Avtalerett/kontraktsrett

Med Norwegian på ville veier.

Det er billig å fly. Vi flyr på tvers av hav for samme prisen som taxi fra Torvalmenningen til Kjøkkelvik. Flere flyr og de flyr mer enn noen gang. Norwegian har vært førende i å få prisene ned, men la meg fortelle deg – det har sin pris.

Den prisen får du avdekket når noe går galt.

Sist søndag sto jeg i Berlin med tre barn. Ikke bare vi sto der, men rundt 120 passasjerer skulle på tur hjem til Bergen – trodde vi. Men flyet vårt, det kom aldri.

Vel, det begynte bra. Kl 19.20, sånn vel halvannen time før avgang fikk vi sms om at vi var velkommen ombord. Men tyve minutter senere kom det sms om at hele avgangen var kansellert. Så der sto vi, store og små. Flyet vi var velkomne ombord i, det skulle ikke komme. De hadde ombestemt seg.

En beskjeden tysk dame var skremt ut på gulvet, og skulle fortelle oss alle hvordan dette hang sammen. Hun mumlet mens en horde mennesker prøvet å lytte. Vi fikk i neven en lapp med et telefon nummer, det gikk til Norwegian sitt callsenter som de nok har outsourcet til en by ved Østersjøen, der norskkurset gikk i en fei – og her begynte problemene å vokse på seg.

Det var søndag, og alternativene haglet nå inn. Noen kunne få komme hjem seks dager senere, noen fem dager senere – noen i morgen. Det var det villeste kaos, og folk ble sittende både i telefonkø og språkkomplikasjoner til ut på natten. Andre brukte timer av mandagen til å snakke.

Noen ble tildelt plass dagen etter videre til Norge med overgang mot Bergen. Mens andre ble sagt at du nok må vente fire-fem dager på det hotellet som du hadde fått utpekt i en eller annen himmelretning borti der vestenfor flyplassen.

Vi var overlatt til oss selv, til et hotell som fikk oss midt i fanget – og en telefon vi hadde for hånden. En lapp var det selskapet stilte med, ring oss – sto det der.

Norwegian viste nå en nærmest forbilledlig kaotisk evne til ikke å rydde opp. Beskjeder flagret til kundene, og de var ulike. Du kunne reise hjem i morgen, eller ble det fredag. Du kunne reise med andre selskaper men vi betaler ikke – jo det gjør vi. Ulike beskjeder kom på samme tid til de ulike. Intet var koordinert, og alt var motstridende. I dette satt man fast på et hotell, opp til seks dager. Lykke til, og takk for oss.

Norwegian er billig, og prisen den betaler du virkelig når noe går galt.

Jeg vil gå så langt som innstendig å be alle vurdere andre selskaper enn Norwegian, med mindre du har energi og orker – ta utfordringen når et fly ikke går som forutsatt.

I skrivende stund kommer det fortsatt folk hjem fra Berlin. Rett nok ikke roende inn over Vågen, men via Tallinn, Hamburg, Stockholm og København. Leiebil, tog og fly er tatt i bruk. De kommer etter dager på ville veier. De er glemt og oversett, de er reisende med Norwegian må vite.

Når det er sagt, jeg skal si litt om det rettslige i dette.

En EU forordning fra 2004 skal rydde opp, og sier hva man har krav på.

Et ståsted er at du har krav på omruting, hvilket betyr ny reise så snart som mulig. Selskapet skal få deg hjem, det plikter de. Den utgiften skal du ikke ha, siden selskapet ikke kunne fly deg i første omgang.

Videre har du krav på forpleining mens du venter, hotell og kost i ventetiden. Det være seg enten du er i Berlin på rommet og venter, eller legger ut på reisen.

Som eksempel ble jeg selv ventende i Berlin et døgn, etter det sendt til Oslo. Der fikk jeg både hotell og kost – før tur til Bergen dagen etter. At selskapet presterte da å ta betalt ekstra for reisen mellom Bergen og Oslo mens de holdt på å sende oss hjem, det hører til de villeste fantasier. Men Norwegian er ikke fantasi, og det trakk de kr. 5.200,00 for meg og mitt reisefølge.

Så nå skal jeg ikke bare slite med kanselleringen, men betale for å rydde opp i det også. Verden går videre, men det er ikke Norwegian sin fortjeneste.

