Bruk av varetekt

Bruk av varetekt

 

Jeg ser og du ser at fra tid til annen blir folk satt i varetekt. Der sitter de uten å ha blitt dømt, men i påvente av at noe skal skje i en straffesak.

 

Noen sitter der mens en sak etterforskes. Bevis skal sikres. Andre igjen sitter der fordi det er trolig at de kan begå nye straffbare forhold om de løslates. Dette er to hovedgrunner til bruk av varetekt.

 

La en sak være klar. Varetekt er ikke en dom. Det er ikke en gang nødvendig å ta stilling til om du kan bli dømt for det du er mistenkt for av ulovligheter.

 

Kravet etter straffeprosessloven er bare det at du kan med skjellig grunn mistenkes. Som kan bety noe mer enn 50 % mistanke, ikke noe mer. Det er nok til å bli satt i varetekt. I tillegg kommer f eks et krav til at politiet skal få sikre bevis eller at det skal sikres at du ikke gjør ”mer gale”.

 

Vel, det var ikke hva jeg ville snakke om helt. Men en annen side av dette.

 

Nemlig det forhold at jeg synes bruken av varetekt er mye for omfattende her til lands. For den som har sett filmen ”I Fars Navn”, vil det demre at denne handlet om bruk av varetekt overfor det som den gang var mistenkt å være terrorister i England. Konkret var det knyttet til bruken av varetekt over en lengre periode uten grundig vurdering fra rettens side.

 

Hva har så terrorisme og England med dette å gjøre som gjelder oss. Jo, det gjelder den terskel vi legger for å bruke varetekt.

 

For meg er det helt klart slik at det å ta bort frihet skal man helst unngå. Der starter det. Men hvis det er helt nødvendig, skal man ta frihet. Selv der det ikke foreligger dom. Bare da kan det forsvares.

 

Men jeg synes nok å legge merke til en litt sterk pågåenhet så langt gjelder påtalemyndighetens interesse i å benytte varetekt. Listen legges lavt, folk settes i fengsel – så tar vi oppgjøret etter hvert.

 

Jeg tenkte kanskje at oppgjøret helst skulle skje gjennom en straffedom, og ikke sånn på forhånd.

 

Jeg ser det også på noe annet og pussig noe. Varetekt kan benyttes opp til fire uker ad gangen. Gjerne mindre. Slik at inngrepet blir minst mulig. Hvordan har det seg da at jeg knapt aldri har vært i retten uten at det er snakk om fire ukers varetekt. Hvorfor er det så vanskelig å be om to uker?

 

Jeg ser at domstolen skal holde kontroll med bruken av varetekt. Men også domstolen kan i noen grad bli påvirket av de rundt seg. Ved at påtalemakten legger listen lavt, blir praksisen sakte endret. Folk fengsles for ikke så mye alltid, og gjerne for lengre perioder.

 

Jeg er noe kritisk, og la meg forklare hvorfor. Rettssystemet bygger på en tanke om at den kun kan dømmes til straff som er bokstavelig talt dømt. Den har fått sine beviser vurdert. Har kommet til orde og fått hele saken bredt ut.

En slik trygghet får man ikke ved bruken av varetekt. Det er en mer summarisk saksbehandling med frihet borttatt i andre enden. Men uten samme sikkerhet for at forhold er godt nok vurderte.

 

Det er ekstra rart hvis du en kveld ser filmen ”I Fars Navn”, og reflekterer over at vi ikke har den type terrorisme å hanskes med foran retten i Norge. Takk for det. Men de prinsippene den filmen handlet om, de synes fortsatt ikke godt ivaretatt – heller ikke hos oss.

Legg igjen beskjed

obligatorisk