Avtalefrihet
Norsk rett bygger i stor grad på avtalefrihet. Hvilket betyr at parter kan inngå de avtaler som de ønsker. Om eiendom, om kjøp og salg, om arbeid – om det meste.
Friheten innebærer også et stort ansvar. Du skal ha god balanse og føle deg trygg for å inngå en god avtale. Den adgang du har til å bestemme om innholdet i en avtale, er også et ansvar for ikke å trø feil.
Norsk rett er sånn sett liberal. Men selvsagt finnes det noen grenser.
Det finnes mange slags unntak fra denne friheten, slik at man ikke kan avtale hva som helst. Eksemplene er flere. På noen livsområder er det begrensninger for hvordan avtaler kan gjøres og hva de kan inneholde.
Jeg kan ta et eksempel når det gjelder form. Dersom ektefeller skal gi gaver av noe omfang til hverandre, må det skje ved ektepakt. Dette er en særlig form for avtale, inngått i et spesielt formular. Først med et slikt formular er for eksempel en avtale mellom ektefellene blitt gyldig.
Begrunnelsen for enkelte formkrav er selvsagt å sikre at disposisjonen er etterprøvbar, at man kan spore hva som ble gjort – og når det ble gjort. Men jeg må si at den klare hovedregel er at man ikke trenger spesielle formular for å gjøre avtaler.
Dessuten kan det finnes områder der ikke hva som helst kan avtales. Et veldig praktisk område er forbrukerkjøpsloven. Her er hovedregelen at man ikke i forbrukerkjøp kan avtale svakere vilkår for forbrukeren enn det som fremgår av loven. Sånn at det ikke er gyldig å gjøre avtaler som gir dårligere forhold for kjøper, enn det loven vil at man skal ha.
Mens det for vanlige kjøp som ikke skjer fra forbruker, er det frihet til å avtale nærmest hva som helst – etter kjøpsloven. Sånn er friheten altså gedigen for kjøp flest, mens det er klare rammer for friheten for forbrukere.
Dette er eksempler på måter friheten til å gjøre avtaler er bundet opp, i form eller i innhold.
Dette er likevel ikke hovedlinjen. Frihet er hovedveien å gå. Parter står fritt til å gjøre avtaler, med eller uten papir, om store og små verdier.
Som advokat er dette mye av det jeg må stelle med. Helst slik at jeg før skaden er skjedd, blir spurt om hjelp til å ordlegge en avtale. Som eksempel der du for din eiendom ønsker etablert en rett over en annen eiendom. Hvordan skal den ordlegges, hva skal den prøve å si. Friheten gir et stort ansvar for å velge dekkende ord, og sørge for at ettertiden ikke finner vansker med å praktisere avtalen.
Vi kaller det avtalefrihet i vårt rettssystem. Som vi skal verdsette. Jeg ser det som et viktig fundament for et liberalt retts- og økonomisk system.