Dernest skal du ha erstatning, der en kansellering skyldes teknisk feil. Men ikke der kanselleringen skyldes en ekstraordinær feil. I vår sak var Norwegian veldig raske med å slå fast at feilen var super-ekstraordinær. Vi vet ikke helt hva feilen var, men den var visstnok unik. Så erstatning skal man ikke få, sies det.

Nå har transportklagenemnda slått fast at det er selskapet som skal dokumentere det superduperextra ved feilen, men det skal vi nok komme tilbake til.

Erstatningen er avhengig av lengden av reisen og varighet av forsinkelse, men i mitt tilfelle er det 250 Euro per billett.

Det skal dekke tapet ditt ved kanselleringen. Har du mindre tap, får du 250 Euro, har du mer tap får du tapet dekket.

Etter forordningen skal selskapet informere om rettighetene, men slik informasjon fikk vi aldri. Her var det hver mann for seg, en telefon og callsenter i Baltikum. God tur hjem, hvis du absolutt må.

Jeg konstaterer at EU har tenkt på passasjerene, og at man skal ha dekninger her og der.

Men jeg tenker også på det å stå i Berlin. Strandet. En lapp i neven og lykke til. Det er uverdig. Det er skammelig. Det er lavpris.

Ja, jeg burde sett det komme. Et selskap som sender deg til et annet land til prisen av en taxitur, de har ikke midler til annet enn en lapp i neven. Da er du et stykke problem som får ordne opp selv. Det er ikke rart det var lang ventetid på callkontoret i østerled, når vi alle ringte på samme tid.

Det finnes rettigheter – og det finnes anstendighet. Dette selskapet brøt med det man kunne forvente, vanlig folkeskikk. Behandlingen vi fikk var som om vi var redusert fra betalende kunder til brysomme plageånder.

Men for all del, for kr. 499,00 per billett, kan du vente noe annet? Jeg synes det. Omsorg for en kunde du ikke får tatt hånd om. Det å følge opp en forpliktelse.

Det fremstår nesten verre å bli behandlet som slikt slitsomt passasjermateriale enn den krangelen vi skal ha rundt våre utlegg i ettertid.

Det er så mye snakk om reiseforsikring. En ny form for reiseforsikring har jeg nå fått øynene opp for. Den å reise med andre enn Norwegian.

Bytte til jul

Nå har jeg skrevet innlegg til leserne i snart 15 år. Det kjennes som en liten mannsalder. Fra en tid da innleggene ble levert på diskett, til det nå kan legges rett ut på nett. Fra den gang på papir, til nå på nett. Avisen er nedlagt, og vi er elektroniske alle mann

Men det er noe som ikke har forandret seg. Nemlig det jeg skriver om hver eneste jul. Om julehandel og bytterett.

Slik jeg alltid åpner med å si, at du har ikke bytterett. Det er der vi alltid skal begynne.

Bytterett er noe butikkene gir deg. I større eller mindre grad. Jeg minnes noen år tilbake, da var det bokhandlerne som i store trekk byttet. Og noen andre bransjer.

Så du skulle ha litt gode kontakter for å bytte gaver etter jul.

Men tidene går, og store kjeder lager bytterett. Noe kjøpt på en ene av landet kan byttes et annet sted. De store har gått foran med bytterett, og har laget ordninger som gjelder hele året.

Bytteretten er kommet for å bli.

Men den følger ikke av en lov. Den er bygget på avtale mellom deg og butikken. Det er ren goodwill fra den som selger til deg.

Bytterett er å bytte i noe som kan passe deg bedre. Jeg tenker at bytteretten skal være knyttet til å bytte i en vare som koster det samme eller mer enn byttevaren. Så betaler du heller et tillegg. For meg er verdien av det du skal bytte, det samme som de kroner som varen er kjøpt for.

Jeg ville anbefalt å handle steder der du kan bytte og med de beste bytteordningene. Med minst diskusjon og bredest rett. For dette er litt vill vest i bransjen, folk lager ordninger som passer dem. Det er best om du handler hos dem som er mest generell i sine rettigheter.

Hvis bytterett er et poeng da.

Jeg fikk en gang en LP plate til jul. I en tid der jeg var mest opptatt av lett og teit pop. Giveren var redd for at jeg ville bytte platen.

Over hele forsiden hadde han skrevet «Presangplate  – bytting forbudt!»

Jeg synes platen var feilslått for meg, den gang. Så viser det seg å ha blitt en av tidenes utgivelser, de Lillos, «Suser avgårde». Så feil kunne jeg ta i en tid der maskinpop sto høyt i kurs.

