Ukategorisert

På nye tomter


Deprecated: Function create_function() is deprecated in /home/agbergen/public_html/byadvokaten.net/wp-content/plugins/wp-spamshield/wp-spamshield.php on line 2033

Kontoret mitt har flyttet! Ikke mange metrene, men bort mot gaten på samme stedet. I et bygg som har fungert som cafe, dyrlege – ja hvem vet vel hva. Men nå altså advokatkontor. Det er vel som med resten av Slaktehuset, bruken er endret.

Visste du at jussen er en vitenskap? Jeg tror nok den skal regnes som det. Selv om den i høyeste grad er menneskeskapt, så setter forskere seg ned for å finne ut – hvordan henger nå egentlig tingene sammen. Jussen er mye mer enn et verktøy til hverdagens rettslige utfordringer, den er noe som lever sitt eget liv.

Vet du hvordan vi finner ut hva som er rett og galt? Kanskje ville noen si vi gikk for den løsningen som betydde mest penger i kassen for oss selv. Andre ville sagt vi fant den løsningen vi synes virker mest fornuftig. Egentlig er det ikke noen av delene, jussen har sin egen metode for å finne det som er riktig og uriktig.

Jussen benytter seg av det vi kaller kilder. Det er på et vis de eneste rette veier vi kan finne til hva som er rett eller urett. Vi kan ikke selv danne oss et bilde ut fra hva vi synes, vi må se hva kildene sier. Egentlig er det enkelt og ganske logisk.

Tenk deg loven. Slik den er gitt av lovgiveren vår, Stortinget. Den er et sterkt uttrykk for hva som er rett. Den er ikke alltid lett, selv om den er rett. For den skal forstås og tolkes og skaper mange utfordringer. Språket i seg selv er ikke bare tydelig, men idealet er at loven skal sette det klart foran deg – hva er rett her i landet.

Så har vi for eksempel domstolene. De bruker lovene. De avsier dommer. Dermed så ender de faktisk opp med å skape rett også. For ikke bare bruker de reglene, men de setter opp sin forståelse av reglene. Og løser problemer. Det viser også hvordan regler skal forstås. Det er en kilde.

Slik kan man fortsette. Vi har noe som heter forarbeider. Digre offentlige dokumenter, der det drøses over regler som skal komme. Vi har bøkene der professorene prater i vei. Det er kilder alt sammen, som skal gi oss et bilde inn i hva som er rett i kongeriket Norge.

Du ser konturene nå. For det blir slik at vi må liksom lytte litt på det ene øret til en kilde, på det annet øre til den annen. Lytte litt her og der, veie litt, og finne en slags felles løsning.

Veldig forenklet, så er dette å fastslå rett. Det kan ta timer, dager, måneder og år. Sakte beveger jussen seg videre, i nye retninger. Med oss og forskerne halsende etter. Hvor er jussen på vei, hva sier den nå om et spørsmål?

Det vet vi kanskje i morgen.

 

PS send meg gjerne et spørsmål om du har et, til vegard.austgulen@gmail.com

Kanskje er det noe å jobbe videre med, en sak, et tema – noe?

Ferien er over, og nytt innlegg følger fredag 26. juli 2013.

Nye innlegg – HVER fredag!

Følg med, nye innlegg hver fredag.

Har du spørsmål om en mulig sak som kan løses ved min hjelp, ta kontakt via siden.

Eller les nye innlegg – helt uten kostnad. Slik det har vært gjennom Annonseavisen og Byavisen siden år 2000!

 

Handle lokalt eller over internett

Selgers ansvar.

 

Det er en uting. Man kjøper saker over internett. For eksempel en PC. Den går i stykker. Du har rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. Til å reklamere, for å kreve reparasjon eller heving av kjøpet med. Du står godt i det, etter solid norsk kjøpslovgivning.

 

Så henvender du deg via nettsidene for eksempel til Mpx, slik jeg gjorde. Der du blir henvist til en eller annen servicetelefon hos HP, der du snakker med en svenske i Stockholm – som håndterer din sak. Han sender deg da et reparasjons-»kit», som du selv skal bruke til på egen hånd å fikse PC en. Det er «gjør det selv» fra ende til annen.

 

Jeg opplever internett som direkte ansvarsfraskrivende, når det gjelder selgers plikter overfor en kjøper. Det Mpx gjør er å kanalisere hele problemet over på deg. Det er du som skal ta kontakt, du som skal skru og reparere på egen hånd.

