Vi henter det jo til slutt.
Tenk deg at du holder avisen. Så uteblir den en dag. Nei, den uteblir en hel uke. Avisen kommer bare ikke. Men søndagen kommer alle avisene med strikk rundt. De var bare litt forsinket. Og avisen forlanger betaling for leveransen. Latterlig, tenker du. Hva skulle du med gamle aviser. Det var vel meningen at avisen skulle komme en gang for dagen. Jeg tar det poenget.
Eller du kjøper et månedskort med bussen. Men bussen kommer ikke. En dag kommer bussen tilbake, og selskapet sier at i dag kan du kjøre så mye du vil. Da er det surt å måtte betale for en hel måned, la oss si om bussen bare har gått i 14 dager. Latterlig tenker du.
Avtaler kan inneholde et element av et fysisk arbeid eller en fysisk handling. Som å komme med bussen hver dag, eller stille på døren med avisen i natten. Det er en del av avtalen, at varen skal komme til visse tider. Det hjelper ikke med en bunke aviser den 30 i hver måned, eller 100 busser halve måneden.
På den andre siden er det jo om å gjøre å få kjørt deg fra A til B. Samt å gi deg en avis å lese på. Men hva skal du med bussen en dag, men uten den andre. Eller med en gammel avis.
Dette er egentlig å tolke avtaler. Forstå hva som skal leveres, premissene for leveransen. Tanken bak er at om du betaler for noe – skal leveransen skje på visse vilkår. Det skal skje på en bestemt måte, som er like viktig som at bussen eller avisen kommer til slutt.
Dette er jo opplagt. Hvorfor bruke tid på det.
Fordi jeg skal se nærmere på streiken som nettopp rammet oss. Der boss ikke ble hentet på flere dager, der kråkene fikk gode vilkår – mens du ble anmodet om å fryse ned boss som luktet.
Så hadde BIR en flott uttalelse i pressen om at man ikke fikk igjen noe av avgiften til boss, for man hentet jo bosset til slutt.
Og med det så skjønner du kanskje hvorfor jeg brukte tid på praten om dette.
Jeg tenker at boss skal hentes til slutt. Kanskje kan det stå i mange år. Spørs helt om du har lagringsplass. Men at man skal få seg til å mene at alt er OK ved at det hentes jo til slutt, det er meg en gåte.
Det er noe fascinerende ved at man kan mene at jevnlig henting ikke er en del avtalen. Vi henter jo til slutt, sant. Hva er det da man klager over.
Jeg har ikke tenkt å klage. Der jeg bor er det en stor container. Ikke fylte jeg frysen med boss heller. Men hele tankegangen, den er altså ikke rettslig. Den er fantasifull, men ikke rettslig.
Så om avisen ikke kommer en dag, så skal du vite at den kommer i morgen. Og koster det samme.
Bussen den kommer til slutt, mens månedskortet må du pent betale for. Slik er det jo ikke, men noen har en slik logikk. Ser vi nå.