Hvorfor Skoda når du kan gå da?

Jeg har en Skoda. Den er skjev. Det høres kanskje litt rart ut med skjeve biler. La meg forklare.

Denne bilen er fra 2010. Stor og prektig. Et forsøk på å vise at i Øst Europa der kan man lage bil, vet du. Javisst, en herlig bil med blanke flater. Men skjev er den.

Det skjeve ble avdekket våren 2011. Da tok bakluken på stasjonsvognen ned i støtfanger når du lukket bakdøren. En snekker klarer nok å stille inn en dør innvendig i et hus, slik at den passer i karmen. Men Skoda klarer ikke å  sikte inn døren sin. Så den subber ned i på ene siden.

Det kalles for reklamasjon når man mindre enn et år etter kjøpet reklamerer på skjev bil. God dag, min bil er skjev. Kan De hjelpe?

Etter forbrukerkjøpsloven gjelder fem års reklamasjonsrett på bil, og som du forstår var jeg godt innenfor den rammen. Kanskje jeg ikke skal bruke uttrykk som ramme her, i disse skjeve tider.

Møller har også tre års garanti, slik at det var aldri noe problem å få rettet opp døren. Eller var det bilen de rettet opp. Den ble bra og jeg fikk det hele «rett», og bilen lakkert der skade var skjedd.

Min skjeve Skoda hadde rettet seg opp. Nå traff man plutselig igjen døråpningen.

Men hadde det bare vært så vel. For du vet, ulykken kommer sjelden alene.

Nå like før sommeren i år, er døren atter skjev. Nettopp, problemet er oppstått igjen. Den skjeve Skoda var fortsatt skjev, det er fint den fortsatt kan holde seg på veien. Deres bil siger, jeg kunne ikke annet enn å vitse. Og minnes 80-tallet om å gå fremfor kjøre Skoda.

Så nå er bilen igjen kjørt til Møller for å bli rettet opp.

Jeg er fortsatt innenfor reklamasjonsretten på bilen, de fem år. Og har nå reklamert uten vansker i forhold til selger.

Videre er jeg innenfor garantitiden som er tre år.

Så man kan si at jeg er vernet godt. Det er bare det at du må sette av tid til å flytte rundt en skjev bil. Videre at dette langt fra er den eneste feilen jeg har hatt på bilen.

Hva skjer neste gang?

For bilen blir jo skjev igjen, blir den ikke? Da er vi utenfor garantitid og sikkert innenfor reklamasjonstid. Da vil forholdet bli behandlet etter forbrukerkjøpsloven, og forhåpentligvis på en grei måte. Så sier i hvert fall Møller, at jeg er velkommen tilbake. Det er kos å vite at man blir tatt godt i mot med sin skjeve Skoda.

Når jeg en gang skal selge bilen videre, spør kjøper om det er ellers noe spesielt ved denne flotte bilen? Nei, bare at den blir skjev i ny og ne.

Men la meg fortelle deg en ting. Jeg liker ikke skjeve biler. Det passer meg ikke å bruke mye penger å være utradisjonell og kjøpe Skoda, selv om den er rivende pen. Da satser jeg heller slike penger på et annet merke.

En som holder seg bent i terrenget, en du ikke regelmessig må bringe til selger for å rette opp.

Det er fortsatt liv i vitsen. Hvorfor Skoda, når du kan gå da?

Bom med bompenger

Bom med bompenger.

 

Bergen er ute å kjøre.

 

Det er herlig. Myndighetene har bestemt at bompengerabatten ved forhånsdbetalte kr. 1.575,00, skal ned fra 40 % til 20 % fra 1. juli. Kjempegreit, tenker noen. Rabatten skal ned. Kjøringen blir dyrere.

 

Jeg inviterer deg gjerne på fest. Så betaler jeg masse. Men forutsetningen for at jeg betaler masse, er at du betaler mer. Til sammen blir det en del. Det er sånn en rødgrønn regjering betaler veiene våre. Vi betaler mer vi, hvis du betaler mest. Men vi inviterer. Så pakker vi det inn i en veipakke, gir det et stort tall – og tar med det vi skulle ha brukt de neste tyve år i tallet.

 

Jada, jeg henger på.

 

Men du, tilbake til det med bompengene som får sine rabatter satt ned. Det er vel flott det?