 

Slik var det ikke før. Da kunne du gått i butikken, levert fra deg produktet. Uten selv å bli selgers utstrakte hånd.

 

Men så valgte jeg da å kjøpe over internett. Jeg ser ulempene. For jeg er overlatt helt til meg selv. I et slags mørke.

 

Det kjøpslovgivningen gjør – er å gi deg rett til å reklamere innen fem år. Og loven gir deg krav på reparasjon. Jeg har både fått reklamere og jeg skal få reparasjon. Men jeg gjør nå hele jobben, fra ene enden til den andre. Selgeren har faktisk ikke snakket med meg, kun sendt meg en e post der det sto alt jeg skulle gjøre. På egen hånd.

 

Dette er i høyeste grad elendig service. Praksisen er sikkert vanlig innen internett salg, men den tar bort opplevelsen av å bli ivaretatt av selger – der feil avdekkes la oss si ved en PC.

 

Jeg får det jeg har krav på, men ingen service i det hele.

 

Jeg vil advare deg mot å handle elektronikk over internett. Fordi du ikke får samme service som fra en lokal forhandler, når uhellet er inntrådt. Det må være mer behagelig å gå til forhandlers skranke – levere fra seg produktet – og hente det igjen ferdig reparert. I stedet for å måtte sette deg til en mandags kveld med en pakning fylt med tekniske duppeditter i en «do it your self» aksjon innvendig i en computer.

 

Store nettbaserte forhandlere gir deg inntrykk av å ha store lagre. Det har de. Mange selgere har de også, helt sikkert. Men den dagen feilen inntrer, da kan du knapt få snakket med dem. I stedet sitter du med en servicesentral utenlands, og snart med et skrujern sitter du med nesen dypt nede i kretskortene.

 

Men bevares – Mpx og HP ivaretok mine rettigheter. Helt etter loven. Men det skjedde på en sånn måte at jeg advarer meg selv og alle andre om så mye som et tastetrykk for kjøp over internett.

 

Sats på lokale varer, det er min oppsummering.

 

Lokale varer

Jussens psykologiske sider

Jussens psykologiske sider

Takk for mange hyggelige besøk fra lesere som har fått hjelp. Jeg sender en hilsen til dere alle. Send meg gjerne en e post om nettopp du lurer på noe. Et hint kan jeg gjerne gi.

I dag skal jeg ikke snakke om ren jus. Men om en annen lærdom man tar av å jobbe med faget. Det å omgås mennesker. Makte å være medmenneske, samtidig som man skal være hardtslående advokat. Kanskje størrelser vanskelig å forene.

Jeg har sittet på mitt kontor som advokat i ti år snart. Tatt i mot mennesker. Noen oppstemte. Noen triste. Folk som har gått gjennom kriser, noen som har det ”bare bra”.

Mennesker er de, men også klienter. Med ulike behov og ulik tilnærming. Det er i denne fasen relasjon bygges mellom klient og advokat, når saken det skal snakkes om brettes ut.

For det er jo en sak man går til advokat med. Ikke for å ta opp menneskets opplevelse av livet. Men hvordan fortelle om barnefordeling eller straff uten å snakke om mennesket. Eller livet for den saks skyld. Hvordan gjøre det uten å gripe til tårene. Jeg forstår, det er langt fra lett.

På den annen side av bordet sitter jeg. Som skal gjøre en jobb. Få noe satt i system, skape rett og sørge for en rettferdighet. Gjerne fortest mulig, om det er oppnåelig.

For meg er det en vanskelig greie. Være direkte og pågående. Ha snakketøyet i orden, men samtidig rolig kunne lytte.

Klienten trenger å snakke. Men ikke for enhver pris snakke seg tom. Det holder å få ut det viktigste, oppleve at noen lytter. De fleste klienter trenger det, men trenger også råd. Man skal lytte, men samtidig lede.

Et møte på advokatkontoret skal innebære en lettelse. Bli tatt hånd om, la byrden fare. Ikke alltid føler jeg at jeg får det til. Men prøve, det vil jeg hver gang.

Det er forskjell på dere. Noen har ikke snakket med advokat før, noen har mange saker bak seg. Noen er proffer i næringsliv, andre har ikke sett konflikter før og står nå midt i en. Jeg erkjenner at dette ikke er lett farvann.

