Eiendomsretten

 

Eiendomsretten

 

Det har vært en travel uke. Nye forhold i nye lokaler. Spennende, i et dynamisk miljø. Liker meg i Skuteviken.

 

Har hatt møter, papirarbeid og noen møter i retten. En ganske vanlig uke, egentlig.

 

La meg nå ta opp dagens tema, begrensninger i råderetten over fast eiendom. Tenk deg det utgangspunkt at du eier en fast eiendom. Det er mye frihet, eller er det?

 

Vi kan tenke oss private begrensninger i eiendomsretten. Naboloven setter grenser for hvordan man kan opptre. Har du en eiendom i sameie, setter sameieloven grenser. Har du avgitt bruksrett til noen, setter servituttloven grenser. Eller har du leiet ut deler av eiendommen, setter husleieloven grenser. Om du har festet bort eiendommen, setter tomtefesteloven grenser.

 

Det jeg prøver å si er at en mengde privatrettslige regler kan sette grenser for friheten til å utøve sin eiendomsrett helt fritt. Logisk nok må det finnes noen sperrer, ellers kunne man ture frem helt fritt. Selv på privatrettens område, er det altså noen ganger full stopp.

 

Mer vanlige begrensninger å komme på, er nok de av offentlig karakter som rammer fast eiendom. Det kan være konsesjonsloven som kan ramme selve anskaffelsen av eiendommen. Eller det kan være plan- og bygningsloven som lager problemer for deg. Noe helt annet kan være forurensningsloven, hvis den setter grenser som krenkes på din eiendom.

 

Poenget er at mange slags lovregler også er av offentlig karakter, og setter grenser for utøvelse av eiendomsretten.

 

Er da eiendomsretten så suveren over fast eiendom? Jeg vil defintivt svare ja. Der finnes fortsatt mye igjen som eier kan foreta helt fritt, en del regler av ymse karakter kan ikke endre på dette.

 

Jeg tror du skal se på eiendomsretten som en ressurs. Som eier i noen grad er satt til å forvalte, og noen ganger muligvis i konflikt med fellesskapets interesser. Et eksempel er forurensning fra en virksomhet på eiendommen. Eier tjener gode penger, men det blir for mye byrder for almennheten. Dette viser balansegangen.

 

Eiendomsrett er i seg selv en ressurs som ikke er jevnt fordelt. Noen eier mer enn andre. Det i seg selv er akseptert i vår rettsorden og i vår politikk.

 

Men norsk rettspleie er nok i noen grad rik på detaljreguleringer av eiendomsretten. Tenk for eksempel på byggeforbud i strandsonen. Du eier jo utvilsomt din egen strandsone, men bygge der kan du ikke. Dette illustrerer hvordan lovverket avveier private interesser og offentlige interesser.

Friluftsloven er et annet slående eksempel, som sier at du i noen grad kan valse inn på annen manns eiendom – med loven i hånd.

 

Det er mulig å forsvare såpass mye regler. Men da må man vinkle det fra fellesskeapets ståsted. Da får reglene en slags misjon, som en vekt mellom ulike interesser.

 

Jeg kan gi deg råd i saker som gjelder slike regler, og konflikter du kommer ut for. Husk at konflikter i fast eiendom, i stor grad er dekket av forsikring så langt gjelder advokatutgifter.

Legg igjen beskjed

obligatorisk