 

Nei, det er ikke det. Fordi det er et grunnleggende brudd med et eldgammelt rettslig prinsipp om at ingen loveregulering skal ha tilbakevirkende kraft.

 

Dagens Bergens Tidende tar opp tema. Her er det en kollega som legger frem problemet. Det er opp til myndighetene å sette ned rabatten. Slikt kan man ikke gjøre noe med.

 

Men man kan ikke sette ned rabatten for avtaler som er inngått før nedgang i rabatt er innført. Med andre ord, de som handler etter gammel rabatt, skal ha den ut den tiden innbetalt beløp varer.

 

Det er upraktisk, du. Tenk å måtte følge med hvilke beløp som er igjen på hver brikke. Trekke rett sum for hver passering. Så skifte sum.

 

Slik det er upraktisk å følge fartsgrensene. Det er upraktisk å ta med 200 sigaretter over grensen, for det er plass til 1000 i kofferten. Slik det er motsatt – er praktisk å forsyne seg fra noen som ikke kan motsette seg at du gjøre det.

 

Noen ganger er det upraktisk å følge regler. Det hele blir herlig – når myndighetene går foran i praksis.

 

Egentlig er dette såre enkelt – og grunnleggende.

 

Grunnlovens § 97 sier at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

 

Etter mitt syn sier praksis klart at ingen lovregulering kan snu opp ned på de forhold som gjaldt da avtalen ble inngått. Skal du ha en viss rabatt, skal du ha den for de penger du har betalt.

 

Det er ikke praktisk for myndighetene. Men prinsippet er så grunnfast at det kunne vært Dovrefjell.

 

Jeg mener det er uttrykk for en forakt for de samme regler. Det er på et område der borgerne er på vakt. I en sammenheng der vi er lovet så mye penger investert, at vi blir svimle.

 

Hvilket enkelt sagt betyr – at investeringer i veier delvis skal skje ved lovbrudd.

 

Finsk techno

Finsk techno

 

Av og til er jeg forbruker. Det føles sånn. Ikke proff. Ikke peiling på kjøpsrett. Bare kjøper noe. Sånn som for eksempel en mobiltelefon. Slik jeg gjorde for en tid tilbake. Før jeg ble kastet ut i et ingenmanns land. Et finsk ingenmannsland. La meg fortelle deg.

 

Hvorfor fortelle en historie fra virkeligheten. For at du skal se at det er noen tomme rom i jussens verden. Der ingen er ansvarlige for å hjelpe deg med en ting du har kjøpt. Du er overlatt til teknologiens verden, men ingen kan lede deg.

 

La meg fortelle min Nokia historie. Jeg skaffet meg altså en flott telefon. Den kan du ringe med. Det var ikke problemet. Den kunne også ta bilder. Det var heller ikke problemet, neida. Ringe og ta bilder, helt ok.

 

Men jeg skulle sende e post. Der var det hele greia begynte. Jeg er Netcom kunde, fint. Så har jeg – eller skal vi si – hadde jeg hotmail e post. Og så skulle altså Nokia på banen, for jeg hadde ny telefon fra Nordens tekniske høyborg.

 

E post krever en e post klient. Det er et slags program som gjør det enkelt å lese av og sende e poster. Ikke mye annerledes enn sms. Nokia skriver med store bokstaver at her får du en enkel e post hverdag. Det trodde jeg.

 

Så begynte det.

 

For jeg fikk ikke til å koble til e poster. Kunne ikke lese dem. Men det er jo ikke noe problem. For Nokia har jo kundeservice. Der ringte jeg. To ganger. Men nei, jeg kunne nok ikke få hjelp, for det å koble meg på e post – det var jo ikke Nokia sitt ansvar.

 

Damen var veldig hjelpsom. Inntil hun skjønte at jeg skulle koble til e post. Med alvorlig stemme fortalte hun meg at slikt skulle da ikke Nokia svare for.

 

Jeg prøvde meg, om ikke det var sånn at telefonen var solgt med e post. Jo, men ikke helt. For jeg skulle jo inn på hotmail, og Noki var jo ikke hotmail.

 

Jeg fikk beskjed om å ringe Netcom. Da ringte jeg Netcom. Men de maktet ikke å fortelle meg hvordan jeg skulle koble opp en Nokia, og ba meg ringe Nokia. Men da måtte jeg fortelle at Nokia de kunne ikke hjelpe meg med e post. Begge ba meg ringe til hotmail, det skulle jo bare mangle.