Trygghet er et stikkord. Bli hørt er et annet. Som sagt få av seg byrden. Føle at fagfolk overtar. Alt dette er viktig for deg.

Jeg jobber i et vrient lende. Fordi jeg jo kan love hjelp, men ikke utfall. Jeg kan ta saken og lette trykket. Men selv jeg kan ikke love suksess. Kan forklare om hvordan systemet jobber, men ikke gi et løfte om i hvilken retning det bærer.

Psykologi er mye mer enn dette. Men vi inntar vel gjerne litt av rollen. Lytter og betrakter, støtter og avlaster. Vi har ingen gode teorier om psykologi, men er medmennesker som kan lytte i et lukket rom. Og jus det kan vi, forresten.

Jussens psykologiske sider

Overdragelse av eiendom og arv

Hva gjør man med alle verdiene?

Jeg har sett en klar tendens. Den er at personer med til dels store verdier henvender seg til meg. Det kan være bolig, landsted eller andre verdier.

Trenger man dette, eller kan det overlates til arvinger.

Jeg må svare helt individuelt for hver som spør. Ingen klare hovedregler er det å se.

Noen gode grunner tilsier å overdra verdier til barn i levende live. Dette fordi man får fri seg fra eierforholdet. Kan overlate eneboligen til driftige barn, og selv trekke seg tilbake i en terrasseleilighet. Det er en fin løsning for noen.

Overdragelsen krever kunnskap. Hvordan fordeler man verdiene. Hvordan sikres likhet mellom arvingene. Er det mer kostbart å overdra verdier i levende live enn etter død, er det mer gebyrer forbundet med en aksjon her og nå?

Mine klienter gir meg inntrykk av at det er viktig å rydde. Verdier kan godt bytte plass. Det gir en god følelse og sikrer at verdiene blir godt vedlikeholdt. Men det er som hovedregel noe mer gebyrer forbundet med overdragelse her og nå.

Like fullt kan prisen veies opp av vissheten om at det er gjort. Verdiene blir flyttet.

Overdragelse av verdier krever balanse mellom mottakerne. Det krever også i noen tilfeller bestemte formularer. Og som sagt – noen kostnader.

Jeg får ofte besøk av ektepar i denne situasjonen. Gjerne slik at de gir vekk verdier, men gjerne også slik at det skjer f eks et salg av boligeiendom mot redusert pris til en arving. Dette er helt vanlig og klart å anbefale vurdert.

Noen av mine klienter forlater likevel kontoret, og bestemmer seg for en annen løsning.

Noen går over til testament. De vil flytte verdier, men kommer til at det kan vente til etter egen død. Det er også en god løsning, for de den passer for.

Jeg har også møtt personer som vil fordele verdier, men som ikke er gifte. Da oppstår ingen problemer for den som ikke sitter i uskifte etter tidligere ektefelle. Denne kan forvalte verdiene med en viss balanse, og fordele til arvinger.

Den som har sittet i uskifte må enten skifte med avdøde før verdiene blir fordelt. Eller sikre seg fullt ut ved samtykke fra arvingene for fordelingen som kommer. Eller rett og slett sørge for å fordele så lite at det ikke går løs på de verdier avdøde etterlot seg.

Ja , det hele blir ganske uoversiktlig. Målet kan være definert. Veien dit er vanskelig å finne. Gjerne blir det slik at du går fra meg uten å signere noe som helst. Eller du signerer fem dokumenter. Jeg vet ikke. Dette må tas opp med hver enkelt. Dette er en jungel, og du trenger en guide gjennom villnisset.

Planlegging av arv

Finanskrise

FINANSKRISE

 

Det er finanskrise, står det i avisen. Jeg har nok ikke merket så mye til det på jobben – så langt. Skulle vel tro at jeg skulle merket mer, men det tar vel litt tid.

 

Men hva skal det gi av rettslige konsekvenser at det er finanskrise?

 

For vanlige borgere er det vissheten om at fast eiendom faller i pris. Du kan ikke ha unngått å se det i avisen. Men betydningen for dem som blir boende i boligen sin – den er liten. Du må regne med at boliger faller tilsvarende over hele linjen, slik at du står like sterkt på boligmarkedet – uansett når du skal flytte.

