får den som flytter inn. Blir alt vårt. Eller noe hver sitt, og noe vårt.

 

Dette pålegger de lykkelige en særlig plikt og litt kjedelig plikt – til å tenke seg om.

 

På tiden for sammenflytting, er det nok ingen tvil om hvem som eier hva. Kanskje er det og en felles tanke om hva som med tiden skal tilhøre begge.

 

Tiden går. Årene går. Verdiene smelter sammen.

 

Her er det rom for gedigne, og unødvendige konflikter. Den dagen partene står ved veis ende, og skal skille lag. Da er ikke enigheten helt den samme. Den ene la til grunn det ene. Den andre trodde det var sånn. Men de ser med ett at begge er på ulike spor.

 

Dette skjer der folk med en økonomi i ryggen, slår seg sammen. Det må bli bråk av dette. Totalt uten mening, fordi det kunne vært avklart fra starten.

 

Jeg har hatt par som besøker meg før økonomien sauses sammen. Da lager vi avtaler, som definerer hvor den enkelte står ved brudd. Dette er forutsigbart og det er noe å forholde seg til. Du kan ikke bli overrasket av noe som du skjønte. Det er andre forventninger som brister, som er kilden til det vonde i bruddfasen. Av økonomisk karakter.

 

Jeg anbefaler alle som skal flytte sammen å snakke om dette. Enten de skal gifte seg eller bo sammen på annen måte. Sett opp en enighet på et ark. Lag et fundament for samlivet. For det tilfelle at du blir en av den gjengen som en dag skal bryte opp.

 

Som advokat bistår jeg helst folk før problemet er en realitet. Men jeg bistår også de som ikke har laget seg en slik enighet. Fra den enkle brevveksling med motparten, til de mest opprivende møter i retten.

 

Jeg tør mene at forebyggende arbeid i første fase, gjør at tinghuset forblir et hus du bare går forbi. Svak tilrettelegging i startfasen, gjør at du en dag står i tinghuset i en vondartet konflikt.

 

For meg er det særlig viktig å få laget premisser for de verdier man bringer inn i samlivet. Hva slags verdier er dette. Hva er kroneverdien. Hvordan skal verdiene bragt inn fordeles ved et brudd. Eller hvordan skal verdier skapt sammen, vurderes i en bruddfase.

 

Jeg har mange konflikter av denne typen i mitt arbeid. De er betente og ladede med følelser. Det er ikke bare økonomi, men blir også vonde fordi det er barn involvert. Da kunne det være greit om noe av problemene var ryddet av veien – for årevis siden.

 

Så derfor skal du gjøre det til en god regel å legge til rette for samlivet. Slik du ville lagt til rette for andre viktige valg i livet.

Mine dine

Mine barn og dine barn

Mine barn og dine barn

Jeg har ved en rekke anledninger fått spørsmål om dette de siste årene. Hvordan går et ektepar frem som vil bestemme noe over sine verdier, der den ene eller begge har særkullsbarn. Med det menes barn den ene har – men som de ikke har sammen.

Grunnen til dette fokus på særkullsbarn, er at de rett og slett kan være et problem hvis en av ektefellene skulle gå bort.

Det skal jeg forklare. Du kan tenke deg et ektepar med felles barn. Ektefellene har hvis den ene faller bort, rett til å sitte i uskifte med felles barn. Delingen av boet blir altså utsatt til den siste går bort. Praktisk og ganske greit å forstå.

Men så er det de ektepar som gjerne har funnet hverandre i moden alder. De har hver for seg barn fra før. De barna trenger ikke å vente, hvis mor eller far skulle falle fra. Disse barna har ingen plikt til å vente på morsarven eller farsarven. De har krav på oppgjør straks. Det finnes sånn sett ingen uskifteordning der.

Så hva gjør man.

Jeg har møtt mennesker i ulike situasjoner. For noen er det i seg selv et mål at den enes særkullsbarn ikke skal arve noe. Det er ikke mulig å gjøre barn arveløse. Da kan jeg ikke annet enn anbefale at den som ikke har særkullsbarn får særeie i alle verdier ekteparet har. Da er særkullsbarnet uten rettigheter.

Men samtidig er det en noe risikabel variant, der ektefellen uten verdier jo også ved en mulig skilsmisse – også vil stå uten verdier. Et særeie gjør ikke forskjell på skilsmisse eller død.