 

Så der satt jeg med det finske vidunderet. Solgt med e post, men uten kontakt. Tre leverandører av tjenester, men ingen kunne hjelpe.

 

I en rettslig tåke, fratatt alle rettigheter. Glem lover. Fritt frem for tåke.

 

Som om det var meg som skulle fikse det hele.

 

Det tok meg tre timer i diverse telefoner, der man blir kastet frem og tilbake i kjøpsrettslige «viharjoikkenoemeddetderågjøremåduskjønne».

 

Jeg løste det. Ved å bytte over til gmail. Tro det, den som kan. Tenk annerledes, og du skal bekjempe selv mobiltelefonen din.

 

Litt alvor. Jeg synes det er bak mål. At en kunde som kjøper en mobiltelefon, skal bli sendt frem og tilbake mellom såkalte servicetelefoner. Produsenten av mobiltelefon må nesten sørge for å ordne opp.

 

La meg gi deg en lignelse. Du kjøper en bil. Den har en radio. Du skal stille den inn, men det er komplisert. Du går til bilbutikken, og ber om hjelp. Nei, svarer selgeren. Jeg kan ikke hjelpe deg, for det er jo NRK som sender programmet. Og vi kan ikke hjelpe deg med å søke frem NRK, det er jo ikke oss.

 

Eller de svarer at radioen? Den er jo levert av Pioneer. Og vi er jo ikke Pioneer.

 

Det virker jo helt latterlig, sant. Selgeren hadde satt seg inn i bilen med deg, funnet frem til radiosignalet og kanskje til og med stilt inn bass og diskant etter din smak.

 

Jeg var ikke så heldig. Forresten, telefonen tar utrolig gode bilder. Det skal den ha. Og du kan snakke i den.

Nokia

Nettkataloger

Nettkataloger – bondefangeri

 

Det er vel første gang jeg spesifikt skiver til dere næringsdrivende. Det er på tide etter 11 år i jussens tjeneste i Byavisen.

 

La meg si noen ord om nettbaserte opplysningstjenester. Finnmeg.no eller finndeg.no. Altomalle.com, eller hva det nå heter – alt sammen.

 

Enkle løsninger med søkemotorer, der kunden søker en tjeneste. Og der ditt firma popper opp som tiltrekkende. Den reneste gullgruve. I hvert fall for de som leverer tjenesten.

 

For de benytter en fin teknikk. Får deg til å tegne deg for en seks måneders periode, og bedyrer at det bare er det halve året du binder deg for. Så velger du selv om du vil fortsette.

 

Du må gjerne presisere at du bare tegner deg for et halvt år, det vil de også bekrefte. Du tegner deg ikke for en ny periode, uten å bli kontaktet.

 

Men de unnlater å fortelle deg hvordan de går frem ved ny kontakt.

 

For det som skjer er at de sender deg en e post. Der fremgår det at det vedlegges en korrektur av annonsen din. Hvis du så ikke sier nei takk til å fortsette, så er du bundet for et nytt år. Og med det er du bondefanget inn i systemet.

 

Dette er fascinerende.

 

Til tross for at du som kunde kun har bundet deg til et halvt år, vil de automatisk binde deg for et nytt år. Ved at du ikke sier fra om det motsatte.

 

Så truer de med inkasso og rettslig prøving, dersom du ikke betaler. De undertegner bare med kundeservice i sine trusler, aldri med navn på den som sender fra seg svineriet.

 

Jeg reagerer på dette, fordi det ikke samsvarer med avtalen kunden inngår.

 

Kunden har bundet seg for et halvt år. Det er alt. Kunden har aldri gått med på noen automatisk fornyelse. Ikke ved å være passiv, nei.

 

Men jeg skjønner jo tegningen. Du synes gjerne kr. 3.000 er rimelig for et halvt år på nett. Uten å tenke på at neste helårs faktura er på kr. 10.000, etter at du ikke fikk med deg at de sendte sin «bordet fanger» e post en eller annen gang. Du tenkte ikke over det, fordi du aldri var forberedt på dette.

 

Praksisen er ikke rettslig akseptabel. En kunde som tegner seg for et halvt år, har tegnet seg for denne perioden. Det er avtalen. Da kan man ikke slenge på et år, som følge av at kunden er passiv. Dette har kunden aldri vedtatt.

 

Over årene har jeg hatt mange henvendelser om dette. Som ulike nettsteder benytter.