 

Men jeg har jo sett at salg sitter langt inne nå. Hvilket betyr at den som skal flytte, må få solgt før neste kjøp. Da trengs det god finansiell trygghet. Der du gjerne skal kvitte deg med en bolig og samtidig kjøpe ny. Det krever mellomfinansiering og det sitter nok langt inne i dagens marked. Kanskje best å selge før du kjøper nytt.

 

Boligrenten den oppfører seg rart om dagen. Snakkes om krise, men så ser du renten gå ned – heller enn opp. Rett nok har den steget noe over tid før nå, men signalene er at den skal ned. Så det skal ikke bli dyrere å ha boliglånet. Jeg tror nok at rentenedgang er et verktøy til å stagge kriseopplevelsen, slik at markedet igjen begynner å fungere bedre.

 

Arbeidsplassen kan være utrygg nå i visse bransjer. Der det selges lite eller kjøpes mindre, er det mindre arbeid å gjøre. Meglerbransjen er et stjerneeksempel. De lever av boligsalg. Disse salgene har stoppet opp, og da må det komme mengder med sand i maskineriet. Boligmeglerne lever av boligsalg, og trenger en oppsving i markedet nå. Vi får håpe det kommer.

 

Andre kan oppleve at sin arbeidsgiver trapper ned eller varsler opphør. Vi hørte om Cirkus Agora som ble offer for en økonomisk kollaps på Island, og skulle få sitt oppgjør for en turne i islandske kroner. Som vi vet var de pengene mindre verdt enn på lenge.

 

Vi jobber ikke nødvendigvis innenfor sirkusbransjen, men noen og enhver av oss kan oppleve svikt hos arbeidsgiver. Flybransjen er et annet eksempel. Hvis mange nok mener det er krise, så flyr folk mindre. Da blir det mindre penger i kassen til flyselskapene, og man sliter.

 

Jeg leste forresten at Norwegian hadde hatt en liten oppgang, så kanskje er det slik at ikke alle dropper flyet fordi om ordet ”krise” er smurt ut over alle aviser.

 

Jeg er ingen økonom, men kun en jurist. Ikke kan jeg lese kalkyler eller forstå økonomiske teorier. Men jeg forstår en sak. Hvis vi fylles med mistro, svarer markedet med å vibrere faretruende. Negative strømninger skaper negative dønninger.

 

Jeg kan ikke fri meg for en opplevelse av at en form for overfokus og mistroisk holdning gjør oss som aktører mer bekymret enn det er grunn til. Jeg kan sånn sett forstå Kristin Halvorsen som oppfordret oss til å shoppe så mye vi orket til jul.

 

Jeg tar poenget. I en periode der markedet er avhengig av tiltro, skal vi ikke alle trekke oss bakover. Da bruker vi mindre, bedriftene tjener mindre – og alle sitter tilbake som en slags tapere. Logikken er ikke mer avansert enn en advokat kan regne ut.

Finanskrise

Juss og etikk

Etikk og jus

Jeg har vært på kurs. Lært om etikk. Et vanskelig ord, men mange som roper om det. Ikke minst advokater forventes å holde en høy etisk standard. Men hva er det for slags standard.

Etikk er mye det samme som moral. Jeg har fått lære at begrepene betyr mye det samme, men at de skriver seg fra gresk og latin. Opprinnelsen er ulik, men innholdet mye det samme.

For folk flest burde etikk sånn sett være en mer sentral leveregel enn rettslige leveregler, spør du meg. Med det mener jeg at handlinger som er etisk forsvarlige nok også er rettslig forsvarlige. Men det kan finnes handlinger som er rettslig lovlige, men langt fra etiske.

Etikk er vanskelig. Det er en vakker norm, men vrien å sette fingeren på. Den handler noe om hvordan vi bør opptre både som advokater, men også som medmennesker og innenfor alle yrker. Men det er spesielt viktig for advokater, det forstår jeg.

For meg er etikk sånn sett regler om hvordan jeg bør forholde meg til deg som klient. Hvordan jeg tar i mot deg, informerer deg, i det hele hvordan jeg ivaretar deg. Det er vanskelig å leve etter uskrevne normer sånn sett, men det er lov å strekke seg mot slike fine mål.

I dag har jeg lært at etikk kan deles inn i tre fasonger. Det sier noe om hvordan vi mennesker – og derunder advokater – bør opptre overfor andre.