En mildere variant er hvis man kan få særkullsbarna til å skrive en erklæring, der det fremgår at barnet godtar at far eller mor sin ektefelle kan få sitte i et uskifte inntil ektefellen selv går bort. Barnet erklærer altså å si fra seg sin rett til straks å kreve skifte etter forelders død.

Dette er en mild og god variant. Men den har sin ene klare begrensning. Dersom særkullsbarnet er under 18 år, kan ikke barnet forplikte seg på denne måten.

Dersom barnet under 18 år skulle bli arving etter sin avdøde mor eller far, er det faktisk Overformynderiet som trer inn og ivaretar at barnet får sin foreldrearv. Først ved 18 år kan barnet si fra seg denne retten til å tre inn i arven.

Jeg synes reglene blir veldig hardhendte. De er nok gode å ha for særkullsbarn, som raskt kommer til sin arv hvis forelder dør. Men reglene er brutale mot gjenlevende ektefelle, som kan komme i en vrien økonomisk situasjon hvis makkeren skulle gå bort. Jeg forstår at loven har valgt side, og at særkullsbarna vant. Samtidig ser jeg en verden rundt meg der disse reglene skaper mye problemer og til og med skaper misnøye og konflikt mellom særkullsbarn og gjenlevende ektefelle.

Kanskje kunne reglene vært modernisert noe.

Mine barn og dine barn

Ektepakter

Ektepakter og formuesordning

 

Det finnes de som gifter seg. Som er forbundet med glede. Man danner et forbund, også et økonomisk forbund. Men det er muligvis noe man ikke reflekterer mye over i lykkerus. Det er ikke i rusen man er mest rasjonell, for å si det sånn.

 

Et ekteskap har sine kjøreregler. En av disse er at ektefellene trer inn i et felleseie. Som ikke betyr at de slår sammen det de har, og deler broderlig. De eier sine ting som før, men skal gjennom en ordning skape grunnlaget for en fremtidig deling. Ved død eller ved brudd.

 

Ekteskapsloven har felleseie som hovedordning. Du trenger ikke krysse av på noe skjema sammen forlovelsen eller i kirken. Felleseie det får du helt automatisk.

 

Vi kaller det en formuesordning.

 

La oss holde fast ved den. En ordning. Den får sin virkning ved ekteskapets opphør.

 

Enkelt forklart skal verdiene deles likt ved opphøret, det er en likdelingstanke bak dette.

 

Det finnes et kraftig unntak i loven. Dette kalles skjevdeling. Med skjevdeling forstår jeg det at en person kan kreve lagt til side de verdiene som denne bragte inn i ekteskapet, eller som er mottatt under ekteskapet ved arv eller gave. Loven tenker nok at det er riktigst at den som har slike verdier, skal få beholde de. Dette kan du kreve, og en trenger ikke avtale for å kreve det.

 

Men felles verdier ellers, de skal deles.

 

Så kan du slå til med en egen spesialordning på toppen av det hele, særeie. Det ligger i ordet, noe du eier særlig. Som betyr at ved deling skal en sånn verdi deles ulikt. Den tilfaller den som har særeiet som sitt.

 

Den holdes utenfor likedelingen.

 

Så særeie bygger ikke på en tanke om fellesskap. Den har andre grunner.

 

Særeie kan lages. Men det må lages ved ektepakt. Dette er et spesielt dokument, enkelt forklart en avtale mellom ektefeller. Som avviker fra likedelingstanken. Og må lages i et særlig formular.

 

Da er vi kommet så langt, dere kan lage en ordning som avviker fra felleseiet. Det er særeiet.

 

Formularet fylles ut i elegante former, signeres av partene og vitner. Deretter tinglyses det. Så er saken biff.

 

Skal du velge den ene eller andre ordningen. Vel, det kommer mye an på hva dere to vil. Noen vil ha det ene, andre helst det andre. Loven gir muligheter, og jeg har mange ganger orientert folk om mulighetene. Dette bruker vi noen timer på, sånn at folk blir i stand til å velge.

 

Formuesordning, heter det. Ikke så dramatisk det. Om du skulle glemme deg, får du felleseie. Om du har andre planer, ordner vi det.

 

En sånn avtale kan lages mens du er i ekteskap, men også før du inngår det. Videre er det mulig å endre på pakten underveis, hvis dere kommer på andre tanker. Ektepakter