 

Så sender de deg gjerne en statistikk over hvor mange som har sett på nettopp ditt navn i perioden. Jeg har et nettsted selv. Så har jeg en avtale om å ha firmanavnet på et slikt firma sin søkemotor. De forteller meg at mange hundre har klikket seg videre fra deres nettsted og til din hjemmeside.

 

Det rare er at jeg kjenner administrator for mitt nettsted. Han kan se hvor de som titter på nettsiden min er omdirigert fra. Det er underlig at hans tall er mye lavere enn firmaet sine.

 

Vel, inntil videre beholder jeg min avtale for å se om det har noen effekt. Og jeg har gått med på fornyelse for både ett og to år. Fordi jeg ønsket det.

 

Men du som ikke ønsker det, har ingen grunn til å gå med på denne utspekulerte virksomheten.

Nettkatalog

Mangler ved fast eiendom

Mangler ved fast eiendom

 

I årene 1982-93 hadde jeg mangt å gjøre innen nærradio i Bergen. I en tid der folk bidro frivillig og uten betaling. Da lokalene var enkle og man tok hva man hadde. Da Singeltoppen og andre programmer åpnet til en radiofrihet man ikke hadde hatt før. Derfor gjør det vondt når selveste Radio1 står i fare for å forsvinne fra eteren. Dette får være advokatens hjertesukk før vi går løs på dagens rettslige utfordringer.

 

I dag hadde jeg tenkt å si noen ord om det å kjøpe seg fast eiendom.

 

Ut fra min erfaring kan det være nærmest et slags lotto å kjøpe fast eiendom. Det kan være sjansespill enten det er en helt ny eller eldre bolig du kjøper. Som nybakt eier er du mye overlatt til deg selv om du skulle avdekke mangler i eiendommen – etter kjøp.

 

Etter mitt syn er det beste om du ved kjøp av fast eiendom får aller best mulig overblikk over eiendommens kvaliteter. Da kan du vite hva du kjøper, og fastsette prisen ut fra det. Du byr det eiendommen er verdt. Gjerne lage rom for utlegg som kommer i tillegg til kjøpesummen, om det skulle være noe å fikse på.

 

Ved kjøp av fast eiendom får du deg forelagt et prospekt. Dette er vel i hovedsak ordlagt av megler i samråd med kjøper, og skal liksom være det blikkfang eiendommen skal ha utad. For å oppnå et godt salg til en best mulig pris.

 

Selvsagt skal man forvente at alt det som står i prospektet skal være korrekt. Men også ha i tankene at dette er laget for å selge eiendommen, slik at det blir et slags glansbilde av produktet.

 

Muligens noe mer dempet er den takst som følger prospektet. Her har en takstmann gitt sitt syn på eiendommens kvaliteter. Samt kommer med et forslag til eiendommens verdi i det åpne marked. Takstens mål er selvsagt å være helt riktig, men også takstmenn kan ta feil.

 

Selger gir også en egenerklæring, der viktige opplysninger om eiendommen kan finnes.

 

Samlet kan prospekt og takst gi et helt dekkende bilde av den eiendom du kjøper, eller bildet kan være misvisende.

 

Derfor er mye av detektivarbeidet overlatt til deg som selv går på visning. Men ikke alle – og langt fra meg selv – er i stand til å avsløre de kvaliteter eiendommen har. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ser sopp eller midd. Ikke vet jeg helt om et baderom er forskriftsmessig eller ikke, bare ved å titte inn. Heller ikke har jeg takstmannens nese for å lukte fukt – som ikke skal være der.

 

Noen ville derfor utstyrt seg med egen takstmann som man tok med seg på visninger. Om ikke på alle visninger, så i hvert fall på eiendom du er på nippet til å kjøpe. Uansett er det greit å ha med noen som kan mer om fast eiendom, enn det f. eks. vi folk flest kan.

 

Har du først kjøpt eiendommen, blir det vanskeligere.

Mangler ved fast eiendom

Luksusfelle og inkasso

Luksusfellen

Luksusfellen

Jeg har sett på TV. Et program som handler om overforbruk og folk som har kjørt seg fast økonomisk. Det er liksom ikke det man trenger i en tid der selv USA dirrer og sender økonomiske skjelv ut gjennom verden. Men det er nettopp nå slike programmer får en nærmest grufull aktualitet.

Da er det min oppgave å vurdere hvilke rettslige følger det gir at man setter over styr sin økonomi.