Det ene er pliktetikk. Som er en form for etikk der det går ut på at ”sånt gjør man bare ikke”. En slags uskreven, men likevel klar samfunnsbasert norm for hva man ikke gjør. Det er sånn sett utenkelig at vi skulle starte noen utrenskning av bestemte folkegrupper i Norge. Men likevel foregikk nettopp det i Europa for vel seksti år siden. Det var ikke Norge, kan du si.  Vel, for Norges del var det slik at blant annet jøder ikke hadde adgang til riket helt inntil Henrik Wergeland gikk foran for å fjerne forbudet.

På tross av fortiden, er dette slikt vi uansett ikke bedriver.

En annen form for etikk er konsekvensetikk. Det går på at en viss handling kan gi ulike konsekvenser for ulike mennesker. Du kan gjerne måle belastningen eller fordelen med handlingen for de ulike menneskene, og derved gjøre et valg om du skal handle. Det er en mer analytisk og fremtidsrettet vinkling enn den pliktetiske retning, som er mer ”kontant” – om du vil.

Jeg har sett på disse etiske retningslinjene som litt sånn ”ovenfra og ned”. De blir pålagt oss litt ut fra hvordan samfunnet legger opp til at vi skal opptre. Som normer vi lever etter.

Men den viktigste etiske retningslinjen for advokater – og for alle andre – bør være dydsetikken. Dette er den mest krevende etikken å bygge opp for hvert enkelt menneske, tror jeg. Begrepet dyd skal være knyttet til ”kvalitet”, og sånn sett sier den noe om en kvalitet vi som mennesker er bærere av.

Dydsetikk blir derfor noen indre kvaliteter du og jeg har i oss, i en eller annen form. Vi er selv plattformen for disse kvalitetene, og våre liv bør gå ut på å leve etter de dyder som er i oss. Om du synes dette høres pompøst ut, kan du like gjerne si at det er din samvittighet vi snakker om.

Jeg synes dette både er skremmende og spennende. Fordi jeg innen mitt yrke i så stor grad må ta valg. Som får følger for mennesker. Veldig ofte kan jeg ikke bare bygge på lover og regler, men mer på hva ”som kjennes rett”. Nå slår det meg at kjernen i det jeg da driver med er av en etisk type.

Jeg tror livet på lik linje med jobben min, i stor grad er å gjøre valg. Om du kaller det etiske eller moralske valg er ikke viktig. For det er akkurat samme sak, og de betyr mye for de du får med å gjøre.

Skulle du ikke snakke om jus i dag, kan du si til meg. Nei, men jeg skulle snakke om det aller viktigste regelsettet vi jurister har – ved siden av alle lovreglene våre. Eller er det egentlig slik at lovreglene er litt mindre viktige, hvis vi sammenligner. Tenk litt på det.   Etikk og jus

Erstatningsrett

Erstatningsretten

 

Vår erstatningsrett er i hovedsak umulig å finne i noen lov. Den er ulovfestet. Det er jus så god som noen, men ikke slik at du finner den i noen vanlig lov. Erstatningsretten har endt opp sånn. Det finnes mengder av regler i lovene, men om erstatning er det lite sagt.

 

Kanskje er det fordi jussen vi prater om er gammel. Så gammel at ingen trenger skrive den ned. Eller fordi reglene er så klare at du ikke trenger skrive det ned. Ikke godt å si.

 

Erstatningsretten bygger grovt sett på tre fundament. Det skal finnes et tap. Opplagt kan du si. For noe skal erstattes. Så har du årsakssammenheng, som er bindeleddet mellom den som gjorde en skade og skaden. Et eksempel er den som bryter seg inn i en bil ved å knuse et vindu. Håndens bevegelse er forbundet med at ruten knuste.

 

Til sist skal det finnes et ansvarsgrunnlag.

 

Sentralt grunnlag er culpa, det som kalles skyldansvaret. Denne læren går ut på at noen ved vilje lager en skade. Vi kaller det forsett. Eller ved uaktsomhet lager skaden.

 

Dersom noen lager skade ved skyld, kan de altså bli ansvarlige for å erstatte tapet. Skyld er forbundet med klander. Dette igjen fordi du som laget skaden hadde et alternativ annet enn å skade, og du burde ha handlet på en annen måte. Du skal få svi for at du likevel skadet noe, og blir ansvarlig. Biltyven kunne latt være bryte seg inn i bilen.

 

Skyldansvaret betyr enkelt at du blir ansvarlig for skade du gjør på annen manns eiendom.

 

Det ulovfestede objektive ansvaret er en annen, jeg vil si en helt annen variant.