Hvis jeg skal begynne i andre enden, er det personlig konkurs som er den harde realitet. Som betyr i enkelhet at man blir fratatt alle verdier og at det fordeles til dine kreditorer det som var å hente.

Men før den tid er det mer hverdagens økonomiske trykk som melder seg.

Et tema er inkasso. Inkasso kommer etter at kreditor selv har gitt opp å få betaling fra deg. Inkasso er lovregulert, og gir den som krever inn – inkassator – rett til å kreve gebyr etter faste satser.

Inkasso er i seg selv kostbart. Det er en side av det. En annen side er at du dersom du ikke straks betaler krav som er gått til inkasso, kan få betalingsanmerkning. Hvilket betyr at du får vansker med å få lån senere.

Inkasso er altså en plage ved gjeld du skylder. Dersom betaling ikke finner sted, kan gjerne kravet havne for retten. Det er rett og slett fordi kreditor trenger dom for å kreve dekning hos deg ved tvang.

Enkelt forklart må kreditor ha dom mot deg – hvis du ikke betaler. Bare da kan kreditor tvinge frem et salg av din bolig, slik at du kan få gjort opp for deg.

Forliksrådet er den plassen veldig mange krav havner. Når jeg av og til er innom der, ser jeg at mange krav som får dom er helt meningsløse småposter – gjerne en telefonregning for en ungdom som ikke klarte utgiftene til mobilen.

Små krav kan velte stort lass. En gang var jeg med på å tvangsselge en eiendom fordi eieren ikke hadde betalt en blomsterbukett. Regningen gikk til inkasso. Det kom dom og en dag gikk leiligheten på tvang. Sånn er også livet.

Rettslig sett er veien til dekning dramatisk. Blir ikke et krav gjort opp på vanlig måte – blir det både dyrt og farlig. Masse gebyrer og renter legges på toppen av et krav, og du risikerer at ubetydelige krav setter på fot både deg og din økonomi.

Luksusfellen, heter programmet. Ja, med en TV tilnærming kan det kalles så. I virkeligheten er det et rettslig kaos man kastes ut i om betaling av krav ikke skjer.

Det er nå jeg frykter hva som er på gang i økonomien vår. Renteoppgang meldes støtt. Det er uro. Går vi nå i møte en tid der folk må ta grep i økonomien sin?

Ta gjerne kontakt med saker eller tema du vil ha belyst. Jeg gir deg gjerne et kort råd på e post.

 

Eierskap i fast eiendom

Litt om eierskap i eiendom

 

Jeg lurer på hvordan det var den gang verden ble til. Ingen visste vel den gang hvem som eiet hva av fast eiendom. For alt jeg vet var det ikke så viktig. Tanken om å eie er sikkert sånn sett av nyere dato. I Norge er den private eiendomsrett alment akseptert, men vi skal ikke lenger enn til vår tidligere nabo, Sovjetunionen, for å se for oss et system der den private eiendomsrett knapt noen plass hadde.

 

Om vi ser oss rundt, er det vel lite areal vi kan se som ikke er under eie av noen bestemt. Rett nok har våre lovgivere gitt oss mange friarealer og for den slags skyld nasjonalparker, men under eie er landet rundt oss uansett.

 

En viktig vei til å bli eier er ved kjøp og salg. Da tenker vi oss at noen eier eiendommen fra før, så selger du den videre til ny eier. Partene står fritt til å avtale pris, og det er i stor grad frihet til å omsette som man vil.

 

En annen vei til eierskap er hevd. Dette fanger opp landområder som en eier ikke bruker, på den måten at en hevder over et minstemål av tid er alene om å bruke arealet. Har han brukt det lenge nok uvitende om at andre eiet det, kan han overta eiendomsretten etter at en viss tid er gått.

 

Hevd er mindre praktisk enn kjøp og salg, men bevares – det finnes som en vei til å bli eier.

 

Ekspropriasjon er en annen vei til å bli eier. Det betyr å overta ved tvang areal mot vederlag til eier. Som du kanskje har sett er det på gang industriutbygging på Askøy, der det snakkes mye om at kommunen skal ekspropriere land fra eiere som ikke selger velvillig. Det finnes en ekspropriasjonslov som regulerer dette. Grunnloven er også på banen, og sier at du skal ha full erstatning når det eksproprieres fra deg.

 

En annen og kanskje mer praktisk vei til å bli eier av fast eiendom, er ved arv. Som enkelt betyr at du ved slektskap eller testament, overtar eiendom etter en avdød. Noen eiendommer har gått i arv i mange generasjoner, og det er sånn sett en veldig familietilknyttet overgangsform.

 

Den siste, og absolutt minst aktuell måten å bli eier på – er ved okkupasjon. Da tenker jeg ikke på hærkamp og sånn som i krig, men at man overtar herreløse områder. Jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt praktisk i Norge, der områdene er under privat eller offentlig eie.

 

Okkupasjon kan tenkes i langt mer fjerntliggende strøk, som f. eks. de områder Norge har tatt til seg på Sydpolen. På tredvetallet gav også Norge seg i gang med det som kunne ligne på en okkupasjon av Grønland, men den gang anerkjente folkeretten kun dansk suverenitet på Grønland.

 

Eierskap er muligens mer et praktisk problem, enn akkurat det å gruble over hvordan man blir eier. Men for den som ønsker å gå bakom fasaden, er det spennende tanker. For meg gir også adgangen til det å eie eiendom, noen signaler om det politiske systemet vi lever under.

 

Litt om eierskap i eiendom

Krøll i kontrakter

Forebygge krøll i kontrakter

 

Advokatvirket utfordrer hver dag. Mye å gjøre og mange hyggelige mennesker å møte. Flere av dere lesere har kontaktet meg både med oppdrag eller enkle spørsmål. Det har vært hyggelig. Med tolv års bekjentskap gjennom denne spalten, har vi blitt godt kjente.

 

Du må gjerne ta opp rettslige tema med meg, eller komme med et helt oppdrag. Ved en enkel e post kan jeg svare på det du lurer på. Så ser vi hvor det måtte bære.

 

Jeg underviser en del i juridiske fag. Det er utviklende. Kontakten med fagets nye og gamle sider gir spenning. Man får fulgt med, og husker at faget er i bevegelse. Vi må ikke stivne i gamle former.

 

Et av de tema jeg har jobbet med den siste tiden, er kontraktstolkning. Det handler om det å lese kontrakter. Enkelt sagt der to parter er uenige om hvordan avtaler skal forstås. Det kan være du har en avtale med en håndverker, og spør deg hva som skal gjøres. Eller der du har kjøpt en vare, og spør deg hva som skal leveres.

 

I en ideell verden skal det ikke være noe problem å tolke avtaler. Fordi man ved å forme ordene helt klart, bare kan ha en mening for avtalen. Det er ikke rom for uenighet. Men slik er det ikke.

 

Et eksempel kan være om jeg skal levere deg et «nøkkelferdig» hus. Hva ligger i dette, si nå at vi ikke har vært så nøye med å definere hva jeg skal levere. Det skal være et hus etter en gitt tegning. Men hva skal høre med?

 

Eller du kjøper en malerkost på butikken. Den kan du male med. Altså bruke kosten til å føre maling på en flate. Men er det lovet at du skal få et pent resultat? Eller er det slik at noen koster gir penere resultat enn andre?

 

Det å tolke kontrakter kan bestå i å tolke det som ikke er sagt direkte. Altså spørre seg hva er en malerkost. Uten at det er direkte beskrevet i avtalen. Eller tolke et begrep som «nøkkelferdig».

 

Verden er ikke perfekt. Kontrakter er uklare. Vi tegner ikke alltid ned hva vi forventer oss. Kjøper du et par vinterdekk er det rimelig å forvente at de kan brukes på snø, men noen dekk er bedre til dette enn andre. Vi skriver det ikke ned, har ikke ord å tolke. Andre kontrakter er vi flittige med, og nedtegner alle våre tanker – store og små.

 

Min jobb består dessverre mer i å rydde opp i uklare kontrakter, enn i forkant å lage tydelige kontrakter. Jeg vil heller forebygge ved å hjelpe deg å tegne ned i avtalen det man ønsker. Så er du spart for en slitsom konflikt, den dag partene er uenige om hva de forsto ut fra avtalen.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne slippe alle disse konfliktene på jobb. Det er min jobb, og jeg tar utfordringen. Men jeg vil gjerne heller hjelpe deg å lage gode avtaler. Det kan være kjøpsavtaler, samlivsavtaler, rettigheter over fast eiendom og mye mer. Alt som kan avtales kan skrives ned på et papir. Et riktig ordvalg er det samme som å spare seg for konflikter i ettertid. Ingen ord, uriktige ord eller sparsomme ord – betyr mulig strid.

Kontrakt og krøll