 

Denne handler ikke om skyld, men mer om en skade som ikke er laget ved skyld. Et eksempel kan være at man i Oslo for mange år tilbake kjørte sporvogner med åpne dører mot gaten. Det var noe man praktiserte. Inntil en person skadet seg ved å falle ut.

 

Ingen konkret person kunne lastes for denne ordningen.

 

Sporvognselskapet ble likevel ansvarlig. Dette fordi det var rimelig å legge ansvaret på selskapet, heller enn passasjeren.

 

Objektivt ansvar bygger på en tanke om at noen bedrifter, noen ting eller innretninger byr på en viss risiko for skade. Hvis denne risikoen for skade er til stede jevnt, ganske så vanlig for driften og svært så upåregnelig for den som skader seg, da skal den skadede få sin erstatning.

 

Fordi det er mer rimelig enn at den skadede må ta det på egen kappe.

 

Da har jeg tatt opp de to hovedlinjene i norsk erstatningsrett. Ut av disse springer det mye rettslige tvister.Erst.rett

Salg av fast eiendom

Eiendom

 

Må det være kostbart å selge fast eiendom. Over tid har det nok bygget seg opp en oppfatning av at det skal være kostbart. Konkurranse har likevel ført til at prisene presses, og at du kan gjøre en god handel hos megler.

 

De fleste jeg har hørt om tar en viss prosentsats av salgssummen som sitt honorar ved salg. Hvilket betyr at kostbare eiendommer kan gi veldig høy inntekt for en megler, uten at arbeidet av den grunn er mer omfattende enn for en enkel leilighet.

 

Da melder det seg hos noen en lyst til å gjøre dette selv. Organisere salget, og få det gjort uten unødige kostnader.

 

Det kan jeg ikke anbefale.

 

Men la oss likevel tenke oss at du er selger. På din vei har du funnet en kjøper. Derfor har du begge parter på plass. Salgssummen er dere også enige om.

 

Det finnes et alternativ. Du kan kontakte advokat, som tar seg av kun det å forestå nedtegning av en kontrakt, samt gjør oppgjøret for dere. Hvilket finansierende bank vil kreve, fordi det skal gis en sikkerhet akkurat i oppgjørsfasen.

 

Denne sikkerhet gjør at kjøpers bank i det hele vil overføre kjøpesummen til selger.

 

Vi advokater er advokater. Men noen av oss kan også fungere som eiendomsmegler. Hvilket krever at vi innehar en gedigen forsikring som gjør at vi står ansvarlig økonomisk om det skjer feil i oppgjørsfasen. Det er nok den tryggheten bankene søker ved å kreve at eiendomsoppgjøret finner sted via en advokat eller megler.

 

Selv har jeg en forsikring som sikrer opp til 30 millioner i ansvar. Hvilket burde holde.

 

At du kan spare store summer på å benytte advokat til et slikt ”kompakt oppgjør” er det ingen tvil om.

 

I prinsippet kan du da gjøre alt forarbeidet for å sikre deg et salg. Men få hjelp akkurat i den avsluttende fasen. Det er alt du trenger, hvorfor kjøpe mer.

 

Det er jo ellers mulig å kjøpe en mer fullstendig pakke, så vel fra megler som fra advokat. Den bør inneholde god markedsføring på internett, og der tenker jeg at finn.no er mest viktig å få vist eiendommen på. Eiendommen bør også få en fin plassering i BT sitt eiendomsbilag fredag. Eller i et eget bilag, slik noen meglere lager det som ”innstikk” til avisen.

 

Du trenger også noen fine prospekt med flotte bilder av eiendommen, noen visningsskilt som gjør at kjøperne finner frem. Dernest trenger du en takst som viser hva kjøperen kan kjøpe.

 

I noen grad er dette ting man kan kjøpe hos megler eller advokat. Ut fra hva du ønsker, er det opp til den som tar jobben å finne riktig pris.

 

Selv har jeg gjort en del salg fullstendig, og en del bistand under skriving av kontrakt. Dette er etter forholdene ganske ukomplisert. Men det krever en tillatelse, og det krever trygghet for selger, kjøper og ikke minst den bank som skal betale for gildet.

 

Gjør derfor en grundig jobb før du velger hvem som skal bistå deg. Og gjør hva du kan for å få riktig pris. Her er det store summer å spare. Eiendomssalg